– Det er en myte at noen ikke har hjerne for matematikk

– Hvis du ikke har god selvtillit i faget matematikk, så trenger du en god lærer for å få tro på deg selv. Det er ikke så lett å lære matematikk alene når du mangler selvtilliten, sier OsloMet-forsker Bjørn Smestad.

– Foreldrene må også være med på laget for å skape matematikkglede.

Han har selv møtt elever som sier at «ingen i vår familie kan matematikk».

– Det er jo et veldig dårlig utgangspunkt å gå inn i faget med en slik holdning: «Nei, jeg kan det sikkert ikke, for ingen av foreldrene mine kan matematikk.»

– Egentlig burde det jo vært omvendt. At det er ekstra gøy å få til noe som foreldrene ikke kan.

Men mange elever gir opp.

– Det er en myte at enten så kan du matematikk eller så kan du det ikke.

Trenger selvtillit i faget

Han forteller at det mange elever sier når de skryter av læreren er: «Han hadde alltid tro på meg.»

– Det er mange måter å være en god lærer på. Flere er langt framme med å få elevene til å være aktive og kreative, og så er det andre som ikke er det, sier han.

Smestad er opptatt av at elevene får den selvtilliten de trenger i faget, slik at de kan gå løs på en oppgave selv om de ikke er helt sikre på hvordan den skal løses. Utforsking må være en viktig del.

Mange opplever matematikkfaget som en lang rekke regler som du skal lære og pugge.

– De er gode til å pugge, men så kommer det et tidspunkt for de fleste hvor det ikke lenger holder å pugge. Du må ha forståelsen bak.

I det nye matematikkfaget, som innføres fra 2020, er vekten enda større på å forstå og forklare matematikken.

 

Elevene må forstå at alle gjør feil, og at det er feil vi lærer av og som tar oss videre. – Bjørn Smestad

Lærer av å gjøre feil

 En utfordring for lærere er at det er så fristende å gå videre til neste oppgave med en gang noen har et svar, mener Smestad.

– Men det er ikke bare den som er raskest, som skal få lov til å gjøre oppgaven ferdig. En del elever opplever dessverre dette, og da mister de motivasjonen.

Det er bedre å tenke lurt enn å tenke fort. Matematikk er ikke noe som skal foregå på tid, sier han.

Smestad er opptatt av at det ikke skal være noe flaut å gjøre feil.

– Elevene må forstå at alle gjør feil, og at det er feil vi lærer av og som tar oss videre, sier han og legger til:

– I alt for mange klasserom skyves feil under teppet, mens i andre klasserom heies elevene fram når de tør å prøve selv om de ikke er helt sikre.

Han er også skeptisk til at en del lærere alltid skriver opp målet på tavlen før timen.

– Det åpner ikke opp for fabulering og at man får lyst til å utforske noe annet spennende. Jeg synes det virker så programmert og stivt, sier Smestad.

Han mener det er alt for mye av at læreren først viser hvordan noe skal gjøres, og så settes elevene til å kopiere læreren etterpå.

 

Matematikk er et redskap vi mennesker har laget for å finne ut av ting vi lurer på ute i samfunnet. Det er ikke en bunke regler vi må pugge fordi noen har sagt det. – Bjørn Smestad

Arbeidslivet krever mer matematikk

Skoleforskeren framhever at matematikk blir viktigere og viktigere innen alle yrker. Framtidens sykepleiere må for eksempel forholde seg til tall og teknologi hver dag. Journalister må analysere statistikk.

Og fortsatt må snekkere og elektrikere være trygge på at huset blir stående og at sikringene holder. Da må de ha kontroll på dimensjoner, måleenheter, feilmarginer og mye annet.

Smestad mener at det å knekke matematikkoden handler om å se at ting henger sammen. Strategier fra et område kan vi bruke på andre områder.

– Og det er viktig å forstå at matematikk er et redskap vi mennesker har laget for å finne ut av ting vi lurer på ute i samfunnet. Det er ikke en bunke regler vi må pugge fordi noen har sagt det.

 

Bjørn Smestad forsker på matematikkeksamen på 10. trinn. Han er opptatt av matematikkhistorie og hvordan historien kan brukes for å motivere elevene til å lære mer matematikk. Foto: Sonja Balci.

Forskerens råd

Smestad har fem råd for hvordan elever kan knekke matematikkoden.

1. Ikke tro på at det finnes noen som ikke kan matematikk og at du ikke kan lære det.
2. Det er bedre å tenke lurt enn å tenke fort. Matematikk er ikke noe som skal foregå på tid. En del elever sliter med nettopp dette. De får egentlig aldri til noen ting, for så fort de har begynt med noe så er det noen andre som er ferdige. Og da går læreren videre.
3. Matematikk er et fag hvor du må kunne drodle litt og prøve deg fram. Stol på dine egne metoder.
4. Prøv å forstå andres løsninger.
5. Slutt aldri å spørre. Hvorfor er det slik? Alt henger sammen, og alt har forklaringer.

Og til foreldrene har Smestad følgende oppfordring:

Det er ikke alltid lett å forstå hva læreren tenker og hva foreldrene kan bidra med. Be om foreldremøter hvor matematikk er temaet og få råd om hva foreldrene kan gjøre.