Celine Pedersen

Kort om

Jeg er historiker med master fra Universitetet i Oslo (2020). Min masteroppgave var en historiografisk analyse av salongene og salongvertinnenes betydning for utviklingen av et revolusjonært språk, ideer om menneskerettigheter og offentlig opinion før, under og til dels etter den franske revolusjonen. Oppgaven reflekterer min interesse for kvinne og kjønnshistorie.

Fra august 2020 – oktober 2022 har jeg arbeidet i vitenskapelig engasjement ved Politihøgskolen. I forbindelse med Politihøgskolens 100 års jubileum har jeg blant annet arbeidet med antologien Kunnskap for et tryggere samfunn – norsk politiutdanning 1920-2020. Som eneforfatter skrev jeg et kapittel om de operative politifagenes utvikling i perioden 1920-2020. Sammen med sosiolog, Marie-Louise Damen, skrev jeg også et kapittel om politielever og politistudenter i samme periode. Mitt doktorgradsprosjekt ved Senter for profesjonsstudier søker svar på spørsmål som ble aktualisert gjennom arbeidet med sistnevnte kapittel.

Prosjektets problemstilling er todelt og vil for det første utforske hvilke argumenter som har blitt benyttet for å legitimere kvinners innpass i politiet. Det andre leddet av problemstillingen består i å undersøke hvilke grupper/aktører som har frontet disse argumentene. Studien er tenkt som en punktanalyse basert på tre viktige perioder for kvinners innpass i politiet: 1) fra etableringen av de første kvinnesaksforeningene på 1880-tallet til 1940, 2) fra Justisdepartementets vedtak om rekruttering av kvinner til politiet i 1958 til 1980, og 3) fra overgangen fra etatsskole til høgskole i 1992 til i dag. Kvinners innpass i politiet vil stå i fokus i dette prosjektet, men et sidesyn til andre opprinnelig mannsdominerte profesjoner vil gjøre det mulig å identifisere likheter og forskjeller på tvers av profesjonene.