Grunnutdanningen til profesjoner som for eksempel sykepleiere, lærere og sosialarbeidere utgjør tyngdepunktet ved OsloMet.
I år er det 30 år siden Høgskolen i Oslo (HiO) ble etablert, og 25 år siden Senter for profesjonsstudier (SPS) ble opprettet som del av en strategi for å profilere høyskolens status som «profesjonslærested».
Ved denne jubileumskonferansen har vi invitert ledende forskere, organisasjonsledere og politikere til å drøfte spørsmål som:
- Hva skiller profesjoner fra ordinære yrkesgrupper?
- Representerer profesjoner en måte å organisere utdanning og velferdstjenester på?
- Står profesjonene av og til i veien for løsningen av komplekse problemer?
Påmelding og program
Alle interesserte er velkommen til å delta, og det vil bli servert lunsj. Husk å melde deg på!
Se programmet for mer informasjon om konferansens tema.
Etter konferansen kan alle interesserte bli igjen i lokalet for å følge Grimen-forelesningen, med Lisa Herzog.
SPS arrangerer også et forskningssymposium neste dag om profesjonsforskningen fremtid, se arrangementets nettside for mer informasjon.
Program
- 09.00: Velkommen, senterleder Beate Elvebakk (SPS).
- 09.10: Kort presentasjon av konferansens tema og opplegg, Fredrik Thue (SPS)
- 09.20: «Profesjonene og velferdsstatens fremtid», Oddmund Hoel (Forsknings- og høyere utdanningsminister)
- 09.40: «Profesjonsteori som redskap for profesjonalisering og akademisering», Jan Messel (SPS)
- 10.00: Spørsmål/kommentarer fra salen
- 10.10: «Profesjonalisering som offensiv strategi: Politiets ambisjoner?» Nina Skarpenes (rektor, Politihøgskolen)
- 10.40: Kommentar, Sølvi Mausethagen (SPS og Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier)
- 10.50: Spørsmål/kommentarer fra salen
- 11.10: Kaffepause
- 11.30: «Profesjonsgrenser og tverrfaglighet i helsefeltet», Gro Jamtvedt (spesialrådgiver, Fakultet for helsevitenskap)
- 12.00: Kommentar, Ida Drange (SPS)
- 12.10: Spørsmål/kommentarer fra salen
- 12.30: Lunsjpause
- 13.30: «Profesjonsskepsis i arbeids- og velferdsfeltet?», Yngvar Åsholt (kunnskapsdirektør, NAV)
- 14.00: Kommentar, Talieh Sadeghi, Senter for velferds- og arbeidslivforskning
- 14.10: Spørsmål/kommentarer fra salen
- 14.30: Sluttkommentar ved rektor Christen Krogh
- 14.50: Innspill fra salen
- 15.00: Avslutning
- 15.30: Grimen-forelesningen 2024 med Lisa Herzog.
Tema
Profesjonene og velferdsstatens fremtid
- Hovedinnlegg: Oddmund Hoel, Forsknings- og høyere utdanningsminister.
Regjeringen har gjort profesjonene og profesjonsutdanningene til gjenstand for en egen stortingsmelding (regjeringen.no). Det kan tolkes som at regjeringen ikke betrakter profesjoner som yrker som hører fortiden til, men at profesjoner tvert imot representerer en måte å organisere utdanning og velferdstjenester på som skal styrkes for fremtiden. Hva tenker statsråden om profesjonenes og profesjonsutdanningenes betydning for velferdsstatens fremtid?
Profesjonalisering som offensiv strategi: Politiets ambisjoner?
- Hovedinnlegg: Nina Skarpenes, rektor ved politihøgskolen.
- Kommentator: Sølvi Mausethagen, professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet.
Mens profesjonalisering i en del sammenhenger møter skepsis og kritikk, har mange yrkesgrupper og utdanning brukt profesjonalisering for å styrke yrkets status, yrkesutøvernes kompetanse og yrkesutøvelsens kvalitet. Hva har vært motivasjonen og hva har strategien ført til? I hvilken grad har profesjonalisering fremmet etiske standarder og ansvarlighet i yrkesutøvelsen, og hvilken betydning har dette i så fall hatt?
Profesjonsgrenser og tverrfaglighet i helsefeltet
- Hovedinnlegg: Gro Jamtvedt, spesialrådgiver ved Fakultet for helsevitenskap, OsloMet.
- Kommentator: Ida Drange, forsker ved Senter for profesjonsforskning, OsloMet.
Helsefeltet er selve paradeeksempelet på et praksisfelt der sterke profesjoner – leger og sykepleiere – forsvarer sine stramt opptrukne jurisdiksjoner (ansvarsområder). Samtidig har mange argumentert for mer tverrfaglighet, integrerte helseutdanninger og fleksible samarbeidsformer i helsetjenestene. Hvordan fortoner dette seg sett fra utdanningssiden? I hvilken grad imøtekommer profesjonsutdanningene på helsesektoren praksisfeltets nåværende og fremtidige behov?
Profesjonsskepsis i arbeids- og velferdsfeltet?
- Hovedinnlegg: Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV.
- Kommentator: Talieh Sadeghi, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet.
Mange stillinger i de lokale NAV-kontorene utlyses gjerne uten entydig spesifiserte utdanningskrav. Kommunene har tradisjonelt etterspurt sosialarbeiderutdanning, men det ser ut til at sosialarbeiderandelen har gått ned de senere årene. Er dette et uttrykk for at NAV ikke ønsker ansatte med spesifikk profesjonsutdanning og profesjonsidentitet, men i stedet vil forme sine ansatte ‘i sitt bilde’ og selv lære sine medarbeidere hva en NAV-profesjonalitet består i? Eller er det et uttrykk for at NAV har en bevisst satsing på tverrfaglighet?
