Ny masterfordyning i pedagogisk veiledning

Bilde av Mette Helleve

– Det å være i stand til å invitere, initiere og gjennomføre en god dialog er veileders viktigste redskap.

Uttaler førsteamanuensis Mette Helleve som er programansvarlig for fagfordypningen i pedagogisk veiledning i masteren i skolerettet utdanningsvitenskap. Spesialiseringen åpner for å jobbe med veiledning av lærerstudenter og nyutdannede i skolen, profesjonsutvikling eller lærings- og utviklingsarbeid i skolen.

– Gjennom kommunikative handlinger underveis i pedagogisk veiledning, inviteres veisøker til dialog om egen utvikling og refleksjon over egen prosess i lærerrollen. Disse ferdighetene har stor overføringsverdi til andre situasjoner enn veiledning, som for eksempel i samarbeidet med elever, foreldre og kollegaer, sier Mette.

– Også i kommunikasjon med egen familie og partner er solid forståelse av dialogen som møteplass av avgjørende betydning. Dette studiet strekker derfor utover bare å være veileder i en skole sammenheng, men gir anledning til å heve egen relasjonelle og kommunikative kompetanse generelt i livet.

Rolleforståelse 

Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030 understreker behovet for å utvikle praksis i lærerutdanningene og utarbeide rammer, veiledning og støtte for bedre praksis i skole.

– Masterfordypningen skal styrke læreres forutsetninger for å møte og ivareta lærerstudenter i praksis og nyutdannedes behov for veiledning. Å gi god veiledning er en kommunikativ handling som fordrer at veileder forstår hva det innebærer å gå inn i rollen som veileder. Det er denne innsikten i veiledningens vesen og metodikk som studiet skal stimulere til.

– Etter fullført masterutdanning har lærerne lært hva som kjennetegner god pedagogisk veiledning og hvordan veiledning bør gjennomføres, uttrykker Mette. 

Om Mette Helleve

Mette Helleve er førsteamanuensis ved grunnskolelærerutdanningen. I sitt doktorgradsarbeid om lærerstudenters emosjonelle erfaringer som pedagogisk fenomen, har hun gått i dybden på studentenes egne beskrivelser av skoler, klasserom og lærerutdanningen er komplekse emosjonelle arenaer, hvor lærere og studenter konstant er i kontakt med egne og andres emosjoner. 

Praktisk tilnærming 

Masteren i skolerettet utdanningsvitenskap kan tas på heltid over to år eller på deltid over fire år. I fagfordypningen pedagogisk veiledning lærer du veiledningsmetoder, om læreres profesjonelle utvikling, konflikthåndtering, og i masteroppgaven har du mulighet til å fordype deg i et selvvalgt område. 

– Mange studenter på våre veilederdanninger sier at de er motiverte og nysgjerrige på fagfeltet og uttrykker at det å lese og sette seg inn i tematikken er svært interessant og praksisnært. Dette fordi teori og praksis innenfor veiledning som fagfelt er tett forbunnet. I tillegg setter studentene pris på å lære seg konkrete veiledningsøvelser som de kan ta med seg inn direkte i veiledergjerningen, forteller Mette.

Økt lønn og faglige kvalifikasjoner

– Mange lærere som har jobbet i skolen i en del år, føler kanskje et behov for å matche sine nyutdannede kollegaers formelle utdanningsnivå ved også selv å ta en masterutdanning. Jeg tenker også at mange lærere kan ha lyst til å bidra til å styrke lærerutdanningen ved å sikre at studentene i praksis blir møtt av kvalifiserte veiledere og til hjelpe de nyutdannede inn i læreryrket, svarer Mette på spørsmål om hva det å ta en masterutdanning kan betyr for erfarne lærere.

– Etter å ha vært fagansvarlig for Veilederutdanning for skole over flere år har jeg fått mange tilbakemeldinger fra studenter om at veiledningsfeltet er en naturlig og nærliggende vei å gå som en forlengelse av lærerutdanningen. Gjennom masteren i skolerettet utdanningsvitenskap kan utvikle deg i rollen som veileder og samtidig heve egen formelle utdanningsnivå, og dermed øke egen kompetanse og lønnsutvikling forteller Mette avslutningsvis. 

Innpass i mastergrad

Dersom du har tatt veilederutdanning på masternivå, som for eksempel Veilederutdanning for skole 1.-13. trinn, kan studiet inngå som del av masteren.  
Etter opptak på masterstudiet kan det søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomførte og beståtte emner. Søknad om fritak vurderes individuelt.