Strategisk handlingsplan for Fakultet for samfunnsvitenskap 2025–2030

OsloMet har vedtatt en ny strategi som skal bidra til møte store samfunnsutfordringer: varige velferdsløsninger, et velfungerende demokrati, en bærekraftig utvikling og kompetanse for en uforutsigbar verden. Det er også vedtatt delstrategier for utdanning, forskning, og samfunnsforbedring for hele OsloMet. Fakultetet følger opp disse strategiene i vårt daglige arbeid på alle disse tre områdene. Slik vi også jobber systematisk med utvikling av virksomheten vår hver dag, hver uke, hvert arbeidsår. Dette er strategiutvikling i bredden. 

I fakultets strategiske handlingsplan, derimot, retter vi oppmerksomheten mot noen få sentrale områder der vi kan ha en særlig betydning for universitet vårt og for samfunnet rundt oss, og der vi skal ha oppnådd målbare resultater i årene fram mot 2030. De fleste av områdene og tiltakene er komplementære til det som kommer fram i andre strategidokumenter, andre er utdypende. De fire områdene er: i) Styrking av forskning og utdanning i omstillingstider, ii) internasjonalt samarbeid og vern av akademisk frihet og ytringsfrihet, iii) kunstig intelligens og teknologiutvikling og iv) barn og unges livsbetingelser.

Utdannings- og forskningskvalitet i omstillingstider

Norsk høyere utdanning er preget av reduserte budsjetter, reduserte søkertall og økt konkurranse. Fakultet og universitetet vårt er på den ene siden svært sårbare på grunn av allerede lav basisfinansiering, men vi har klare konkurransefortrinn når det gjelder lokalisering, faglig styrke og bredde. Det som står på spill, er forsvaret for og utviklingen av kjernevirksomheten vår. Situasjonen må møtes offensivt for at vi fortsatt skal ivareta samfunnsoppdraget. To hovedlinjer blir avgjørende: å holde på kvalitetskrav i en presset økonomi, og øke kapasitet og konkurransekraft gjennom eksterne inntekter. 

Samtidig har universitetsstyret vedtatt etablering av campus Lillestrøm med utgangspunkt i en profil knyttet til Helse-, organisasjon og teknologi, som inkluderer bachelor- og masterutdanninger ved Handelshøyskolen i størrelsesorden over 500 studenter. Her blir det avgjørende å trygge forutsetningene for at dette skal bli en suksess-historie. 

Fakultetet har generelt et høyt nivå på forskningen, med sterk vekst de siste årene. Likevel er det et potensial for å styrke forskningskvaliteten ved å forbedre rammevilkårene for den enkelte 4 forsker ved SAM, inkludere enda flere av de vitenskapelige ansatte i forskningsaktiviteter, høyne gjennomslagsprosenten på søknader om ekstern finansiering til forskningsrådet og EU, og å koble forskning og utdanning tettere sammen. Dette vil derfor være særskilte, strategiske satsningsområder for fakultet fram mot 2030, der sentrale mål er: 1) alle vitenskapelige ansatte skal oppleve at de er en del av et aktivt forskningsmiljø og at de har gode rammevilkår for å utvikle egen forskning, 2) å øke andelen eksternt finansierte forskningsprosjekter, særlig fra forskningsrådet og EU, og 3) å utvikle forskning i samspill med utdanningenes kunnskapsbehov. 

Fakultetet har også gjennomgående godt etterspurte og gode studier, preget av godt kvalitetsarbeid i fagmiljøene. Men vi kan gjøre mer for å bevege oss fra kvalitetssikring til kvalitetsutvikling på fakultets- og institusjonsnivå. OsloMets kvalitetssikrings og - rapporteringssystem er i stor grad preget og begrenset av at det vokste ut av NOKUTs forvaltningslogikk. Strategiske målsettinger for å styrke kvalitetsutviklingen av utdanningene er derfor 1) å forbedre nåværende kvalitetsutviklingsprosesser og støttestrukturer, og 2) å se til at kvalitetssystemet i større grad ser forskning og utdanning i sammenheng. 

Fakultet har også et strategisk potensial for å bygge ut kapasiteten slik at flere ungdommer i Oslo-regionen får tilgang til og drar nytte av høyere utdanning, med tilhørende bidrag til nærings- og arbeidsliv. 

Fakultet SAM skal derfor fram mot 2030 prioritere følgende strategiske handlinger knyttet til forskning og utdanning:

Forskningskvalitet

• Identifisere og iverksette tiltak som kan bedre rammevilkårene for den enkelte forsker, med et særlig blikk på yngre forskere med karriereambisjoner.
• Utvikle fag- og forskergruppene som akademiske gode forskerfellesskap for alle vitenskapelige ansatte, som arenaer for akademisk meningsbrytning og friksjon.
• Identifisere og iverksette tiltak som bedre synliggjør sammenhenger mellom forskningsaktiviteter og utdanningenes kunnskapsbehov.
• Forbedre prosedyrer, støtteordninger og mer målrettet innsats for utvikling av søknader om ekstern finansiering.

Utdanningskvalitet:

• Utvikle og pilotere nye former for kvalitetsutvikling og -rapportering, som inkluderer studieprogrammenes arbeidslivrelevans og forskningsbasering.
• Internasjonal akkreditering av HHS med læringseffekter for andre institutter.

Kapasitetsutbygging:

• Utvikle og befeste kapasitetsutbyggingen i økonomisk-administrative fag.
• Utvikle og etablere utdanning i rettsvitenskap.

Campus Lillestrøm:

• Utvikle nye faglige initiativer for vekst og knoppskyting i Lillestrøm
• Sikre de nødvendige økonomiske og organisatoriske betingelser for at flytting av studieplasser fra Pilestredet til Lillestrøm ikke får negative konsekvenser for student- eller fagmiljø noen av stedene.

Internasjonalt samarbeid og vern av akademisk frihet og ytringsfrihet

Økende konfliktnivå, kriger, okkupasjoner og totalitære regimeskifter øker presset på universitetenes sentrale verdier, som akademisk frihet og ytringsfrihet, også i våre geografiske og demografiske nærområder. I noen områder har vi endog sett systematisk fysisk ødeleggelse av universitetene.

Svaret i den akademiske verden må være å holde fast ved og styrke det akademiske samarbeidet med og støtten til truede kollegaer og institusjoner i andre land. Her er nasjonale og internasjonale forsknings- og samarbeidsinstitusjoner avgjørende, ikke minst tunge finansiører som NFR og EU. Det er imidlertid verdt å ha særlig oppmerksomhet mot det som gjerne omtales som det globale sør, som faller utenfor de fleste ordninger.

Vårt fakultet har spilt og kan og bør spille en sentral rolle på dette området. Vi har fagmiljø ved journalistikk og mediefag som gjennom tiår har samarbeidet med akademiske institusjoner, medieinstitusjoner, akademikere og journalister i områder preget av krig og konflikt. Vi har hatt sterke fagmiljø som har studert fattigdomspolitikk og institusjoner i sør og som har en tradisjon for rekruttering av studenter utenfor EU. Vi har sterk kompetanse innen forskning og undervisning om åpen forsking, der et vesentlig formål er å sikre fri global tilgang til forskningsdata og - resultater. Vår internasjonale profil har gitt og gir oss et annet og bredere kunnskapsgrunnlag også for å forstå betydningen av og truslene mot sentrale verdier i vårt eget samfunn.

Mål: 

Opprettholde og befeste fakultetet og universitetets rolle og betydning som forsvarer av ytringsfrihet og akademisk frihet og som internasjonal samarbeidspartner og støttespiller for kollegaer og universiteter som er truet av krig, okkupasjon og undertrykking. Være en aktiv støttespiller for akademisk arbeid (undervisning, forskning) i krigsområder og for kapasitetsoppbygging der infrastruktur er ødelagt.

Tiltak:

• Utvikle senter/nettverksstruktur for internasjonalt samarbeid, gjerne med andre fagmiljø på OsloMet.
• Etablere og formidle stipend og andre støtteordninger for kollegaer i prekære situasjoner. • Utvikle samarbeidsordninger med universiteter i risiko-områder.
• Utvikle og fremme en mer helhetlig strategi for universitetet på dette feltet, i samarbeid med kollegaer på andre enheter og i ledelsen av OsloMet.

Kunstig intelligens og teknologiutvikling

Fakultetets institutter dekker et bredt spekter av FoU- og utdanningsvirksomhet med tilknytning til kunstig intelligens (KI) og andre former for datadreven og avansert teknologiutvikling. Dette dreier seg blant annet om forskning på effekter av automatisering og fremtidens arbeidsmarked, effektivisering av profesjonsutøvelse og offentlig sektor og om utvikling av verktøy til faktasjekking, ferdighetstrening og språkmodeller basert på den digitaliserte kulturarven. Vi skal fortsette å gripe mulighetene som kommer med ulike former for KI-teknologier til å utvikle kunnskap og innovative tjenester som er spesielt relevante for SAMs utdanninger og profesjonsfelt.

Samtidig reiser disse mulighetene komplekse etiske, økonomiske og sosiale spørsmål, som krever en kritisk tilnærming. Særlig reiser utviklingen innenfor generativ KI grunnleggende spørsmål om våre evner til å skille mellom det menneskeskapte og det syntetiske, hva som er sant og hva som er falskt - og kanskje i det hele tatt om vår forståelse av hva som er kunnskap. Implementeringen av KI i offentlig forvaltning reiser også viktige spørsmål om medvirkning og demokrati. Dette er vesentlige samfunnsspørsmål som krever langsiktig og systemisk tenkning, basert på samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på tillit, makt og digitalisering.

KI og teknologiutviklingen har allerede konkrete innvirkninger på hverdagen vår, noe som også krever kunnskap og strategiske satsinger på kortere sikt. Dette gjelder ikke minst i vår egen UH-sektor hvor veletablerte pedagogiske modeller utfordres når studenter får hjelp av KI til både lesing og skriving, og når vi eksperimenterer oss frem til god og grei bruk av KI i egen forskning. Når det gjelder å undersøke kompleksiteten og utfordringene ved å regulere KI i UH-sektoren kan og bør fakultetet innta en ledende rolle på OsloMet. Det samme gjelder for andre utfordringer hvor den teknologiske utviklingen utfordrer oss her og nå, som med en økende spredning av desinformasjon og en fragmentert og algoritmedreven offentlighet.

Mål: 

På tvers av våre fire institutter har SAM unik KI-kompetanse på flere felt som må sees i sammenheng, og videreutvikles hver for seg. Fakultetet skal utvikle forskning og utdanning som både gir oss et bedre utgangspunkt for å forstå og møte utfordringer og som samtidig griper mulighetene som oppstår i kjølvannet av KI-utviklingen. Fakultetets innsats på dette feltet skal bidra til OsloMets visjoner om et velfungerende demokrati, varige velferdsløsninger og en bærekraftig utvikling.

Tiltak:

• Fakultetet skal legge til rette for forskning på hvordan KI kan styrke og svekke en kritisk offentlighet og tillit til offentlige tjenester og forvaltning.
• Fakultetet skal legge til rette for forskning som benytter KI-teknologier til å utvikle tekniske løsninger og tjenester innenfor fakultetets tematiske interesseområder.
• Fakultetet skal bidra aktivt til utvikling og formidling av nyttige retningslinjer for KI-bruk på OsloMet og i UH-sektoren.
• KI-strategien skal samkjøres med fakultetets strategi for barn og unge, og forskning og utdanning.

Barn og unge livsbetingelser

Store og økende sosiale forskjeller, bosegregering og nabolagseffekter har store konsekvenser for barns oppvekstsvilkår og livssjanser. Kunnskapen om disse sammenhengene er godt kjent og de politiske ambisjonene om utjevning er ambisiøse, men langt fra innfridde. Satsing på barn og unge er derfor en selvsagt prioritering innenfor alle de overordnete strategiske satsingene på OsloMet.

Å øke andelen unge som finner sin plass i utdannings-, arbeids- og samfunnsliv, er ett av regjeringens samfunnsoppdrag til alle de institusjoner som har en betydning for barn og unges livsløp. OsloMet og fakultet for samfunnsvitenskap bør ha en unik posisjon i denne satsningen 7 gjennom vår rolle og beliggenhet i storbyen Oslo, hvor det finnes et større mangfold av levekårsutfordringer enn noe annet sted i landet.

Vi har stor bredde i utdanningstilbudet, og kompetanse som er særlig betydningsfylt for dette samfunnsoppdraget. Vi har spesifikk ekspertise på sosialt arbeid, herunder barnevern, familieperspektiver og menneskerettigheter. Vi har sterke fagmiljøer som studerer barn og unges deltakelse og involvering i virtuelle og fysiske medier og felleskap, og vi har bred kompetanse på tverrfaglige og tverrsektorielle utfordringer som oppstår når koordinert innsats er ønsket, men i mindre grad realisert.

Mål: 

Vårt fakultet skal gi betydelige bidrag til å styrke barn og unges muligheter til et trygt og godt liv gjennom deltakelse på de arenaer som påvirker deres livsprosjekter, som utdanning og arbeidsliv. Sentralt her er å utvikle kunnskap og tjenester som bidrar til mest mulig like muligheter for alle – og spesielt for barn og unge. Det er også viktig for oss å rekruttere studenter bredt, inklusive fra levekårsutsatte bydeler. Dette er både et virkemiddel for å oppnå bedre tjenester, forskning og utdanning, og et mål i seg selv.

Tiltak:

• Forskning på levekår og oppvekstsvilkår: Det foreligger mye kunnskap om levekårsulikheter og deres konsekvenser. Det gjenstår imidlertid mye arbeid med forskningsbasert utvikling av tiltak og intervensjoner, ikke minst på tiltak som støtter barn og unge gjennom krevende overganger, som fra barnehage til skole, fra ungdomsskole til videregående og over i høyere utdanning. Denne forskningen må utvikles i samarbeid med praksisfeltet. 
• Nye samarbeidsmodeller: Vi skal gå i spissen for å utvikle nye former for samarbeid mellom universitetet, kommunene og andre organisasjoner med ansvar for barn og unge. Et eksempel er befestning og videreføring av piloten OsloMet-Holmlia.
• Utvikle og styrke samspillet mellom utdanningene og de organisasjoner som er sentrale i tjeneste- og omsorgstilbudet til barn og unge.
• Bred rekruttering av studenter: Vi skal arbeide for å rekruttere studenter bredt, og spesielt fra levekårsutsatte bydeler. Både fakultet og universitetet bør spille en sentral rolle i utviklingen av og samarbeidet om mangfoldig rekruttering i storbyområder.
• Satsingen koordineres med KI-satsingen, med et særlig fokus på hvordan KI kan anvendes i tjenestenes arbeid med å bistå særlig sårbare barn og unge.