Bryggen i Bergen er et viktig kulturminne og Norges første verdensarvsted (se faktaboks). Men når verdensarvstedene skal driftes og bevares, er det mange hensyn å ta. Som første verdensarvsted i Norge, har Bryggen blitt evaluert.
Forvaltningsmodellen ved Bryggen er satt sammen av et fagråd som både inkluderer fagfolk og forvaltere. De har også et verdensarvråd med politiske aktører.
Men hvordan fungerer modellen? Bidrar den til å sikre god forvaltning av det over 950 år gamle området av Bergen? Og innfrir forventningene fra alle involverte parter?
Mer helhetlig styring
Det har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet undersøkt.
– Modellen gjør det mulig for eiere og de som har forvaltningsansvaret å møtes i fagrådet, slik at de kan dele synspunkter direkte, sier Arne Holm, forsker ved NIBR.
Dette er kompetansebyggende for alle involverte, siden de blir kjent med hverandres forventninger.
– Slik legges et godt utgangspunkt for en mer helhetlig forvaltning, hvor eiere, lokale aktører og forvaltningen møtes for å diskutere viktige saker. Dette er en viktig premiss for forsvarlig forvaltning.
Evalueringen viser imidlertid at det ligger et potensiale for forbedring i modellen. Spesielt når det kommer til dialog og samarbeid.
Om Bryggen i Bergen:
- Bryggen i Bergen er kjent for sin unike arkitektur, med lange, smale husrekker bygget i tre.
- Bryggen er også en av de eldste delene av Bergen, og har vært et viktig handelssted siden middelalderen.
- I 1979 ble Bryggen innskrevet på UNESCOs verdensarvliste, som det første i Norge.
- Klima- og miljødepartementet har etablert et rammeverk for å beskytte og forvalte verdensarvstedene i landet.
- Når man skal organisere forvaltningen av verdensarvstedene, er det mange hensyn å ta.
- Forvaltningsmodellen er satt opp etter statlige føringer. Som første verdensarvsted i Norge, har Bryggen blitt evaluert.
Behov for ivareta ulike interesser
– Det er mange hensyn som skal ivaretas, når ulike interesser skal organiseres sammen i en felles forvaltningsmodell, sier Holm.
Bybanen og diskusjonen om den skal gå gjennom Bryggen eller ikke, viser tydelig utfordringer som kan oppstå mellom hensyn til drift og hensyn til bevaring.
Spesielt fagrådet skal favne mange ulike interesser.
– Evalueringen av forvaltningsmodellen ved Bryggen kan forhåpentligvis være et godt utgangspunkt for nasjonale diskusjoner om gode forvaltningsmodeller for de andre verdensarvstedene i Norge, sier Holm.
Stramme budsjettrammer skal dekke mange ulike formål. Det er behov for å bygge forvaltningsmodeller som legger til rette for dette.
Evalueringen av Bryggens forvaltningsmodell kan være et godt utgangspunkt for nasjonale diskusjoner om forvaltning av andre verdensarvsteder i Norge.– Arne Holm
Relevant for kulturminnepolitikk
Kulturmiljøer med verdensarvstatus er viktige historiefortellere. De betyr mye for lokal, regional og nasjonal identitet og attraktivitet. Samtidig må det legges til rette for forsvarlig vedlikehold, drift og bruk.
– Evalueringen viser hvordan ulike aktører har forskjellige interesser og agendaer knyttet til verdensarvstedet Bryggen.
Eiere av vernede bygg har forventninger knyttet til vedlikehold og drift. Kulturminneforvaltningen har i tillegg forventninger knyttet til lokal og regional samfunnsutvikling.
– Dette innebærer at en god forvaltningsmodell for verdensarven må ivareta ganske sammensatte forventninger, avslutter Holm.
Om prosjektet:
- Oppdragsgiver for prosjektet var Bergen kommune, etter vedtak i verdensarvrådet.
- Verdensarvstedet Bryggen i Bergen er etablert med både et Verdensarvråd og et Fagråd, i tillegg til en verdensarvkoordinator.
- Førstnevnte er politisk sammensatt, mens sistnevnte omfatter ulike involverte parter, med blant annet forvaltning, museum og eiere.
- NIBR har evaluert modellen for Bryggen i Bergen.
- NIBR så blant annet på hvordan verdensarvforvaltningen ved Bryggen var bygget opp organisatorisk, og samarbeidet man innenfor forvaltningsmodellen.
- Og hvilke forventninger hadde man til modellen, og hvordan ble disse oppfylt?
- For å svare på spørsmålene ble flere personer som jobber med verdensarvforvaltningen i Bergen intervjuet.
- I tillegg gikk NIBR gjennom relevante dokumenter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.
