Flyktningers vei til jobb i Norge er lang og tøff

Integrering av flyktninger har vært et omdiskutert og politisert tema i norsk politikk de siste årene. Flyktningers arbeidsdeltakelse blir ofte sett på som den viktigste indikatoren på vellykket integrering.

Tidligere studier viser imidlertid at flyktninger har lavere sysselsettingsgrad enn både majoritetsbefolkningen og andre innvandrergrupper.

Dette skyldes at flyktninger ofte ankommer Norge med begrensede ressurser, og selv om alle voksne har med seg kunnskap og kompetanse fra sitt tidligere liv er det flere som mangler den formelle kompetansen som det norske arbeidsmarkedet krever.

I tillegg øker konfliktrelaterte traumer sannsynligheten for psykiske helseproblemer, noe som ytterligere kompliserer integreringen (aeaweb.org).

Denne kronikken bygger på en studie som undersøkte flyktningers erfaringer med å komme inn i det norske arbeidsmarkedet. Studien er basert på etnografisk feltarbeid gjennomført over 18 måneder blant flyktninger, ansatte og frivillige i to frivillige organisasjoner.

Målet var å få dypere innsikt i hvordan flyktninger opplever hindringene og mulighetene på vei inn i arbeidslivet i Norge.

Funnene viser blant annet at strukturelle barrierer som diskriminering og strenge språkkrav leder flyktningene inn i arbeidsforhold som forsterker utfordringene med integrering.

Du må ha utdanning, erfaring og språkkunnskap

Det norske arbeidsmarkedet stiller høye krav til deltakelse, med strenge krav til utdanning, erfaring og språk. De fleste stillinger krever språknivå B2, som innebærer evnen til å forstå komplekse tekster og kommunisere flytende og spontant med høy grad av grammatisk korrekthet.

For flyktninger med lav formalkompetanse og begrensede språkkunnskaper, kan dette være en stor utfordring.

Flere studier på tvers av Europa viser at migranter, og spesielt flyktninger, er mer utsatt for usikre jobber. Dette bekreftes også av norske studier som viser at innvandrere ofte er undersysselsatt og overrepresentert i deler av arbeidsmarkedet som er preget av usikkerhet, færre mobilitetsmuligheter og begrenset kompetanseutvikling (Mendonça, Kougiannou, & Clark, 2022; Friberg & Midtbøen, 2018).

Innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har i tillegg høyere sannsynlighet for ufrivillig deltidsarbeid. Sårbarheten deres kan spores tilbake til en rekke barrierer, inkludert helseproblemer, språkutfordringer, manglende eller ikke anerkjent formell kompetanse, diskriminering og mangel på nettverk, noe som ofte resulterer i arbeidsledighet eller undersysselsetting.

Diskriminering fører til at man senker ambisjonene

For flyktningene i min studie var opplevelser av diskriminering en av de mest fremtredende erfaringene som preget deres tanker om egne muligheter i det norske arbeidsmarkedet.
Det er betydelig forskning som bekrefter at diskriminering er utbredt i norsk kontekst.

Eksperimentelle studier viser for eksempel at arbeidssøkere med norsk navn har 25 % høyere sjanse for å bli innkalt til intervju enn de med pakistansk navn, til tross for like kvalifikasjoner (springer.com).

Det er imidlertid i mindre grad belyst hvordan diskriminering påvirker evnen til å ha fremtidsutsikter i arbeidsmarkedet. Funnene viste at diskriminering var en del av migrasjonsopplevelsen for de fleste deltakerne i min studie. Dette kom frem gjennom historier om verbale angrep, skepsis og fiendtlighet basert på deres etniske eller religiøse utseende.

Flere av flyktningene hadde markører som gjorde dem sårbare for diskriminering. Dersom man for eksempel var muslimsk, kvinne og flyktning var de mer sårbare for å bli utsatte for diskriminering:

Mange ganger har jeg søkt på jobb og blitt kalt inn til intervju, men så snart de så meg, fikk jeg ikke jobben. Jeg tror det er på grunn av hijaben. De sier at alle er like i Norge, men det er ikke sant. Jeg søker og søker, men får ikke jobb. Er det på grunn av min religion? Eller hudfarge? De sier at i Norge kan alle kle seg som de vil, men da må de akseptere at jeg velger å kle meg slik. – Maryamo

Selv om mange delte historier om diskriminering, reagerte flyktningene ulikt på dette. Funnene fra studien viste at hvilken innvirkning diskriminering hadde på flyktningene var knyttet til hvilke individuelle ressurser de hadde for å imøtegå slike strukturelle barrierer.

For eksempel opplevde de med lav formalkompetanse og svake språkkunnskaper diskriminering som et uoverkommelig hinder som bidro til sterkt mismot og håpløshet.

Flyktninger med høy utdannelse og gode språkkunnskaper mistet derimot ikke motet på grunn av diskriminering, men senket ambisjonene sine til lavere segmenter av arbeidsmarkedet enn de var kvalifisert for.

Muligheter og utfordringer i et digitalisert arbeidsmarked

I denne studien ble strenge språk- og kompetansekrav og diskriminering sett på som de største strukturelle barrierene for å få innpass i arbeidsmarkedet. Slike utfordringer leder mange flyktninger inn i lavtlønnede eller usikre jobber.

Samtidig har fremveksten av digitale plattformer som Foodora åpnet opp for nye muligheter i arbeidsmarkedet. Men er disse mulighetene egentlig et steg i riktig retning, eller leder de til ytterligere marginalisering?

Tidligere studier påpeker at gig mediert plattformarbeid er dårlig regulert. Det mangler blant annet viktige beskyttelser som minstelønn, inntektssikkerhet, og tiltak for helse og sikkerhet på arbeidsplassen.

I tillegg tilbyr det få muligheter for videreutdanning og karriereutvikling, noe som understøtter ideen om at denne typen arbeid er mangelfull sammenlignet med tradisjonelle ansettelsesforhold. På den andre siden gir slike jobber viktig inntekt med mulighet for stor fleksibilitet.

Fra høyere utdanning til jobb i Foodora

I min studie representerte Foodora et slikt segment i arbeidsmarkedet:

Jeg har mange venner som jobber for Foodora. De er flyktninger, som meg. Og de sier at de [Foodora] trenger flere sjåfører. Så jeg tror at hvis jeg ikke får meg noe [jobb], vil jeg bare jobbe for Foodora. Men jeg vet også at når du jobber der, så kjører du bare og leverer mat, du snakker ikke norsk, du snakker ingenting. Noen av vennene mine hadde bestått B1. Nå kan de ikke engang A2. Så det er en god jobb for økonomien fordi de tjener ganske bra. Men veldig dårlig for språk, integrering og nettverk. – Serhat

Serhat jobbet lenge aktivt for å få innpass i deler av arbeidsmarkedet som matchet hans kompetanse og erfaringer. Han endte likevel med å jobbe i Foodora. Dette ble sett på som en midlertidig løsning mens han fortsatte å søke andre jobber.

Mange forblir derimot i slike jobber lengre enn først antatt. Flere av flyktningene i min studie hadde universitetsutdannelse og arbeidserfaring fra hjemlandet. Mens noen hadde gode norskferdigheter, slet andre med språkkravene.

Jobben i Foodora ga dem fleksibilitet og relativt god inntekt, men bidro ikke til å forbedre norskkunnskapene, ettersom praktisering av norsk her var begrenset til korte fraser.

De som forble i slike jobber over lengre tid, fikk derimot dårligere norskkunnskaper. Når vi vet at språk er avgjørende for å lykkes i det norske arbeidsmarkedet, blir det tydelig at slike jobber kan redusere fremtidige jobbmuligheter.

Jobben ga heller ikke muligheter for å bygge sosiale nettverk med majoritetsbefolkningen, noe som er viktig for integrering i andre deler av samfunnet enn arbeidslivet.

Dette kan bidra til at flyktninger forblir i usikre jobber med begrensede mobilitets- og utviklingsmuligheter. Mange jobbet ikke i Foodora på grunn av fleksibiliteten, men fordi de ikke fikk jobbmuligheter andre steder.

Slik selektiv inkludering forsterker følelsen av utenforskap og øker segregering og ulikhet i samfunnet.

Arbeid fører ikke nødvendigvis til integrering

Funnene tyder på at strukturelle barrierer som strenge språk- og kompetansekrav og diskriminering på mange måter begrenser flyktningenes mulighet for arbeid av høy kvalitet med den type sikkerhet og fremtidsutsikter som finnes i mer tradisjonelle ansettelsesforhold.

Det begrenser i tillegg deres muligheter for språkutvikling, sosiale forbindelser og en opplevelse av tilhørighet. Dette understreker at arbeid ikke nødvendigvis fører til integrering. Man må ha arbeid i spesifikke deler av arbeidsmarkedet for at det også skal føre til integrering.