Husker du eventyrene om Askeladden, Kvitebjørn kong Valemon, Bukkene Bruse og Smørbukk? I løpet av tre dager fortelles alle eventyrene, kjente og ukjente, i Asbjørnsen og Moes samling - slik du aldri har hørt dem før.
Mer 120 eventyr skal fortelles og rundt 40 fortellere og andre bidragsytere skal på scenen. Bak arrangementet står Institutt for estetiske fag ved OsloMet og alumniforeningen «Fortellerne».
– Når Fortellerne tar tak i denne delen av kulturarven er det også for å revitalisere og aktualisere folkeeventyrene. Her blir det ingen høytlesning eller utenatlærte tekster, men den enkelte fortellers personlige, unike versjon av fortellingen, forklarer Sara Birgitte Øfsti Nesje, forteller og universitetslektor ved OsloMet.
– Her får folkevett og dumskap, humor og magisk realisme ny språkdrakt og kontekst.
– Mange eventyr, passer definitivt best for ungdom og voksne, og maratonen vil derfor ha egne program for barn og familier. I tillegg presenteres fortellinger som ikke fikk plass i den offisielle samlingen, fortellinger som var for grove, erotiske eller tabubelagte, i eget kveldsprogram lørdag kveld.
Hele Asbjørnsen og Moe fortalt
– Er dette Norges første fortellermaraton?
– I byen Guadalajara arrangeres det en fortellermaraton hvert år i juni. Og på fortellerfestivalen i Warszawa i Polen, blir det også arrangert noe lignende, en fortellernatt etter et spesielt tema, sier Øfsti Nesje.
– Men jeg kjenner ikke til at en enkelt samling eller «bok» har blitt fortalt samlet her i Norge. Vi har heller ikke hørt om at noen har tatt for seg så mange av Asbjørnsen og Moes sine eventyr i samme arrangement tidligere.
Felleskap og kulturarv
– Hvordan oppsto idéen?
– Vi i Fortellerne ville gjerne gjøre noe sammen, noe vi kunne samles om og gi til samfunnet - nemlig fellesskapet rundt fortellingene.
– Men også fordi eventyrene er vår felles base. De er på mange måter vår «grunntrening» og har en muntlig narrativ oppbygging. Det er en god dramaturgi å fortelle med utgangspunkt i et problem, problemet løses og lykkelig slutt.
– I vår tid der alle har sin egen individuelle narrativ og oppfattelser av verden, er grunnfortellingene våre om menneskelige relasjoner og samhandlinger og det som kalles arketypiske trekk ved menneskene, et slags minste felles multiplum, mener Øfsti Nesje
– Jeg har hørt noen si at eventyr er etikk og moral pakket inn i historiefortelling. Eventyr er forunderlig medrivende, gjenkjennelige og samtidig overraskende. De overdriver, tar i bruk sjablonger og klisjeer og er «spot on» på å beskrive menneskelig adferd, sier hun.
Aktuelle i dag
Innsamling av norske folkeeventyr var en del av identitets- og nasjonsbyggingen i Norge på midten av 1800-tallet og har bidratt til å prege ideen om hva det norske er.
I løpet av maratonen skal eventyrenes verdisyn i møte med samtidens normer også diskuteres i ulike fagsamtaler, forteller Øfsti Nesje.
– Er gamle folkeeventyr aktuelle og interessante i dag? Kan disse gamle fortellingene si noe til mennesker som lever nå, eller er det bare kos og hygge for barn? Eller var de bare nyttige som en del av det store identitetsprosjektet for Norge?
– For å belyse og diskutere dette har vi fått med oss et knippe kjennere og forskere som kan gi oss ulike perspektiver på hvordan vi kan fortelle og forstå norske folkeeventyr i samtiden, forklarer hun.
30 år med fortellerkunst
Det første kullet fortellerstudenter ved OsloMet gikk ut i 1995.
– At et så lite fag har utviklet seg og bestått i tredve år er unikt. Flere universiteter og høgskoler nasjonalt og internasjonalt har tilsvarende studier, men vårt er det eldste. Og i perioder har det vært det eneste i Europa hvor du kan ta studiepoeng i muntlig fortellerkunst, forteller Øfsti Nesje.
Liv Klakegg Dahlin er instituttleder ved Institutt for estetiske fag. Hun er stolt av å ha videreutdanningen i porteføljen.
– Den muntlige fortellerkunsten er en fantastisk kunstnerisk uttrykksform hvor dyktige fortellere stadig klarer skaper indre bilder hos oss som hører på. Jeg opplever stadig å få nye perspektiver, ideer og tanker i møte med nye og gamle fortellinger, sier hun.
– Jeg gleder meg derfor veldig til å feire jubileet til muntlig fortellerkunst over flere dager og er glad for at vi får sjansen til å samles rundt fortellinger her på OsloMet.
Øfsti Nesje som selv skal på scenen, ser frem til å høre de andres versjoner av eventyrene.
– Jeg har så mange dyktige og kloke kollegaer som er ordsmeder og morsomme retorikere, som får meg til å le høyt og bli skikkelig berørt av eventyr, rett og slett. Det er godt gjort.
– Jeg gleder meg også til å høre fagfolk gi meg kunnskap og perspektiver som er nye for meg. Spesielt gleder jeg meg til åpningskåseri med Erik Henning Edvardsen, folklorist og leder av Asbjørnsenselskapet, om Asbjørnsen og Moes samarbeid og krangling.
Du finner mer informasjon om arrangementet og fullstendig program her.
