Det beste med studentlivet er mye frihet

Tenk deg at du kan bestemme selv når du skal stå opp, om du vil lese på lesesalen eller hjemme, hva du skal ha til middag, om du fortjener en halv fridag, om du kan ta en ekstra vakt på jobben. Ingen maser, du bestemmer.

– Studentliv betyr mye frihet! Det er digg å strukturere dagen sin selv, sier Magnus A. Thor (22).

Simay Leblebicioğlu (23) og Ploy Chutigan (26) er enige. Friheten er det beste. Men kanskje også det vanskeligste når du er fersk student.

Stor overgang å bli student

Rutinerte studenter i dag, men alle tre røk på en eksamenssmell det første året. De måtte konte, som det heter, når du må ta opp en eksamen.

– Første semesteret var jeg mye med kompiser, eller lagde meg middag og så på Netflix i stedet for å studere når forelesningene var over. Men jeg lærte av at jeg strøk og begynte å gjøre alle innleveringene i stedet for bare de vi måtte ta. Man må jobbe mye mer enn man tror, sier Magnus, som nå går andre året på byggingeniør.

– Det er også veldig annerledes å sitte i en forelesningssal med hundre andre, i stedet for i et klasserom med 25, fastslår 22-åringen.

Han bor i en nyoppusset studenthybel ti minutter fra campus – og stortrives.

– Å bo alene er perfekt for meg, jeg er jo så sosial ellers. Hver dag når jeg kommer hjem, tenker jeg «Jøss, tenk at jeg bor her», med eget bad og eget kjøkken – og ingen som har rotet mens jeg var borte!

Rett fra russefeiring

Simay gikk rett fra russetiden til studiet i Administrasjon og ledelse.

Hun ville nemlig bli headhunter, slik hun hadde sett i en kul Hollywood-film da hun gikk på ungdomsskolen. Da fadderukene var over, traff virkeligheten hardt.

– Først da oppdaget jeg at en tredjedel av fagene var mattefag, sånne som jeg syntes var vanskelige. Så det første semesteret var tøft, sier Simay, som senere har blitt så inspirert og glad i studiet at hun nå sikter på en master.

Parallelt med studiene jobber hun også som skuespiller og hadde blant annet en rolle i NRK-suksessen «Norsk-ish».

Ploy gikk i den vanligste fella av alle det første året: fest og moro.

– Det er ikke gitt at man finner studieteknikken med en gang. Jeg seilte nærmest gjennom videregående og forventet vel at dette også skulle gå greit. Det var et slag i ansiktet at jeg måtte begynne å jobbe ordentlig med fag, forteller Ploy, som først begynte på NTNU i Trondheim, før hun satt kursen mot OsloMet og studiet bioteknologi- og kjemiingeniør.

Ploy Chutigan, Magnus A. Thor og Simay Leblebicioğlu ler godt når de tenker tilbake på da de var helt ferske studenter.

Valgte å bo i kollektiv

Både Simay og Ploy bor i kollektiv, men ikke av det slaget der alle er bestevenner og gjør mye sosialt sammen.

– Jeg kjenner ingen av de andre fire, men det er helt greit. Jeg har et kjempestort rom, nesten som en liten leilighet, og bor billig, forteller Ploy.

Simay, som bor sammen med en annen jente, skulle ønske hun hadde gjort som Magnus og søkt om studenthybel.

– Jeg tenkte at det ikke var noen vits siden det var lange ventelister og gadd ikke søke. Det angrer jeg på nå, når jeg hører hvor fint han har det, innrømmer hun.

Laks eller cornflakes til middag?

Men det er ikke eget kjøkken Simay savner, for med mange baller i lufta blir det sjelden tid til å lage seg middag.

– Jeg rekker ofte ikke dra hjemom før jeg skal videre. Derfor ender jeg nok ofte med å kjøpe noe ute, innrømmer hun.

Ploy har verken tid eller lyst til å lage mat.

– I går ble det frokostblanding til middag! Men jeg er heldig som har venninner som liker å lage mat, og jeg er flink til å invitere meg selv – og da handler jeg gjerne inn, forteller hun.

Magnus derimot, lager seg ordentlig middag hver dag, med fiber, proteiner og karbohydrater. Om det blir kjøtt eller fisk er avhengig av hva han finner i tilbudshyllene i butikken. Grønnsaksblandingen er fast.

– Og så varierer jeg mellom pasta, ris og poteter, forklarer han.

Enkelt å bli kjent med nye folk

På OsloMet går det selvsagt mange studenter som er fra Oslo og som dermed ikke er like avhengige av å skape et studentliv med nye venner. Grunn til bekymring? Nei!

– Jeg var litt urolig for det, men har fått venner fra hele landet, også fra Oslo. Fadderuka er en god start, men ikke avgjørende. De aller fleste jeg i dag kaller venner, er jeg blitt kjent med gjennom felles undervisning og fag, sier Magnus.

Simay ble raskt del av en gjeng som hun ble kjent med litt tilfeldig.

– En av de første dagene spiste jeg lunsj med to jeg var blitt kjent med. Så kjente de noen som også satte seg med oss, og sånn vokste vi til en liten gruppe, forklarer Simay.

Ploy, som beskriver seg selv som introvert, mener det ikke er så mye som skal til for å bli kjent. Man må bare tørre å by litt på seg selv, ta et initiativ.

– Og så er det SYKT viktig å tørre å kaste seg ut i ting, sier Ploy.

– Det kan dessuten være greit å vite at de du blir kjent med de første dagene, ikke nødvendigvis er de du skal henge med hele studiet, tilføyer hun.

Gir OsloMet tommel opp

Magnus, Ploy og Simay er virkelig fornøyde med valg av studiested og har til og med valgt å bli studentambassadører ved OsloMet.

– Noe av det jeg liker best ved OsloMet, er at det er stort nok til at du opplever mangfold, både innen studier og folk, men lite nok til at man blir sett av foreleserne, sier Simay, som tilføyer at praksis og mange ulike undervisningsformer også er et pluss.

Ploy har bare én ting å legge til:

– Dessuten er det deilig at det er så sentralt. OsloMet ligger jo midt i byen.

For Magnus er også selve byen en attraksjon i seg selv.

– Oslo er en kjempefin by for studenter. Rent faglig byr det også på muligheter for ekskursjoner med klassen til spennende prosjekter og interessante bedriftsbesøk. Mange av landets mest spennende selskaper holder jo til her. Dessuten går det an å få relevante sommerjobber, sier Magnus.

Alt løser seg!

Ploy, Magnus og Simay har én ting å si til deg som er usikker på valg av studium eller om du takler studentlivet: Slapp av – alt ordner seg!

De tre husker veldig godt tankene de hadde før de bestemte seg. Diskusjonene med familie og venner, forventningene – og usikkerheten.

For hva om de valgte feil? Ikke kom til å trives? De tre studentene ber elever på videregående stresse ned, de har nemlig erfart at alt ordner seg.

– Det er ikke noe vi bare sier. Vi har vært der selv og kjent på akkurat det samme stresset, sier Ploy.

Simay påpeker at hun vet hva mange vil tenke når de sier dette.

– Da tenker man typisk «Ja, det funket kanskje for deg, med det kommer ikke til å funke for meg». Men dette kan dere faktisk stole på. Det finnes en løsning på det meste. Universitetet vil at du skal få det til. Og skulle du velge feil fag, kan du begynne på noe annet. Det er ingen skam å snu.