Vi forventet at økningen i sykefraværet som fulgte koronapandemien ville avta tilsvarende etter pandemiens slutt. Dette ser vi få tegn til. Sykefraværet er fortsatt høyt, og vi må tilbake til 2009, med finanskrise og svineinfluensa, for å finne et like høyt sykefravær.
Når vi ser bort fra de største smittetoppene, økte det legemeldte sykefraværet relativt jevnt under pandemien og fram til fjerde kvartal 2023. I denne perioden økte det med 17 prosent.
Det høye sykefraværet har ført til en diskusjon om sykelønnsordningen, herunder Sysselsettingsutvalgets forslag til endringer i ordningen fremmet i NOU 2021: 2 (regjeringen.no).
Det legemeldte sykefraværet har økt i alle grupper, brutt ned på kjønn, alder, næring og yrke. Vi har identifisert to hovedårsaker til økningen i sykefraværet per fjerde kvartal 2023.
Koronaviruset påvirker fortsatt sykefraværet
For det første kan en betydelig del av økningen direkte eller indirekte tilskrives koronaviruset. Mange blir fremdeles sykmeldt med covid-19, om enn kortvarig.
I tillegg er immuniteten mot andre infeksjonssykdommer fremdeles lav i befolkningen, som følge av at det var mindre influensa enn normalt under pandemien. Dermed ser vi nå et høyere influensafravær enn vi hadde før pandemien, og det samme gjelder andre infeksjonssykdommer.
Luftveislidelser står ifølge våre beregninger for en tredjedel av økningen i det legemeldte sykefraværet. Det er en vesentlig andel, og en viktig forklaring på hvorfor sykefraværet fremdeles er høyere enn før pandemien.
Atferdsendringer ved lettere luftveisplager kan ha bidratt til økningen, men økt bruk av hjemmekontor bør, om ikke ha redusert slikt sykefravær, så i hvert fall ha motvirket en eventuell slik effekt. Videre er det sannsynlig at dette sykefraværet vil gå noe tilbake igjen etter hvert som immuniteten i befolkningen bygges opp.
Koronaviruset bidrar også til såkalt «long covid», det vil si senfølger av covid-19 slik som slapphet/tretthet, hodepine, konsentrasjonsvansker mv. Siden symptomene på long covid varierer mye, benyttes sannsynligvis mange ulike diagnoser på slike sykmeldinger.
Den elektroniske legehåndboka er et oppslagsverk for allmennlegene. Blant symptomdiagnosene som her er foreslått som hoveddiagnose ved long covid er «slapphet/tretthet», som er en vanlig sykefraværsdiagnose også utenom long covid. Samtidig ser vi at det i kjølvannet av pandemien har vært en dobling i sykefravær med «slapphet/tretthet» som diagnose.
Økningen knyttet til psykiske lidelser er mer bekymringsfull
At sykefravær grunnet luftveislidelser ligger på et høyere nivå enn tidligere, er en naturlig følge av pandemien. Mer overraskende er den sterke veksten i sykefravær med diagnoser innen psykiske lidelser.
Det mest bekymringsfulle er at økningen er størst blant unge og personer under 40 år. I motsetning til økningen i luftveislidelser, er det langt vanskeligere å si noe om årsaker til denne økningen. Det gir også mindre grunn til å forvente at utviklingen vil snu den nærmeste tiden.
Også før pandemien var det en svak økning i sykefravær grunnet psykiske lidelser. Denne utviklingen fortsatte de første pandemiårene. Fra høsten 2022 fikk vi imidlertid en stor økning og dermed et klart brudd med trenden.
Uspesifikke diagnoser gjør det vanskelig å forstå hva som ligger bak utviklingen
Økningen knyttet til psykiske lidelser gjelder i all hovedsak diagnoser som betegnes som «psykiske symptomer og plager». «Situasjonsbetinget psykisk ubalanse», «depresjonsfølelse» og en restdiagnose som brukes for symptomer og plager som ikke faller inn under andre tilgjengelige diagnosekoder, står til sammen for nesten hele økningen.
Enkelte mer sjeldne sykdomsdiagnoser som ADHD og PTSD (posttraumatisk stresslidelse) har også økt kraftig nok til å bidra til den totale økningen i sykefraværet. Ifølge Helsedirektoratets sykmelderveileder bør legene, så langt det er forsvarlig og særlig ved lengre sykefravær, unngå å sykmelde på grunnlag av de nevnte diagnosene. Den store økningen i bruken av disse diagnosene tyder på at det har blitt vanskeligere for legene å etterleve rådene.
Andre faktorer etter pandemien kan ha betydning
Vi ser ikke bort fra at noe av økningen i sykefravær grunnet psykiske lidelser henger sammen med pandemien. Enkelte studier tyder på dette, enten i form av senfølger av covid-19 eller av isolasjon og nedstengning. Men vi må også spørre oss om økningen i psykiske lidelser blant unge kan ha andre årsaker enn pandemien.
Økt prestasjonspress, hyppig bruk av sosiale medier og økt usikkerhet om fremtiden er blant mulige årsaker som er trukket frem. Utstrakt bruk av hjemmekontor under nedstengningen og til dels etterpå kan også ha vært uheldig, spesielt for en del unges psykiske helse.
Etter pandemien har nyhetsbildet vært preget av krig, høyt internasjonalt konfliktnivå, politisk polarisering, renteøkninger og dyrtid, samt konsekvensene av klimakrisen. Bekymring for mange av disse utviklingstrekkene kan antas å ramme de unge spesielt, og kan for enkelte ha påvirket den psykiske helsen negativt.
Som direktør for Frischsenteret Simen Markussen trekker frem i sin kronikk i Dagens Næringsliv 12. juli, er det ikke åpenbart hvorfor slike forhold skal ha ført til større økning i sykefraværet i Norge enn i Sverige. Men da ses det bort fra at Sverige hadde betydelig mindre inngripende smitteverntiltak enn Norge.
Hva kan vi forvente om sykefraværet framover?
Sykefravær knyttet til luftveislidelser har avtatt noe, og vi antar at denne utviklingen vil fortsette. Når det gjelder «slapphet/tretthet», ser det ut til at sykefravær med denne diagnosen er i ferd med å stabilisere seg på et høyere nivå enn før pandemien.
Her kan vi også anta at det over tid vil bli en normalisering. Det er imidlertid – så vidt vi vet – lite konsensus om både behandling og varigheten av slike senfølger, og effekten på sykefraværet fremover er dermed usikker.
Vi ser derimot ingen tegn til at sykefravær grunnet psykiske lidelser er på vei ned. Diagnosene som økningen er knyttet til gir lite informasjon om årsaker, men sannsynligvis er de varierte og sammensatte. Hva som må til for å bedre den enkeltes psykiske helse kan dermed også variere fra person til person.
Det høye nivået på sykefraværet har igjen blåst liv i sykelønnsdebatten. Spesielt diskuteres det å justere arbeidsgivernes finansieringsansvar ved å gi dem økt ansvar for langtidsfravær og noe mindre ansvar for korttidsfravær. Vi mener at også andre sider ved sykefraværsordningen bør diskuteres hvis vi ønsker å få ned sykefraværet.
Fastlegene må kommunisere at aktivitet er god behandling
Ut fra tidligere forskning er det viktig at fastlegen kommuniserer overfor pasienter at aktivitet ofte er bedre behandling enn passivitet. Det gjelder ikke minst etter en tids sykmelding. Aktivitet kan innebære å ikke bli (eller ikke lenger være) sykmeldt, eller å få gradert sykmelding og tilrettelegging av arbeidet hvis det er behov for det.
En reform av sykmeldingsregelverket i 2004 førte til et kraftig fall i sykefraværet. Den viktigste endringen var en tydeliggjøring av betydningen av aktivitet til tross for sykdom. Ingen andre tiltak har vært i nærheten av slike resultater. Aktivitetsfremmende råd og oppfølging er derfor svært viktig, og kanskje særlig ved sykefravær knyttet til lettere psykiske lidelser.
Utover dette bør den store økningen i bruken av uspesifikke diagnoser innen psykiske lidelser, samt ADHD og PTSD, også være tema. Uavhengig av årsak til at symptomdiagnosene benyttes i større grad enn tidligere, mener vi at en så utstrakt bruk kan vanskeliggjøre NAVs oppfølging, og kanskje også videre oppfølging i helsetjenesten.
En debatt om legenes diagnosepraksis vil uansett kunne hjelpe oss å forstå økningen i sykefraværet bedre, og spesielt blant de unge.
Arbeidsgiverne bør være oppmerksomme på om noen sliter psykisk
Arbeidsgiverne har også en viktig rolle i forebygging av sykefravær og oppfølging av sykmeldte. Selv om arbeid typisk har en positiv innvirkning på helsetilstanden, vil ikke det nødvendigvis være tilfelle ved bruk av hjemmekontor.
Særlig for unge og uetablerte er neppe hjemmekontor og fleksible arbeidsordninger det beste. Viktigere er det å ha en arbeidsgiver som ser dem og som bidrar til at de finner tilhørighet i et godt arbeidsmiljø.
Arbeidsgivere og personalledere bør innta en aktiv rolle for å forebygge sykefravær blant ansatte med psykiske helseplager, og særlig hvis de ofte benytter hjemmekontor. Også i tilfeller der arbeidsgiver ikke har informasjon om eventuelle psykiske plager, bør en aktiv tilstedeværende og inkluderende rolle inntas.
Generelt bør virksomheten være en arena som sikrer både et godt arbeidsmiljø, jobbtilfredshet og tilstedeværelse.
Referanse
Jon Petter Nossen og Lamija Delalic: Hvorfor er sykefraværet fortsatt høyt 3–4 år etter starten av pandemien? Arbeid og velferd 2/2024 (arbeidogvelferd.no).
-
Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)
Kompetansesenter for arbeidsinkludering er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og NAV. Formålet med KAI er å styrke kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innen områder som er viktige for arbeidsinkludering.
