Bibliotekarstudenter på bachelor står bak en skranke, smiler og ser på noe på en stor PC-skjerm.

Bibliotek- og informasjonsvitenskap

Bachelorprogram

Biblioteket er en møteplass for samtale, debatt, kultur- og kunnskapsformidling. Som bibliotekar er du både informasjonsarbeider, pedagog og kulturarbeider.

Opptakskrav og poeng

For å søke på dette programmet må du

Det kan være konkurranse om plassene. Ved forrige opptak

  • kom alle kvalifiserte søkere inn i ordinær kvote
  • kom alle kvalifiserte søkere inn i kvote for førstegangsvitnemål

Slik søker du

Du søker på Samordna opptak med studiekode 215 336.

  • 15. april: ordinær søknadsfrist
  • 1. mars: frist for enkelte søkere

Mer om å søke på bachelor.

Hva lærer du?

Det første året av studiet gir deg en grunnleggende innføring i bibliotekfaglige teorier, metoder og arbeidsmarked.

Noen sentrale temaer som introduseres er

  • formidling
  • litteratur- og mediehistorie
  • kultur- og kunnskapspolitikk
  • informasjonssøk
  • kildekritikk

Det første året inneholder også en femukers praksisperiode.

I det andre og tredje året kan du velge emner i eller på tvers av de to fordypningsområdene

  • kultur, litteratur og politikk
  • informasjonsteknologi, organisering og gjenfinning

Emner i kultur, litteratur og politikk har humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til formidling av kultur, med særskilt vekt på litteraturen.

Emner i informasjonsteknologi, organisering og gjenfinning berører ulike former for behandling, gjenfinning, vurdering og bruk av informasjon.

Dette inkluderer emner om metadata, klassifikasjon, databehandling og analyse, profesjonell søking samt bruker- og systeminteraksjon.

Det er ikke obligatorisk undervisning, men sentrale deler av pensum gjennomgås i undervisningen. Du må være til stede ved arbeid med, og fremføring av, flere av arbeidskravene. Studiet har enkelte progresjonskrav.

Se programplan på student.oslomet.no

Studiets oppbygging

Laster inn programplan, vennligst vent ...

Hvordan foregår undervisningen?

Undervisningen er variert og spenner fra

  • forelesninger
  • øvingsoppgaver
  • skrivekurs
  • studiebesøk
  • diskusjoner
  • prosjektarbeid
  • studentpresentasjoner
  • gruppearbeid
  • seminarer

Studiet er delt opp i emner som bygger på hverandre.

Egenstudier
55 %
Forelesning
25 %
Øvingstimer
15 %
Praksis
5 %

Praksis

Du har en femukers praksisperiode i andre semester av det første studieåret. Alle må gjennomføre praksisukene, selv om de kan vise til lang arbeidserfaring fra bibliotek.

Hva koster det?

Hva kan du jobbe som?

Med en bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap får du mange jobbmuligheter. Du kan blant annet jobbe i

  • bibliotek
  • arkiv
  • aviser
  • forlag
  • bokhandler
  • dokumentasjonsavdelinger i private og offentlige organisasjoner
  • annen type kunnskapsforvaltning og kulturformidling

Bachelorgraden lar deg også arbeide med utredning for fag- og forskningsmiljøer, kulturaktiviteter, veiledning av lærere og elever og med etablering av arkivrutiner i offentlige og private arkiver.

Utveksling

Du kan primært reise på utveksling i femte semester, men det er også muligheter til å gjøre det på andre tidspunkt.

Du finner informasjon om utvekslingsmulighetene for dette studiet på studentsidene

Videre studiemuligheter ved OsloMet

Spørsmål om utdanningen?

Har du spørsmål om utdanningen, kontakt oss gjennom vårt kontaktskjema.

Studenthistorier

Spesialbibliotekar Ida Rosenkilde holder i noen bøker inne i et bibliotek.
– Jeg tok en utdanning som gir meg fleksibilitet i arbeidslivet

En bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap ga Oda en utdanning der hun fikk jobbe med mennesker, teknologi og kultur.

Bibliotekar Anders Grønning siter foran en PC med et headset på hodet.
Spilleglad skolebibliotekar setter gaming på timeplanen

Anders Grønning tok bibliotekfag mens han selv drømte om å skrive bøker, men endte opp som spillformidler og leder i frivillig organisasjon.