Bildet over: Frivillige mannskaper desinfiserer et nabolag i Qingdao i den kinesiske provinsen Shandong i arbeidet for å bekjempe coronaviruset.
Svenn-Erik Mamelund er en ledende forsker og ekspert på spanskesyken, den mest omfattende og dramatiske influensaepidemien i moderne tid med mellom 50-100 millioner døde.
Igjen er verden rammet av et dødbringende virus med potensiell stor spredningsfare. Det store spørsmålet er om det nye coronaviruset fra den kinesiske byen Wuhan, kan utvikle seg til en global epidemi, en såkalt pandemi.
Wuhan-coronaviruset er en ny lungesykdom som er forårsaket av en ny variant av coronaviruset. Viruset kommer trolig fra dyr, men det er fortsatt uklart fra hvilket dyr og hvor lett det smitter mellom mennesker, forklarer Mamelund.
Hvor fort vil det spre seg?
WHO har foreløpig ikke definert Wuhan-coronaviruset som en såkalt global helsetrussel (a Public Health Emergency of International Concern).
– Men hvis det viser seg at det nye viruset sprer seg lett mellom mennesker og at det sprer seg til flere land på flere kontinent, kan WHO komme til å erklære viruset som en global helsetrussel.
Spredningen må nok være like rask og omfattende i andre land som vi har sett i Kina, før WHO skulle gå til det skrittet og erklære at vi står foran en ny verdensomspennende epidemi eller det vi kaller en pandemi.
I tillegg må det være mange flere syke og døde enn normalt. Dette er vanskelig å beregne siden det er et nytt virus og man vet ikke hva som er «normalen». Så langt har de fleste sykdomstilfellene og alle dødsfallene skjedd i Kina.
Hør Svenn-Erik Mamelund snakke om hva som skjer med coronaviruset (podkast).
Flere utfordringer
– Utfordringen er at det er vanskelig å treffe et bevegelig mål. Det er vanskelig å beregne andelen syke og andelen av de syke som dør i et pågående utbrudd, sier han.
Så langt er antatt dødelighet av coronaviruset på cirka tre prosent. Det er ikke høyere enn det som er vanlig ved lungebetennelse etter influensa.
Utfordringen er at det er vanskelig å treffe et bevegelig mål– Svenn-Erik Mamelund
Det er også vanskelig å skille coronaviruset fra influensavirus, siden utbruddet i Wuhan skjer samtidig med sesong for influensa.
SARS ble ikke en pandemi
Selv det mye omtalte coronaviruset SARS utviklet seg ikke til en global pandemi, selv om WHO erklærte at SARS var en global helsetrussel i mars 2003.
– Totalt døde over 812 mennesker i over 30 land. Kina hadde flest døde.
For at en sykdom skal utvikle seg til en epidemi må det såkalte reproduksjonstallet være høyere enn 1, det vil si at ett sykdomstilfelle gir opphav til mer enn ett nytt tilfelle.
I Hong-Kong, Kina, Vietnam, Singapore og Canada hadde SARS i en tidlig fase i 2003, før WHO gikk ut og erklærte at SARS var en global helsetrussel, et reproduksjonstall på 3. Således hadde SARS et potensiale for å utvikle seg til en pandemi.
– Mye tyder på at reproduksjonstallet for Wuhan-viruset ligger på samme nivå, men det er fortsatt tidlig å anslå eksakt størrelse, sier Mamelund.
Hvor ofte får vi pandemier?
Influensaepidemier, som er Mamelunds spesialfelt, skjer kun 3-4 ganger per århundre. Dette mønsteret går tilbake til 1500-tallet, og det ser ikke ut til at vi har fått flere pandemier per århundre.
Han understreker imidlertid at det har vært hyppigere utbrudd av «(re)emerging infections» de siste tiårene. Eksempler er Nipah, Ebola, Zika, MERS, Rift Valley fever og Lassa-feber.
– Disse sykdommene kan spres relativt raskt i dag da en stor andel av verdens befolkning bor i byer, reiser mye og det flere raske interkontinentale flyruter, sier han.
Men all disse sykdommene har ikke så stort pandemisk potensial som influensa. Ebola for eksempel, som har vært mye omtalt de siste årene, har riktignok en høy andel av de syke som dør, men for lav smittsomhet.
Kamp mot klokka
Uansett hvor godt rustet vi er mot infeksjonssykdommer i Norge og den vestlige verden, så er hovedutfordringen at det alltid er en kamp mot klokka.
– Vi har gode beredskapsplaner og overvåkning av virus i dyr og mennesker, gode sosiale forhold, gode sykehus og intensivavdelinger, men mot denne type nye virus har vi ikke legemidler og vaksiner som virker.
Og selv om flere aktører er i gang med å utvikle vaksiner mot dette viruset, så tar utvikling og testing av vaksiner lang tid, forklarer Mamelund.
Offentlige tiltak som for eksempel skolestenging, kan være viktig i kampen mot denne type virus– Svenn-Erik Mamelund
Han trekker også frem den økende vaksineskepsisen som er problem. Vaksineskepsis er inne på WHOs topp-ti-liste over globale trusler mot verdens helse.
Mens vi venter på vaksine
Så hva kan vi gjøre mens vi venter på vaksinene og medisinene mot coronaviruset?
– Offentlige tiltak som for eksempel skolestenging, kan være viktig i kampen mot denne type virus, sier han.
Myndighetene i Hong-Kong så for eksempel at skolestengning under svineinfluensa-pandemien i 2009 utsatte influensaspredningen, reduserte epidemitoppen og spredte tilfellene ut over tid. I dag har de på nytt stengt skolene.
– Hovedargumentet både i 2003 og i dag er å kjøpe seg tid før en vaksine er på markedet.
Mamelund trekker frem at forskning på spanskesyken i 1918 viser at det hadde størst effekt om flere offentlige tiltak ble satt i verk på likt, for eksempel skolestenging, begrensinger mot masseansamlinger av mennesker, rengjøring, karantene av syke og stenging av grenser.
På amerikansk Samoa unngikk man spanskesyken totalt på grunn av streng karantenepolitikk, mens på Vest-Samoa som ikke hadde noe karantenepolitikk, døde en fjerdedel av befolkningen under pandemien.
Forskning på SARS viser også at flere ikke-farmasøytiske tiltak samtidig var mest effektivt for å få reproduksjonstallet under det viktige tallet 1, og dermed unngå en ny pandemi.
Stenger ned en hel by
Mamelund kjenner ikke til at det noen gang i historien har blitt stengt ned hele byer, slik som man nå gjør i Wuhan. I byen, som har 11 millioner innbyggere, har all tog- og flytrafikk blitt stengt. Kollektivtrafikken i byen er også stengt.
Nedstengingen kan sammen med andre strategier hindre spredning til andre deler av Kina og resten av verden, påpeker forskeren. Et annet spørsmål er hva som vil skje i Wuhan? Får man massesykelighet og dødelighet der? Å bli stengt inne kan også ha store psykologiske konsekvenser for innbyggerne.
