Høyt sykefravær – hva er problemet?

Det norske sykefraværet er svært høyt sammenlignet med andre land. Det er naturlig at det vekker oppsikt både hjemme og ute. Men før vi lar reformiveren få fritt utløp, kan det være lurt å ta et skritt tilbake og ta inn over seg det større bildet.

«Har Norge verdens høyeste sykefravær på grunn av IA-avtalene?» spurte professor Arnstein Mykletun i en kronikk i Aftenposten. Han argumenterer for at dagens sykelønnsordning er en «utenforskapsfelle» som trekker arbeidstagere ut av arbeidslivet.

Derfor har vi mer «utenforskap» enn vi ville hatt med en annen sykelønnsordning. I tillegg mener han at denne utstøtingen fra arbeidslivet er blitt forverret over tid fordi «terskelen for sykmelding er blitt lav».

Det er lett å dele disse bekymringene. Men stemmer at vi har et «utenforskap»-problem i Norge?

Sykefravær og å mangle jobb er ikke nødvendigvis «utenforskap»

Først en viktig avklaring. Mykletun bruker «utenforskap» og det å være utenfor arbeidslivet om hverandre. Det er misvisende og ikke egnet til en opplyst debatt.

Det er for eksempel fullt mulig å være utenfor arbeidslivet og motta trygd, men samtidig være «innenfor» mange sosiale fellesskap og i samfunnet i stort. Å motta trygd når inntektsevnen svikter, kan til og med bidra til slikt «innenforskap».

I det følgende holder vi oss til det som ser ut til å være Mykletuns hovedanliggende, nemlig problemer knyttet til å være utenfor arbeidslivet.

Sykelønnen bidrar ikke til at flere står utenfor arbeidslivet

Er andelen utenfor arbeidslivet virkelig større i Norge enn i andre land som har sykelønnsordninger mer i tråd med Mykletuns ønsker? Har utstøtingen fra arbeidslivet økt over tid i Norge?

For dem i alderen 20 til 64 år har andelen som ikke er i jobb, ligget på rundt 20 prosent i Norge fra 2000–2019. «Utenforskapet» som Mykletun er bekymret for, er altså oppsiktsvekkende stabilt, til tross for en aldrende befolkning, finanskrise og en sjenerøs sykelønn.

Dessuten har nesten alle andre europeiske land (langt) flere utenfor arbeidslivet enn Norge, til tross for at disse har helt andre sykelønnsordninger.

Andelen unge utenfor skole og arbeidsliv har ikke økt

OECD har sammenlignbare tall på unge (15-29 år) som hverken er i arbeid eller under utdanning. Igjen er det det samme bildet som tegner seg.

Norge har svært få utenfor sammenlignet med andre land, og utviklingen er i all hovedsak stabil. Dette står i motsetning til bildet mange har tegnet av økt «utenforskap» blant unge i mediene de siste ukene.

Andelen i befolkningen på helserelaterte ytelser har ikke økt

Men hva med de helserelaterte trygdeytelsene, det er muligens her økningen er tydeligst? Navs tall støtter heller ikke opp om forestillingen av at vi får stadig flere på trygd.

Når sykelønn, arbeidsavklaringspenger, de tidligere midlertidige helseytelsene og uføretrygd ses samlet, er utviklingen igjen påfallende stabil. Det er til og med en nedgang blant de eldste.

Langtidssykefraværet, tross en liten oppgang de siste årene, er også på omtrent samme nivå som før finanskrisen.

Høyt sykefravær – et problem?

Tallene vist her kan bidra til å korrigere bekymringen mange har for det norske «utenforskapet».

Andelen som ikke deltar i arbeidslivet, er lav sammenlignet med andre land, og relativt stabil. Andelen som mottar helserelaterte trygdeytelser, er også stabil.

Høyt sykefravær og mange på trygd sammenlignet med andre land står altså ikke i motsetning til lave og stabile andeler utenfor jobb og høy sysselsetting i Norge.

Dette er ingen gåte, men heller et tegn på at mange familier i Norge kan ha økonomisk trygghet og forutsigbarhet selv i vanskelige livssituasjoner.

Må likevel satse på arbeidsinkludering

Vi er enige i at arbeid oftest er et gode, både for den enkelte og for samfunnet. Og det er grunn til bekymring når unge og andre utenfor arbeidslivet opplever å være utestengt. Derfor bør det fortsatt være en sterk målsetting for politikken å gi flere muligheten til å delta i arbeidslivet.

De aller fleste ønsker å jobbe, men er samtidig opptatt av økonomisk trygghet.

Utfordringen til politikerne er å fjerne barrierer – økonomiske, praktiske og sosiale – for å gjøre det mulig å satse på jobb eller egen næring selv om man tidvis har sviktende helse. I tillegg trengs et arbeidsliv som tar inkludering på alvor og som ser verdien av varierte erfaringer og livssituasjoner på arbeidsplassene.

Kutt i sykelønnen vil kanskje gi en liten reduksjon i fraværet, men det er tvilsomt om det vil gi særlig flere i jobb.