Slik lærer studentene det nyeste om inneklima

Inneklimaet er viktig for helse, komfort og kostnader, og står sentralt i bachelor- og masterstudiene i energi og miljø i bygg på OsloMet.

Avgjørende er blant annet temperatur, luftfuktighet, partikler, bakterier og sopp i luften, lysstyrke, støy og utforming og innredning. Luftmengden og hvor mange som oppholder seg i rommet har også mye å si.

Smarte system for komfort og energisparing

WISE er et komplett system for regulering av inneklima, med et smart kontrollsystem og et brukergrensesnitt som skal være intuitivt og lett å bruke.

Swegon, en av de store leverandørene av inneklimaløsninger, har sponset dette til OsloMet.

Formålet er å justere inneklimaet til akkurat det nivået som trengs, slik at det ikke ventilerer, kjøler og varmer for mye, som koster mye energi, eller for lite, som reduserer komforten.

Det finnes for eksempel sensorer som registrerer om det er aktivitet i rommet, og kommuniserer trådløst med systemet.

Gir studentene oppdatert kompetanse

Alt er nå montert i ventilasjonsteknisk rom i Pilestredet 35, en lab der studentene gjør forsøk til sine oppgaver.

Å få bruke de mest aktuelle systemene og relativt nytt utstyr er svært viktig for at studentene skal få oppdatert kompetanse før de går ut i arbeidslivet.

Overingeniør Nils Ledermann og prosjektingeniør Heidi Marie Eide fra Swegon viser oss anlegget, og professor Peter Schild forklarer hva slags plass det får i undervisningen.

Behovsstyring med automatisk regulering

– Anlegget er behovsstyrt med trykkoptimering, og kan sørge for et godt inneklima med automatisk regulering, forteller Heidi Marie Eide.

– På master i energi og miljø i bygg underviser vi i ventilasjonsteknikk, og det er et komplisert emne å få innsikt i, forteller professor Peter Schild.

– Vi kan undervise med tegninger i fagbøker, men å komme hit til det ventilasjonstekniske rommet og få «hands on», oppleve hvordan det fungerer i virkeligheten, og prøve hvordan man kan stille inn et slikt system, er utrolig verdifullt.

God systemforståelse viktig

– Det er lett å gjøre feil når du skal ta i bruk et slikt anlegg. Du må ha god systemforståelse. Det er et av de viktigste læringsmålene vi har.

– Her er det for eksempel aktive tilluftsventiler. De kan justere luftmengde og temperatur, og måle CO2-konsentrasjonen i rommet. De styres av infrarøde detektorer, og hvis du kommer inn i rommet vil de merke at du er der.

Tilluftsventilene har en spesiell utforming slik at luftmengden reguleres automatisk samtidig som lufthastigheten ut av ventilen ikke skaper en ubehagelig trekkfølelse for dem som sitter i nærheten.

– Spesielt med denne løsningen, er at den har flere trykkfølere som måler trykk i kanalene. Hvis trykket blir for høyt, kan de forhindre at det blir feil trykk, og da kan vi unngå problem med støy, sier Peter Schild.

Et slikt system blir ofte brukt i store bygg. Med trådløs radiokommunikasjon slipper du kabelfeil som kan skape vansker, og det blir lettere å plassere de produktene som trengs, og oppgavene kan fordeles etter at produktene er montert. Og alle produktene kan kommunisere med hverandre.

Systemet har integrerte følere for bevegelse og temperatur. Hvis det er varmt, øker luftmengden for å kjøle. Det er også mulig å ha CO2-følere på veggene eller i noen av produktene, slik at systemet reguleres etter behov.

Det hender at brukerne har egne ønsker om temperatur, du kan da gi brukerne mulighet til å stille opp eller ned temperaturen etter eget ønske.

Bilde av Peter Schild i ventilteknisk rom. Tavle med kabler og brytere i bakgrunnen.

Den viktigste laboratorieoppgaven

Professor Mads Mysen forteller at den viktigste laboratorieoppgaven blir gjort på riggen i ventilasjonsteknisk rom. Her kan studentene slippe seg løs.

De kan for eksempel stille inn på temperatur og regulere luftmengde. Trykkoptimalisering er ikke mulig i og med at det er såpass få ventiler i det ventilasjonstekniske rommet.

– Vi har hatt en liten konkurranse på om vi kan gå ned i trykk, og få de riktige luftmengdene ut.

Modernisering av laben

Systemet fra Swegon er en betydelig modernisering og aktualisering av utstyret i ventilasjonsteknisk rom.

– Det var en tilsvarende rigg her tidligere, uten trådløs kommunikasjon. Nå har vi mer moderne utstyr med bedre grensesnitt, og mer tidsaktuelt for studentene som skal ut arbeidslivet etter studiene.

– Det blir kjempegøy å bruke denne riggen. Det er helt avgjørende at studentene får det inn i fingrene, og ser hvordan det virker.

Komplisert å forstå behovsstyrt ventilasjon

Behovsstyrt ventilasjon kan være komplisert å forstå.

– Behovsstyrt ventilasjon er dynamisk. Endrer du på en ting, så endrer du også mye annet. Noen kan ha problem med å forstå at det er dynamisk. At det forplanter seg, at en endring påvirker de andre parametrene.

– Hvis du endrer CO2 nivået, endrer du også luftmengden. Hvis du regulerer på et høyere CO2-nivå, trenger du mindre luft, da vil spjeldet lukke seg slik at du får mindre luft inn, sier Mads Mysen.

Alle nye kontorbygg, skoler og helsebygg har nå en form for behovsstyring. Med slike produkter får de mer kontroll på at de kan sikre seg et godt inneklima.

Bildet øverst i artikkelen viser Heidi Marie Eide og Kenneth Skriden fra Swegon, og Peter Geoffrey Schild og Nils Ledermann fra OsloMet, på plass i ventilteknisk rom i Pilestredet 35. Foto: Magdalena Emilie Vassbotn Hestholm.