Hvilke konsekvenser har omleggingen av verneplikten for unges utenforskap?

– Det var på mange måter et eksperiment det Norge gjorde da vi endret rekrutteringen til førstegangstjenesten. Hvilke konsekvenser dette kan ha hatt for utenforskap blant unge menn vet vi ikke, sier Kjetil Frøyland. 

Tidligere hadde unge menn obligatorisk førstegangstjeneste. Fra 2015 har det vært verneplikt for både kvinner og menn i Norge, noe som har gjort at forsvaret i større grad kan velge ut de som er best egnet og motiverte til tjeneste. 

– Det var nok mange grunner for å endre måten det ble rekruttert til forsvaret på. Men for en del gruppen av unge menn som trengte inkludering i arbeidslivet mest, kan omleggingen ha virket uheldig. Den gruppen kommer neppe inn der i dag, sier Frøyland. 

Ga unge struktur

– Menn som hadde obligatorisk allmenn verneplikt tidligere, fikk struktur og stramme grenser. De lærte og erfarte masse med relevans for det å mestre og stå i et arbeid, sier Frøyland. 

Frøyland har ikke forsket på Forsvaret selv, men mener forsvaret har fungert som en arena for læring og arbeidstrening som nå er borte for noen av dem som kanskje trengte det mest. 

– Forsvaret er en rekrutteringsbrønn

– Forsvaret benytter førstegangstjenesten som rekrutteringsbrønn til videre tjeneste. Soldatene blir kjent med en arbeidsgiver og får mulighet til å vise seg frem, sier sjefsforsker i Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Torbjørn Hanson.

Hanson mener at ungdommen i førstegangstjeneste setter pris på at det settes krav til dem.

– Samtidig er personellet nokså strengt selektert, for eksempel på fysikk og helse, noe som kan ekskludere mange av dem som kanskje har behov for inkludering, sier han.

Økes antallet inne til tjeneste vil flere umotiverte tjenestegjøre

Forsker Torbjørn Hanson påpeker at det ikke enkelt å øke antallet som tas inn til førstegangstjeneste for å forhindre unges utenforskap. 

– Hvis antallet inne til tjeneste økes, vil flere umotiverte tjenestegjøre og trivselen antagelig reduseres, sier han. 

Hanson mener soldatene må oppleve tjenesten som meningsfylt.

– Hvis det samtidig er utfordrende å gi meningsfulle oppgaver til en økt soldatmasse, kan tjenesten representere en arena for ekskludering og demotivasjon, sammenlignet med alternativet, altså et sivilt liv. Det sivile livet settes på vent og erstattes med et opplevd meningsløst alternativ, sier han. 

Inkludering betyr ikke én løsning for alle unge

Kjetil Frøyland har forsket på tiltak for å hjelpe unge utenfor arbeid og utdanning. Han kan slå fast at denne gruppen er for variert til at en kan snakke om ett tiltak alene som vil fungere for alle.

Kjetil Frøyland har forsket på ungt utenforskap, med søkelys på utsatt ungdom. Foto: Eivind Røhne

Tett oppfølging fungerer

– Når kommuner i Norge skal jobbe med utenforskap så møter de ofte en veldig sammensatt gruppe av unge mennesker. Men typiske tiltak som forskning viser fungerer for noen av de mest utsatte, handler ofte om individuell tilpasset oppfølging, sier Frøyland. 

Frøyland sikter til tiltak som Supported Employment/IPS (Individual Placement and Support), der unge får skreddersydd og individuell oppfølging. 

Færre ufaglærte jobber kan gi mer utenforskap

Tidligere var det bedre tilgang på ufaglærte jobber i Norge. Det mener Frøyland kan være noe av grunnen til at utenforskap blant unge øker. 

– Tidligere tok industrien inn mange unge uten utdanning. De fikk opplæring og jobber. Så har det senere blitt mye konkurranse fra arbeidskraft fra utlandet ved disse jobbene, samtidig som teknologiutviklingen har gjort at mange av de “enklere” jobbene i dag er borte, sier han. 

Oslo kommune og flere andre kommuner finansierer i dag sommerjobber til unge. 

– Det var det ikke like stort behov for slik “subsidiering” fra det offentlige for 30-40 år siden, mener Frøyland. 

Den gangen var nok tilgangen til sommervikariater betalt av arbeidsgiver større. 

– Nå er det vanskeligere å få den første arbeidserfaringen for de unge gjennom blant annet sommerjobber. Noe av grunnen til dette kan også være at det har blitt strengere regler for å få ansatt unge under 18 år, sier han. 

Erstattet av en robot

Mange arbeidsoppgaver er også automatiserte. 

– Det er for eksempel ingen mennesker som tar imot bompenger lengre. Roboter klipper gress. Jeg klippet selv plener i en av mine første sommerjobber da jeg var yngre, forteller Frøyland. 

Frøyland peker samtidig på et paradoks ved at mange bedrifter i dag mangler arbeidskraft. 

– Store bedrifter mangler lærlinger og fagarbeidere. Dette har ført til at en del arbeidsgivere selv tar ansvar og henter inn arbeidstakere som de lærer opp i sin egen virksomhet, sier Frøyland. 

Hva er NAVs ansvar? 

Det er naturlig å tenke at NAV er den instansen i Norge som har ansvaret for å inkludere unge utenfor arbeid og utdanning. Men mange unge trenger tett individuell oppfølging over lang tid.

– Og det har ikke alltid NAV kapasitet til å gi, selv om  de i de senere år har innført tiltak som Supported Employment. Der har jobbspesialister mindre porteføljer og bedre mulighet til å yte tilstrekkelig oppfølging. Men skal inkluderingsarbeidet blant de unge lykkes over tid må også mye av oppfølgingen skje ute i virksomhetene, sier Frøyland. 

Han mener det er et stort potensial for å få inkludert mange unge ved at NAV støtter virksomheter i deres arbeid med de unge. 

– Både NAV og bedriftene som ansetter unge trenger kompetanse på inkludering, særlig når det kommer til unge med ekstra utfordringer, sier Frøyland. 

Innførte «ungdomslos» i Lindesnes

Frøyland har sammen med kollegaer fulgt et prosjekt i Lindesnes kalt «Lindesneslosen». Losen hjelper ungdom bosatt i Lindesnesregionen som har droppet ut av jobb eller utdanning, eller som står i fare for å gjøre det.

– Losen er en del av elevtjenesten på den videregående skolen i Lindesnes. Losen er på en måte like naturlig å oppsøke som helsesøster, sier Frøyland.

De som jobber som ungdomslos følger enkeltelever tett, både på skolen, inn i arbeid og i enkelte tilfeller på fritiden. 

– De bygger en relasjoner til enkeltelever og følger dem opp. Losen hjelper unge som ikke har lykkes i den skolen å mestre og få arbeidserfaring i en bedrift og får oppfølging der. 

De som jobber som ungdomslos har ofte erfaring fra pedagogikk, sosialt arbeid, arbeid med rus eller psykisk helse. 

– De elevene som har fått los, har fått ganske mye god hjelp i dette prosjektet. Og selv om ikke alle de unge i ble værende i arbeidslivet fikk de positive erfaringer, arbeidserfaring og en opplevelse av mestring de kan ta med seg videre og som øker sjansen for at de ser seg selv som framtidig arbeidstaker. 

Les mer

• Kjetil Frøyland (2024): Inclusion of vulnerable youth in school or work – How can individually tailored professional support contribute? (sciencedirect.com)
• Kjetil Frøyland (2020): Arbeidsinkludering av utsatt ungdom – hva slags utfordring er det? (idunn.no)