Ingeniørstudenter får ofte spennende og lærerike oppgaver. Mathea fikk skyte opp en forskningsrakett som hun selv var med på å utstyre, på Andøya Space.
Midt i maskiningeniørstudiene bestemte Mathea Jarbekk seg for å ta sjansen på å søke på «Fly a Rocket!», et samarbeidsprosjekt mellom Den europeiske romorganisasjonen (ESA) og Andøya Space.
Her får studenter tidlig i universitetsutdanningen en sjelden mulighet til å delta i en ekte rakettoppskyting.
Dette skulle foregå på Andøya Space, et senter for oppskyting av forskningsraketter som blant annet kan samle inn data om atmosfæren, jordens magnetfelt, romvær og andre geofysiske fenomener.
Mathea og 23 andre studenter ble valgt ut blant 100 studenter i skarp konkurranse med hverandre.
– Vi deltok på webinarer, og måtte løse 15 krevende, tekniske oppgaver som tok for seg elektriske komponenter, rakettfysikk og modellering, forteller hun.
Mathea klarte å løse oppgavene, og i slutten av august 2024 reiste hun til Andøya for å være med på det spennende prosjektet.
– Vi ble delt inn i fire forskjellige grupper for henholdsvis telemetri, modellering, sensorer og nyttelast.
– Jeg var på nyttelast-gruppen, og hovedansvaret vårt var å bestemme hvor sensorene skulle plasseres på raketten.
– Plasseringen var viktig, da noen av sensorene var sensitive for magnetisme og kunne interferere med hverandre. Da måtte vi tenke på hvordan de jobber sammen med hverandre.
– I tillegg var jeg med på å bygge et par sensorer og lage kabler.
– Sammen med teamet mitt lærte jeg å lodde, sette sammen sensorer fra bunnen av og integrere dem i rakettens struktur før oppskytingen.
– Vi fikk oppskrifter og god veiledning fra Andøya Space, og det var svært nyttig, da vi bare hadde en uke til disposisjon. Vi ble ferdig uten at de måtte rette på noe av det vi hadde gjort etterpå.
Knirkefritt underveis var det derimot ikke.
– Vi fant ut at vi måtte gjøre om på noen ting, men vi klarte å gjøre det innen tiden vi hadde til disposisjon, og vi fikk det til å funke før oppskytingen.
Det var likevel spennende om det faktisk kom til å fungere når raketten skulle skytes opp i 100 kilometer i timen, med masse krefter i sving for å få den opp i høyden.
– Som såkalt «principal investigator» for gruppen vår hadde jeg privilegiet å være i kommandorommet på lanseringsdagen.
– Vi hadde alt startet sensorene mens den stod på bakken, før lunten ble tent, og raketten steg til vers.
– Etter flere dager med intenst arbeid, var det uforglemmelig å se raketten vår, som fikk det passende navnet «Quack I», som var et nikk til Andøya, sveve opp mot himmelen. Den nådde en høyde på ni kilometer før den falt ned og krasjet i sjøen. Alle sensorene våre fungerte feilfritt.
– Det var en opplevelse å se «live»-dataene i sanntid fra sensorene, som kunne måle blant annet trykk og temperatur.
Raketten gikk faktisk ni kilometer til vers. Her fra utskytningen. Foto: Privat
Men formålet med prosjektet var først og fremst å vise studentene hvordan rakettforskningen foregikk på Andøya.
– Denne opplevelsen var ikke bare en teknisk milepæl, men også en personlig prestasjon – den brakte meg nærmere barndomsdrømmen min om å jobbe i romfartsindustrien.
– Det ga meg en veldig fin innsikt i hva en jobb innenfor romforskning eller romteknologi kan være.
Å møte 23 likesinnede studenter med en felles lidenskap for rom og ingeniørfag var like berikende, mener Mathea. Samarbeidsatmosfæren mellom deltakerne var motiverende.
– Jeg er takknemlig overfor ESA, Andøya Space og en av de emneansvarlige ved OsloMet, som støttet meg gjennom hele søknadsprosessen, og hjalp meg å få mest mulig ut av denne muligheten.
Studiet vi går på nå er jo ganske teoretisk, men vi er heldige som har forelesere som har puttet inn en del fysiske prosjekter med å bygge ting.
Prosjektet på Andøya passet bra inn i dette, synes Mathea.
– Det er veldig fint å se hvordan teorien vi lærer kan brukes i praksis.
– Vi har om elektriske kretser nå, og på Andøya var det nyttig å se krysningspunktet mellom maskin og elektronikk. Og hvordan ting blir bygget, rett og slett. Og se hvordan ingeniører jobber i hverdagslivet, avslutter Mathea.
På bildet øverst i artikkelen ser vi Mathea og noen av de andre studentene i arbeid med raketten med kyndig veiledning fra Andøya Space.
