– Første gangen jeg forsket på kjønnsbalansen blant de som ble intervjuet og skrevet saker om i medier var mellom 1989 og 1990. Undersøkelsen ble publisert i 1991. Den gangen fant jeg en mye dårligere kjønnsrepresentasjon enn i dag, det er klart, sier Eide.
Det er ikke en balansert representativitet i dag heller, selv om kvinner intervjues oftere. Det er flere kvinnelige journalister og flere kvinnelige redaksjonssjefer i de største mediehusene, men Eide påpeker at dette ikke har noen automatisk effekt på kjønnsbalansen blant kildene.
– Jeg tror mange jobber aktivt med å få en balansert representasjon av kjønn i mediene, men det er ikke systematisk nok.
Kjønnsfordelingen er også ulik i ulike typer medier.
– I en norsk undersøkelse som inngår i Global Media Monitoring Project (GMMP) (waccglobal.org), var 60 prosent av alle TV-kilder menn. Altså er 40 prosent kvinner. Det er igjen langt bedre enn aviser som har 28 prosent kvinnelige kilder, mens radioundersøkelsen viste 36 prosent kvinner. Denne undersøkelsen må tas med forbehold, siden den er basert på nyhetsoppslag over én utvalgt dag. Men mye tyder på at det går sakte framover.
Kvinner seksualiseres
I tillegg til at menn oftere intervjues i nyhetssaker, presenteres også kjønnene ulikt.
– Det er visse tendenser i journalistikken til at man er mer opptatt av kvinners utseende, som hva de har på seg. Jan Thomas blir for eksempel oftest bedt om å vurdere damekjoler, ikke dresser menn har på seg, sier Eide.
Både kvinnelige og mannlige journalister mottar hets og trusler, men også dette foregår ulikt.
– Ifølge undersøkelsen til kollega Aina Landsverk Hagen ser det ut som mannlige og kvinnelige journalister opplever like mye hets som mennene. Men hetsen mot kvinner er mer seksualisert, forteller Eide.
Elisabeth Eide er nå professor emerita etter å ha jobbet en årrekke med å utdanne journalister og forsker på kjønn og medier. Foto: Pål Arne Kvalnes
Kvinner blir også i større grad enn menn koblet til familieliv og omsorg, mener Eide.
– "Trebarnsmor blir minister" er mer sannsynlig å lese enn "trebarnsfar", sier hun.
Hun kaller dette et omsorgsvinkling og har sett dette gjenta seg siden hun begynte å forske på kjønn og medier, om enn i mindre grad enn før.
– Privatlivet og familieliv blir gjerne tatt opp av journalistene som en større del av kvinners identitet enn hva vi finner hos menn, sier Eide.
– Menn er mer frikoblet fra det private, selv om vi nå ser at noen menn også blir spurt mer om familie og omsorg.
Men Eide syntes ikke Norge er så ille når man sammenligner med andre land.
– Mediene i Norge er flinkere til å unngå kjønnsstereotypier og flinkere til jevn kjønnsrepresentasjon enn en rekke land på kloden. Det er ikke for ingenting at Norge blir kåret til et av verdens mest likestilte land, sier Eide.
Går "ut på dato" som intervjuobjekter
– Det finnes en generell holdning til eldre i mediene som går på tvers av kjønn, der man er mer opptatt av meningene og ytringene til de yngre enn de eldre, sier Eide.
Eide viser til en undersøkelse som viser at eldre kvinner rammes hardere av underrepresentasjon enn menn.
– En tidligere nordisk undersøkelse viste at forholdet mellom kvinner og menn over 60 år var langt skjevere når det gjaldt opptreden i TV-ruten enn man så i ungdomsgrupper. Blant ungdommen var det jevnere kjønnsfordeling, sier Eide.
– Tidligere forskning viser altså at damer går fortere «ut på dato» som intervjuobjekter, sier hun.
Kvinner stiller sjeldnere opp som kilder om de ikke er 100 prosent sikre på temaet. Det skjer ikke like ofte med menn.– Elisabeth Eide
Eide påpeker at folk over 80 år nesten ikke er å finne i media i dag, uavhengig av kjønn.
– GMMP-undersøkelsen indikerer dette. Blant de over 80 år er det få, men spesielt få kvinner, ser det ut som.
Eide tror også at det dreier seg om en desperat kamp mellom nyhetsmediene om ungdomsoppmerksomheten.
– Alle vil kjempe for de nye digitale abonnentene. Så der kan det være noen kommersielle pådrivere. Det er en hypotese jeg har, sier Eide.
Sier sjelden ja til å stille
Eide er intervjuet om kjønnsrepresentasjon i mediene på NRK (nrk.no). Journalistene ønsket å snakke med tilfeldige på gata om temaet. 5 av 5 menn de spurte om å stille opp til saken takket ja. For å få 5 kvinner til å stille opp måtte journalistene spørre 15 kvinner.
– Det er noen hindre å komme over for å øke kvinners deltakelse i media: Kulturer i redaksjonene, toppstyrte virksomheter, næringsliv med menn i toppen, gamle kildelister med etablerte mannlige eksperter og kvinners vegring for å stille opp, sier Eide.
Eide tror menn tar lettere på å uttale seg om saker utover eget kompetansefelt.
– Kvinner stiller sjeldnere opp som kilder om de ikke er 100 prosent sikre på temaet. Det skjer ikke like ofte med menn, tror hun.
Kontakt
Videre lesing
- Elisabeth Eide er tilknyttet forskningsgruppen JMIC, Journalism & Media International Center (jmic.uni.oslomet.no).
- Webinaret lanserte siste nummer av tidsskriftet Journalism Education, som handler om kjønn og journalistutdanning. Tidsskriftet er tilgjengelig på Journalism-education.org.
