Bærekraft og inkluderende design i fokus

De fire studentene har nylig avsluttet et stort gruppearbeid i emnet «Menneske og funksjon – produkt og metode». Emnet ble gjennomført i samarbeid med Coop Norge.

– Utgangspunktet for emnet er at en designers viktigste oppgave er å gjøre hverdagen bedre for folk, forklarer de. Fokuset er på forholdet mellom brukere og produkt, og deres forhold til omgivelser og samfunn.

I prosjektet jobbet gruppa med å forbedre knekkebrødemballasje med tanke på inkluderende design og bærekraft.

– Etter flere forelesninger om emballasje med blant annet Johannes Daae fra Grønt Punkt Norge, fikk vi god innsikt i hvordan emballasje påvirker både oss og miljøet. Det ble en øyeåpner for utfordringene rundt eksisterende emballasje, og motiverte oss til å finne nye løsninger.

– Mye av knekkebrødemballasjen på markedet mangler en god lukkemekanisme, er vanskelig å åpne, og består av kombinert materiale, forteller gruppa.

– Kombinerte materialer, som for eksempel en blanding av plast og papir, er ikke optimale for resirkulering. Dårlige åpnemekanismer påvirker brukeropplevelsen og ekskluderer mennesker med nedsatte funksjonsevner i hendene.

En eske med knekkebrød plassert på en kjøkkenbenk. I forgrunnen ligger noen knekkebrød og frø dandert.

Omfattende designprosess

Studentene forteller at det ligger mye research og grunnarbeid bak en designprosess.

– Dette er ikke synlig for sluttbruker, men avgjørende for et bra produkt. I startfasen må designeren utforske produktet i kontekst, for å danne seg en forståelse av brukers behov, produktets livssyklus, produksjonsmetoder og mye mer.

– På grunnlag av innhentet informasjon definerer man en problemstilling, som blir utgangspunktet for å utvikle det endelige produktet. Kompleksiteten i en designprosess ligger i å ta avgjørelser basert på innsikten fra research-fasen og samtidig forholde seg til kravene som er satt.

Gruppa forteller at de baserte den kreative prosessen på design-metodikken Double-Diamond.

– Det vil si at vi delte prosessen i to. Den første delen omhandlet å finne ut hva som måtte forbedres. Den andre delen om hvordan dette kunne forbedres.

– Vi jobbet med ideutvikling gjennom skissing, modellbygging og masse brukertesting for å avdekke brukerens ønsker og behov i møte med produktet. I innsiktsfasen samlet vi informasjon om bærekraftige materialer og dere relasjon til bærekraft.

Inkluderende design en aha-opplevelse

– Designprosessen er mye mer omfattende enn det vi så for oss. Den åpner flere innfallsvinkler til problemstillingen. En mer omfattende designprosess leder som regel til høyere kvalitet fordi sluttproduktet har gjennomgått flere faser med nøye vurdering.

– I emballasjeprosjektet fikk vi en aha-opplevelse da vi satte oss inn i inkluderende design og så eksisterende produkter fra et nytt perspektiv, forteller de fire.

– Det var interessant å se hvor mange produkter som var ekskluderende i sitt design. Videre var det en øyeåpner hvordan designet også ble mer brukervennlig for alle, når det ble tilrettelagt for brukere med nedsatte funksjonsevner.

Det var en tankevekker å se hvordan designet også ble mer brukervennlig for alle, når det ble tilrettelagt for brukere med nedsatte funksjonsevner. – Malak, Linn, Lukas og Jakob

To av studentene i blå frakker og grønne hetter på besøk i emballasjefabrikken.

Kombinerer estetikk med funksjonalitet

Hva tenker dere om produktdesign som fagfelt nå? Har synet på faget endret seg siden dere startet på studiet?

– Vårt syn på faget har definitivt endret seg, innrømmer studentene.

– Fagfeltet er mye bredere enn vi så for oss. En designers oppgave er ikke kun å lage kule ting, det ligger en dypere mening bak.

– Vi må forstå brukerne bedre enn de forstår seg selv, smiler gruppa.

– Faget fokuserer både på detaljer og det helhetlige konseptet. Det betyr at mye av prosessen innebærer analyse og forståelse av for eksempel brukergrupper, behov, funksjonalitet, og tekniske og produksjonsmessige muligheter.

– Med denne tilnærming til faget er produktdesign et møte mellom flere fagfelt, og designeren må klare å kombinere estetikk med funksjonalitet.

– Som designere bruker vi også kunnskap fra blant annet antropologi, psykologi og ingeniørfag, forklarer de.

– Produktdesign gir dessuten muligheten til å utvikle en idé fra skisse til fysisk modell. For alle kreative og skapende mennesker er dette kanskje det mest tilfredsstillende – å kunne se ideene sine komme til live.

Universelle verktøy og inspirerende miljø

Studentene opplever at faget gir dem en rekke universelle verktøy.

– Metodene og tenkemåtene man bruker i produktdesign, gir generelle ferdigheter i tilnærming til alle typer prosjekter. Som designer lærer man seg blant annet verktøy til konseptualisering, problemidentifisering- og løsning, idégenerering med mer.

Malak, Linn, Lukas og Jakob stortrives alle på studiet.

– Det er noe fint ved det å være omringet av kreative mennesker i hverdagen. Vi inspirerer og hjelper hverandre.

– Det er alltid noen til stede som er villige til å diskutere prosjektet ditt og drøfte ideer. I tillegg åpner baserommet opp for et godt miljø på tvers av klassene.

– Vi har også gode veiledere og store verksteder som gjør at man får lyst til å fordype seg i emnene. Og til tross for koronasituasjonen har vi fått et godt klassemiljø!

NB: Lukas kunne dessverre ikke være tilstede da gruppebildet ble tatt.

Bilde nr. 3 viser studentene på bedriftsbesøk på Moltzau Packaging på Skedsmokorset.

Bærekraft og inkluderende design i fokus

Omfattende designprosess

Inkluderende design en aha-opplevelse

Kombinerer estetikk med funksjonalitet

Universelle verktøy og inspirerende miljø

Les flere studenthistorier

Hold deg oppdatert på hva som skjer på OsloMet.