Arbeidsrettet rehabilitering hjelper sykmeldte tilbake i jobb

Arbeidsrettet rehabilitering er i dagens velferdssystem viktig for å forebygge og forhindre frafall fra arbeidslivet.

Den mest intensive varianten, døgnbasert arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, medvirker til økt arbeidsdeltakelse blant langtidssykmeldte (sjweh.fi) og er samfunnsøkonomisk lønnsomt (springer.com).

Men hvordan utøves denne tjenesten? Det er det færre som vet.

Noen har en oppfattelse av at et døgnopphold på en rehabiliteringsinstitusjon er et rekreasjonsopphold og en mulighet for å slippe unna «maset på jobben».

Slike feiloppfattelser kan medvirke til å nedprioritere samfunnsressurser til dette fagfeltet, som har seriøse aktører og er fundert i både forskningsbasert og praksisbasert kunnskap – et fagfelt som i høyere grad enn mange andre helsetjenester bygger på et sterkt tverrfaglig tjenestetilbud, og som strekker seg inn i så vel helse- og arbeids- som utdanningssektoren.

Arbeidsrettet rehabilitering er sammensatt av en rekke intervensjoner

Et typisk arbeidsrettet rehabiliteringsprogram inneholder en rekke intervensjoner: samtaler med fagpersonene i et tverrfaglig team, eventuelle undersøkelser og tester, regelmessig fysisk aktivitet, undervisninger, kontakt med arbeidsgiver med tanke på eventuelle tilrettelegginger, orientering mot arbeidsmarkedet for personer som ikke er i et ansettelsesforhold.

De fleste døgn- og dagtilbudene foregår i en kombinasjon av aktiviteter i gruppe og oppfølging individuelt.

Gruppesettingen blir for mange en trygg arena å øve i – øve på å bli kjent med egne reaksjonsmønstre, øve på å sette grenser, øve på nye måter å forholde seg til andre mennesker på. Mange opplever gruppesettingen som støttende i prosessen tilbake til eller inn i arbeid.

I de fleste arbeidsrettede rehabiliteringstilbud inngår det å lage plan for arbeidsdeltakelse. Dette er en plan som inneholder konkrete tiltak for hvordan den enkelte skal komme tilbake/inn i arbeid, og et tidfestet mål for arbeidsdeltakelsen.

Det er den enkelte deltaker selv som utarbeider planen, under veiledning av det tverrfaglige teamet. For dem som har arbeidsforhold, involveres ofte arbeidsgiver i denne prosessen.

Arbeidsrettet rehabilitering krever god samhandling mellom instanser og sektorer

Ved døgntilbud bor deltakeren på rehabiliteringsstedet i tiden rehabiliteringen pågår, og ved dagtilbud bor man hjemme, men møter opp til hyppige konsultasjoner.

Et rehabiliteringsforløp varer gjerne i tre til fire uker eller lenger.

Spesialisthelsetjenesten tilbyr døgn- og dagbasert arbeidsrettet rehabilitering ved private institusjoner, regulert og finansiert gjennom avtaler med de regionale helseforetakene. Nav har også avtaler med private aktører om levering av arbeidsrettet rehabilitering. Dette er primært dagbaserte tilbud.

Fagfeltet er sammensatt og bruker kunnskap fra flere områder som helse, arbeidsliv, psykologi, friluftsliv, og fysisk aktivitet. For at de forskjellige fagområdene skal jobbe effektivt sammen i én tjeneste, er det helt nødvendig med samarbeid på tvers.

Det er nettopp dette samarbeidet som bygger det fagfeltet som arbeidsrettet rehabilitering er.

Ny bok gir teoretisk innføring og praktisk veiledning

Det eksisterer i dag ingen definert utdanning innenfor faget eller autoritativ instans på fagfeltet.

Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering har derfor nå skrevet boka «Arbeidsrettet rehabilitering – en vei mot deltakelse» (arbeidoghelse.no), utgitt på Fagbokforlaget.

Boka gir både en teoretisk innføring i faget og fagfeltet, og er en praksisnær håndbok for fagutøvelsen. En rekke forfattere har bidratt med kapitler fra sine spesialområder. Boka gir et eksempel på hvordan et arbeidsrettet rehabiliteringsprogram kan se ut i praksis, hva programmet bør inneholde, og hvordan de ulike intervensjonene kan gjennomføres.

Tjenestetilbudet må styrkes og utvikles

Arbeidsdeltakelse gir livet mening, bidrar til identitet, og gir både personlig og samfunnsmessig økonomisk trygghet. Et godt liv henger sammen med et godt arbeidsliv. Derfor gir det mening at både helsevesen og Nav tilbyr arbeidsrettet rehabilitering.

Uansett hvor tjenesten imidlertid tilbys, vil arbeidsrettet rehabilitering alltid kreve god samhandling mellom flere instanser og sektorer.

Arbeidsrettet rehabilitering er ikke en «ferie fra jobb». Det er en dyptgripende og forskningsbasert innsats fra ulike fagdisipliner og personen selv som mottar arbeidsrettet rehabilitering for å styrke personens arbeidsfunksjon.

Jobben for å fremme, styrke og utvikle dette tjenestetilbudet må fortsette.