I 2016 ble det bosatt over 15 000 flyktninger i kommunene, noe som var en dobling fra 2014. Hvordan kommunene fikk dette til? Og har det økte bosettingstempoet har gått på bekostning av bokvaliteten eller gått utover andre vanskeligstilte i samfunnet? Dette var spørsmålene forskerne fikk fra myndighetene etter de høye ankomsttallene de siste årene.
I en rapport stadfester forskere fra OsloMet, NTNU og SINTEF at doblingen i antall bosatte ikke har hatt en negativ effekt på bokvaliteten, og at norske kommuner både har og har hatt god kapasitet til å bosette flyktninger. Rapporten er skrevet på oppdrag for Husbanken og IMDi.
– Det absolutt viktigste virkemiddelet for den økte bosettingen var det private leiemarkedet, forteller prosjektleder Susanne Søholt. Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
I 2016 ble to av tre flyktninger bosatt i privat leiebolig. Kommunene leide boliger i det private markedet som ble framleid til flyktninger, de bisto til direkte kontrakter mellom flyktninger og utleiere og flyktninger fant også boliger selv i det private leiemarkedet.
Kommunene er motiverte
I Norge er det frivillig for kommunene å bosette flyktninger. Rapporten viser at så mange som tre av fire kommuner opplyser at de er motivert til å ta imot og bosette flyktninger, både av solidaritetshensyn og hensyn som kan knyttes til egennytte.
– Små kommuner er for eksempel motivert av et ønske om økt tilflytting til kommunene. Bosetting av flyktninger er en måte å få det til på, sier Søholt.
Kan fortsatt bosette et høyt antall
Behovet for bosetting av flyktninger er kraftig redusert i 2018. Kommunene mener imidlertid at de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger i årene som kommer.
– To av tre kommuner mener at de kan fortsette å bosette et høyt antall. Mange ønsker også dette, sier Søholt.
Undersøkelsen rapporten bygger på er sendt til de bosettingsansvarlige i alle norske kommuner. Rapporten peker på at mange kommuner ønsker kontinuitet i bosettingsarbeidet. I Jeløyaplattformen vurderer Regjeringen å videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger, og øke det ytterligere om dagens ankomsttall av spontane flyktninger fortsetter.
Det absolutt viktigste virkemiddelet for den økte bosettingen var det private leiemarkedet.– Prosjektleder Susanne Søholt
En større andel kvoteflyktninger kan bidra inn i en krevende flyktningsituasjon globalt og gi forutsigbarhet for kommunene i bosettings- og integreringsarbeidet, mener Søholt. Det kan også gjøre små kommuner i stand til å beholde viktig kompetanse på dette feltet.
Økning av antall kvoteflyktninger er i tråd med innspill fra blant annet KS og FNs Høykommissær for flyktninger, påpeker hun.
Ikke på bekostning av bokvalitet og andre vanskeligstilte
Det store bildet er at økt bosetting av flyktninger ikke har gått på bekostning av bo- og nabolagskvalitet, forteller Søholt. Få kommuner mener at en dobling av bosetting av flyktninger har gått på bekostning av andre vanskeligstilte. NIBRs kartlegging av bostedsløse i Norge som kom ut i fjor viser også at antall bostedsløse i norske kommuner har gått kraftig ned de siste årene.
Kommunene ønsker å bosette flyktningene i alminnelige nabolag slik at bosettingen kan bidra til integrering. Bruk av private leieboliger bidrar til dette, forteller Søholt.
Mer trøkk på bosetting
Samlet sett har ikke kommunene ifølge rapporten tatt i bruk nye virkemidler for å skaffe flere boliger til flyktninger etter de høye ankomstene i 2015 og 2016. Men, omfanget har bidratt til at flere bruker flere virkemidler og flere har tatt i bruk praksiser og virkemidler som er nye for den spesifikke kommunen.
Kommunene har skaffet flere kommunalt disponerte boliger, og har brukt både kommunalt disponerte boliger og boliger i det private leiemarkedet for å bosette flyktningene. Kommunene har vært proaktive for å lykkes med å bosette så mange flyktninger i det private leiemarkedet. De har også gjort tiltak for å redusere utleieres mulige risiko ved å leie ut til flyktninger og gjort tiltak for å styrke flyktningenes bokompetanse og håndtering av det norske leiemarkedet.
Andre virkemidler som ble brukt, men i mindre grad, var: Kjøp av boliger, nybygging med tilskudd/lån fra Husbanken
og tilvisningsavtaler med private aktører
Referanse
Søholt, Nygaard, Støa og Hauge (2018): Flere flyktninger bosatt raskere Hvordan fikk kommunene det til? NIBR-rapport 2018:3, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet, Oslo
Denne saken ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 12.03.2018.
