Avtalt selvbosetting betyr at en flyktning som bor i asylmottak og får innvilget oppholdstillatelse kan finne bolig selv og få boligen og bosettingen godkjent av kommunen og IMDi. Avtalt selvbosetting gjelder ikke for overføringsflyktninger.
I en fersk rapport har forskere ved OsloMet vurdert og analysert tidligere og ny forskning om ordningen avtalt selvbosetting for flyktninger. Rapporten diskuterer dilemmaer innebygget i ordningen og trekker fram argumenter for å beholde og for å avvikle den.
– Ordningen ble innført som et virkemiddel for å bidra til raskere bosetting i en periode da det var mange bosettingsklare flyktninger i mottak, ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var lang og det var mangel på bosettingsplasser i kommunene. At flyktningene kunne finne bolig selv ble sett på som en avlasting. Situasjonen i 2020 og 2021 er helt annerledes.
Det forteller forsker Susanne Søholt ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, som sammen med kollega Evelyn Dyb har skrevet rapporten «Avtalt selvbosetting. En bærekraftig ordning for framtidig bosetting av flyktninger?» (NIBR-rapport 2021:18).
Søholt sier at situasjonen nå er at det finnes mange ledige bosettingsplasser og at kommunene etterspør flyktninger som de kan bosette. På denne bakgrunnen ønsket Kunnskapsdepartementet en vurdering av ordningen med avtalt selvbosetting for flyktninger og hvorvidt ordningen fungerer etter hensikten. Departementets formål er å få et godt beslutningsgrunnlag for videre forvaltning av ordningen.
I rapporten anbefaler forskerne at ordningen opprettholdes, men med endringer som skal gjøre avtalt selvbosetting mer tilgjengelig for flere flyktninger og mer forutsigbar for flyktningene og kommunene.
Ulike vurderinger
– Kommunene og IMDi vurderer formålet med avtalt selvbosetting noe ulikt. IMDi understreker at det ikke er behov for ordningen når kommunene nå kan skaffe boliger innen rimelig tid. Kommunene vurderer i større grad at ordningen bør opprettholdes dersom den er attraktiv for flyktningene, og fordi den bidrar til selvbestemmelse og medvirkning for å ordne egen livssituasjon, sier Søholt.
Hun forklarer at i dette ligger det at kommunene ønsker at muligheten for avtalt selvbosetting bør være til stede, selv om kommunene ikke har behov for bistand til å skaffe boliger.
Ved sammenligning av surveyene til kommunene i 2016 og 2021 kommer det fram at kommunene vurderer selvbosetterne, og resultatene avtalt selvbosetting har for flyktningene, som langt mer positive i 2021 enn i 2016.
Bygger relasjoner og gir mestringsfølelse
Nærmere tre av fire kommuner mener at ordningen med avtalt selvbosetting er viktig når kommunen skal bosette mange flyktninger. Vel halvparten av kommunene oppgir at ordningen er et viktig verktøy uansett antall flyktninger som skal bosettes.
Flertallet av kommunene har benyttet et åpent kommentarfelt da de ble bedt om å gi forskerne en vurdering av ordningen. Den vanligste kommentaren dreier seg om at avtalt selvbosetting gir flytningene medbestemmelse, medvirkning og eierskap til egen bosettingsprosess, og at ordningen legger til rette for at flyktningene kan ta i bruk egne ressurser.
– Et titalls kommentarer poengterer at ordningen legger til rette for relasjonsbygging mellom den nyankomne og eksisterende nettverk av flyktninger som allerede er bosatt i kommunen og/eller med lokalsamfunnet generelt. Svært få er kritiske til ordningen, men enkelte kommuner framholder at den bør begrenses i perioder med få ankomster, forteller Søholt.
Savner felles retningslinjer
De viktigste forslagene til forbedring av ordningen mener forskerne er at IMDi bør forbedre saksbehandling og svartiden på henvendelser om avtalt selvbosetting, at det bør utarbeides noen felles retningslinjer på nasjonalt og lokalt nivå og at det gis samordnet informasjon til flyktninger om hva denne ordningen innebærer.
– Avtalt selvbosetting i dag skjer innenfor strenge rammer, er regulert og bidrar ikke til å endre bosettingskvotene mellom kommunene. Det taler for at det burde være mulig å opprettholde, men forbedre ordningen innenfor bosettingsmodellen, avslutter Søholt.
Referanse
Søholt & Dyb (2022): Avtalt selvbosetting. En bærekraftig ordning for framtidig bosetting av flyktninger? NIBR-rapport 2021:18
