– Vi vet at legens anbefaling om å ta vaksine betyr mye. Det er faktisk enkelttiltaket som er aller viktigst for å få folk til å vaksinere seg, poengterer forsker Svenn-Erik Mamelund ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.
Aldri før har så mange vaksinert seg mot influensa, men Mamelund mener det fortsatt ikke er godt nok.
– Hvert år oppfordres alle i risikogruppene til å vaksinere seg mot sesonginfluensa, men kun fire av ti i risikogruppene gjør det – uavhengig av alder, sier pandemiforskeren.
– Dette er betydelig lavere enn målet på 75 prosent vaksinasjonsdekning i målgruppene for influensavaksinasjon som Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt.
Det er i gjennomsnitt 900 som dør av influensa hvert år, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). I hovedsak er det de over 65 år med alvorlige sykdommer som dør. Rundt 4400 ble innlagt på sykehus i Norge på grunn av influensa forrige influensasesong, mot rekordhøye 7600 pasienter vinteren før. Flere av disse kan få helsen sin kraftig redusert.
Omkring 1,6 millioner nordmenn tilhører risikogrupper og er spesielt sårbare for å utvikle alvorlig influensasykdom. I risikogruppene finner vi blant annet gravide etter tolvte svangerskapsuke og diabetikere (se faktaboks).
Vil ha NAV på banen
Forskeren etterlyser tall for hvor stor andel av de som er i yrkesaktiv alder (18–67 år) og som har en kronisk sykdom, som har tatt vaksinen. Disse tallene finnes ikke i dag.
Mamelund tror at det i dag er et stort potensiale for å øke vaksinasjonsdekningen blant personer i yrkesaktiv alder som har en kronisk sykdom og som dermed tilhører risikogruppene.
Tall fra FHI viser at 71 prosent av de som blir oppfordret av helsepersonell til å ta vaksinen, tar den. Mens kun 17 prosent tar vaksinen hvis de ikke blir oppfordret til det.
Derfor tenker Mamelund at også veiledere i NAV, i tillegg til fastlegene, kan ha en viktig rolle med å anbefale vaksinen i møte med brukere som er under risiko ved et influensautbrudd.
– Dette kan blant annet gjelde visse grupper av langtidsledige, langtidssykemeldte, uføre eller personer med nedsatt arbeidsevne.
Handler om klasseforskjeller
Mamelund har forsket på influensa og pandemier i 25 år og kjenner feltet veldig godt.
Internasjonal forskning viser at de med lav inntekt og utdanning er de som har mest alvorlige utfall under influensaepidemier og pandemier. De har høyere risiko for å bli lagt inn på sykehus og dø.
Folk som har høyere utdanning og inntekt har derimot mindre risiko for å bli lagt inn på sykehus og for å dø når de blir syke.
Internasjonal forskning viser også at det er færre som tar influensavaksinen blant de med lavest utdanning og inntekt. Dekningsgraden øker hvis du har høyere utdanning og inntekt.
– I Norge derimot vet vi egentlig ganske lite om hvem menneskene i risikogruppene er. Det er ikke sett på hvilken sosial status og inntekt disse gruppene har. Vi mangler også studier av sosial ulikhet i vaksinasjonsdekningen.
Han etterlyser også en oversikt over hvor alvorlig ulike sosiale grupper rammes av sesonginfluensa og pandemier.
– Dette handler blant annet om klasseforskjeller, eksponering, sårbarhet, kunnskap om helse, og tilgang til og bruk av helsetjenester, og vi må finne ut mer om det, avslutter Mamelund.
Hvem er i risikogruppene?
Cirka 1,6 millioner nordmenn tilhører risikogrupper som er spesielt sårbare for å utvikle alvorlig influensasykdom. Disse anbefales årlig influensavaksine.
De som regnes som risikogrupper er alle fra og med fylte 65 år, gravide etter tolvte svangerskapsuke og barn og voksne med diabetes, kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, nedsatt immunforsvar, og svært alvorlig fedme.
Kilde: Folkehelseinstituttet
