Prototype i mikrobiologi-laben
Da vi snakket med studentene, hadde de laget den første prototypen i mikrobiologilaben på Institutt for bygg- og energiteknikk. Den ligner på en isoporplate, men er mye mer miljøvennlig.
– Isopor er jo veldig lite nedbrytbart. Det vi utvikler brytes ned i naturen på 30 dager, forteller Johar.
Det gjenstår imidlertid en del utvikling og forskning for at det skal være trygt å bruke dette som byggemateriale.
Blandingen av soppmycel og hamp plasseres i skapet som holder jevn temperatur over flere dager. Her ser viser Tawfeq fram produktet underveis i prosessen.
Isolasjon og bindemiddel
– Hvis alt stemmer med det vi har funnet ut, kan materialet kanskje brukes som isolasjonsmateriale, systemhimling i tak og gulv og etasjeskillere, sier Tawfeq.
Det kan tenkes at det også kan brukes som syntetisk trevirke, som kan erstatte det kunstige stoffet formaldehyd, som ofte brukes som bindemiddel.
Formaldehyd er skadelig for miljøet, krever veldig mye energi å produsere, og gir giftig gass ved brann.
Materialet studentene utvikler er enkelt å forme akkurat som de vil. De kan de kanskje til og med bruke det i møbelproduksjon.
Akustisk isolasjon er også svært aktuelt, det isolerer lyd veldig godt.
Sopp kan brukes til så mangt
Egenskapene til materialet kan variere veldig med ulike sopptyper, og typen næring soppen får.
Studentene nevner også helt andre områder der sopp blir brukt.
Sopp blir for eksempel brukt til å produsere et skinnlignende stoff til klær og sko.
Sopp brukes også i matbransjen, de lager baconerstatning av den, for eksempel.
Her har hamp og sopp blitt til prototype på byggemateriale. Foto: Olav-Johan Øye
Et sirkulært produkt
Materialer laget av sopp passer veldig godt som et sirkulert produkt. Maten som soppen får, kan for eksempel også være halm, som er biprodukt til hvete- og havreproduksjon.
Det kan også være andre typer stilker, som bomullsstilker, og det kan være avfall med cellulose.
For å produsere materialet har studentene soppmycel og hamp kuttet i små biter i et kar, og plasserer det i et skap som holder jevn temperatur over flere dager. Soppnettverket (mycel) er bindemiddel, og binder hampen (avfallet) sammen til en fast masse.
Så stoppes produksjonen, slik at soppen inaktiveres for ikke å vokse mer.
Materialet kan så brukes ulike steder, uten at soppen livner til og vokser igjen.
Kortreist materiale
– Hvor får dere tak i råvarene dere trenger til forsøk?
– Vi googler på nettet. Tanken er at det skal være mest mulig miljøvennlig og bærekraftig ved å bruke lokalt materiale med kort reisevei, sier Johar.
Selve prosessen krever kanskje 20 prosent av energien som trengs i produksjon av et lignende kunstig materiale, og gir kanskje 90 prosent mindre forurensning.
– Dette er jo et bachelorprosjekt som avsluttes til sommeren. Vil dere fortsette med dette etter bachelorgraden?
– Det er veldig spennende å jobbe med det nå, og videre planer er ikke klare enda. Hvis materialet blir bra, tror vi at vi kan finne støtte til å forske litt mer på det, sier Tawfeq.
– Vi har fått stor interesse for dette på instituttet, og interessen vokser.
Studentene er mye i mikrobiologilabben, det er der de gjør mye av jobben.
Gjennom forskjellige forsøk på mikroskopisk nivå prøver de å finne fram til en oppskrift som gir gode resultat.
– På energi og miljø i bygg får du kunnskaper til å lage løsninger som trengs på kort sikt, og som kan gjøre framtiden bedre i generasjoner etter oss, understreker Johar og Tawfeq. Foto: Olav-Johan Øye
God veiledning på OsloMet
– Vi har fått kjempegod veiledning, særlig fra høgskolelektor Bente Hellum. Hun har støttet oss, kanskje litt ut over det som er vanlig, sier Tawfeq.
De har også fått mye støtte fra andre studenter og ansatte på instituttet.
– Vi har fått litt kudos fordi vi har prøvd å tenke litt annerledes, og gjøre noe utenom det vanlige.
Har lært å tenke utenfor boksen
– På energi og miljø i bygg har vi lært å tenke utenfor boksen, og ta for oss utfordringer i byggebransjen, og se på hvordan vi kan løse dem, sier Johar.
– Da må vi være kreative og finne løsninger som er miljøvennlige, bærekraftige og ikke minst universelle.
– Det er kjempespennende og veldig gøy å prøve å tenke litt annerledes.
Tenk stort
De anbefaler andre å ta studiet.
– Hvis noen har bestemt seg for å studere energi og miljø i bygg, har dere noe råd å gi til dem?
– Tenk på litt større perspektiver. Her lærer vi å analysere i tiden vi lever i, og i miljøet rundt oss, sier Tawfeq.
– Hva kan vi erstatte, hva kan vi gjøre bedre, hvilke løsninger kan vi finne på et problem som allerede eksisterer? Hvordan er det vi kan gjøre energi og miljøproblemene mindre?
– Det er disse tankene som har drevet meg til å fortsette på energi og miljø i bygg.
Kunnskap for framtidens utfordringer
– På energi og miljø i bygg får du kunnskaper til å kunne være en del av en løsningene som trengs i nærmeste framtid, sier Johar.
– Mange blir skremt av teoretiske fag. Men hvis du har interesse for å skape løsninger, og evne til å tenke litt utenfor boksen og være litt kreativ, har du muligheten til å til å klare deg på mange felt.
– Om du velger energi og miljø i bygg, kan du med kunnskapen du får lage ordentlige løsninger som kan gjøre framtiden bedre for oss, og for generasjoner etter oss, sier Tawfeq.
Inkluderende og hyggelig studentmiljø
Koronakrisen har gjort det vanskelig for studentene å møtes de siste par årene, men nå kan de møtes oftere i et hyggelig og inkluderende studentmiljø.
– Når vi først møter hverandre så er alle som en hyggelige, sier Johar.
– Vi har også studentforeninger, blant annet foreningen Miljøet for oss på energi og miljø i bygg, som har tilrettelagt aktiviteter og sørget for at vi har fått litt av det sosiale i de vanskelige tidene med korona, sier Tawfeq.
På bildet øverst i artikkelen ser du Johar (til høyre) og Tawfeq i mikrobiologilaben, med hamp, sopp og prototype foran seg.
