Aprilsnarr - bare i gamle da’r? Før var mediene fulle av aprilspøker 1. april. Nå er det stort sett bare mindre medier som fortsatt lurer leserne. Hva skjedde?
– De digitale medienes utvikling med problematisk spredning av desinformasjon og hat, gjør at aprilspøken er mye vanskeligere i dag enn for bare noen tiår siden, sier professor Kristin Skare Orgeret ved Institutt for journalistikk og mediefag på OsloMet.
Spredningen av falske nyheter
Når vi lever i en verden der mange forsøker å undergrave medienes tillit og troverdighet, er ikke mediene like villige til å lure leserne sine lenger, forteller hun.
I tillegg risikerer mediene fort at spøken lever sitt eget liv i kommentarfeltene og på sosiale medier. Før kunne morgenavisene lett servere en artig aprilspøk, som bare levde til avisen forsvant i søpla dagen etter.
– Nå spres nyheter videre uten kontekst. Det fungerer ikke å stoppe spredningen i sosiale medier ved å si «aprilsnarr!», sier Orgeret.
Medieprofessor Kristin Skare Orgeret ved OsloMet. Foto: Sonja Balci / OsloMet
Et eksempel på dette er aprilspøken til Drammens Tidende i 2008. Lederen i Drammen innvandrerråd var med på spøken og ba om at alkoholserveringen i en av bygatene ble stengt på fredager av hensyn til muslimenes fredagsbønn.
Aprilsnarren førte til grov rasisme og muslimhets i kommentarfeltet på Drammens Tidenes nettsider.
Vanskeligere å finne felles humor
Det er ikke bare spredningen i sosiale medier som gjør at aprilspøken i mediene er i ferd med å bli avleggs. Før hørte og leste alle de samme nyhetene, nyhetene kom på bestemte tider og agendaen ble styrt av noen få.
Vi trenger satiren. Den kan ofte si noe om makt og strukturer vi ikke ser, og hjelpe oss med å se ting på en annen måte.– Medieprofessor Kristin Skare Orgeret
– I dag er imidlertid offentligheten splittet opp i mange deloffentligheter, og vi har en mindre homogen befolkning. Da kan det være vanskeligere å finne en felles humor, sier Orgeret.
Dermed sliter mediene med å finne spøker som mange synes er morsomme.
– Det er lett å være litt nostalgisk: det er nok vanskeligere å spøke i dag. Noen vil påstå at mange blir for lett krenket og at det «ikke er lov å spøke med noe» lenger, men det er helt klart også positive sider ved det. Agendaen styres ikke lenger utelukkende av middelaldrende, hvite menn i noen bestemte nettverk, sier professoren.
– Vi trenger satiren
Samtidig håper hun at satiren overlever.
– Det er vanskelig å nå hele Norges befolkning, men vi trenger satiren. Den kan ofte si noe om makt og strukturer vi ikke ser, og hjelpe oss med å se ting på en annen måte. Den kan også fungere som en ventil for å få ut frustrasjon.
Og selv om aprilspøken dør ut i mediene, kan den leve videre folk imellom.
– Når politiske ledere åpenlyst lyver og kaller det de ikke liker for fake news, blir det vanskeligere å spøke med politikk, men kanskje det blir mer familiehumor, kollegahumor og vennehumor på 1. april? spør Skare Orgeret.
Kjent aprilspøk hadde ikke fungert i dag
Hva er så den mest kjente aprilspøken i norske medier?
Mange husker nok Aftenpostens aprilspøk fra 1. april 1950. Aftenposten klarte å lure mange i Oslo til å stille seg i kø, da avisen skrev at Vinmonopolet hadde gått tom for flasker. De som møtte opp med bøtter, skulle få kjøpe inntil fem liter avgiftsfri vin svært billig. Snart stod det en kø med folk med bøtter utenfor Vinmonopolets tapperi på Hasle.
Mens mange gikk på limpinnen i 1950, tror ikke Orgeret denne spøken hadde fungert i dag.
– Den hadde blitt avslørt med én gang i sosiale medier. I tillegg er det mange som ikke hadde fått den med seg, sier hun.
