Gjennom det femårige EU-finansierte prosjektet Strength2Food ønsket forskerne blant annet å finne ut hvordan europeiske forbrukere oppfatter kvaliteten på maten de spiser. Hva kan folk om kvalitetsmerking på mat, hva mener de og hva gjør de?
For å finne ut av det bestemte forskerne seg for å være sammen med familier for å oppleve hvordan vi handler, lager, spiser, rydder og prater rundt mat.
– Vi har utviklet flere interessante og eksperimentelle forskningsmetoder her på OsloMet, sier Virginie Amilien, kulturforsker ved SIFO og en av prosjektlederne i Strength2Food.
Syv land, seks husholdninger, tre besøk i løpet av et år
I en metode kalt «etnografisk tilnærming» besøkte forskerne syv land med seks husholdninger i hvert land. Forskere var med familier i Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia og Storbritannia på handletur og rundt matbordet. Hver husholdning fikk tre besøk i løpet av et år, og hvert besøk varte i flere timer.
– Ved hvert besøk handlet vi sammen, ryddet inn i kjøleskapet, lagde maten, spiste og ryddet opp etterpå, forteller Amilien.
De tre besøkene var fordelt utover året, siden matvanene våre gjerne endrer seg i takt med årstidene.
Webutstilling med bilder fra kjøkkenet
Både forskerne og familiene tok bilder eller video under hvert besøk, men familiene fikk et spesielt foto-oppdrag: Ved hvert besøk fikk de et oppgitt tema for hva de skulle fotografere.
Ved det første besøket tok de bilde av hverdagsmaten sin, mens de neste gang skulle være spesielt oppmerksom på produktenes kvalitetsmerking. Ved siste besøk skulle de følge ett bestemt produkt fra det ble innkjøpt til det ble spist. Til slutt valgte de ut tolv av bildene.
– Vi valgte denne metoden fordi bilder sier noe annet enn ord, sier Amilien.
– Både det å ta bilde selv og det å måtte velge noen få bilder skapte en frihet og en selvrefleksjon. Det ga et berikende blikk på hverdagens matvaner og åpnet for en annen form for kommunikasjon.
Mange av bildene ble sortert og samlet til en web-utstilling designet av Gun Roos ved OsloMet og Barbara Tocco ved Newcastle University.
Se webutstillingen med bilder fra 40 europeiske husholdninger! (strength2food.eu)
Slik foregikk besøkene
Alle tre besøk var strukturert på samme måte i hvert land, med handletur, matlaging og felles middag som høydepunkter.
Første besøk begynte med et såkalt semistrukturert intervju som varte omtrent en time. En icebreaker, kaller Amilien denne samtalen. Målet var å finne ut av hva folk vet om kvalitetsmerking, og i hvilken grad de er opptatt av dette.
Samtalen var basert på en pose mat som forskerne hadde med seg som gave. Alle produktene var kvalitetsmerket, enten med geografisk betegnelse, eller med et merke for økomat eller fairtrade. I Norge var det produkter med merker fra Debio eller Matmerk, som for eksempel Nyt Norge. Etter samtalen gikk alle sammen på handletur.
Latter over kjøkkenskuffene
Besøk nummer to begynte med handleturen. Men etterpå fikk forskerne virkelig dypt innblikk i husholdningenes kjøkken, da matskap, skuffer, kjøleskap og fryseren ble nøyaktig studert, filmet og, ikke minst, kommentert av deltakerne.
– Kjøkkenstudien skapte mye latter og spontane matrelaterte samtaler, forteller Amilien.
Matlaging og måltidet sto på agendaen også ved dette besøket.
Tredje besøk fulgte samme oppskrift som de andre, men i tillegg introduserte forskerne en såkalt «dialogisk konversasjon». Dette var et eksperiment, som skulle munne ut til en form for selvrefleksjon sammen med forskeren.
– Vi så gjerne på video, eller notatene, fra det første intervjuet. Nesten et år hadde gått og det var mye å snakke sammen om, forteller Amilien.
– Samtalene handlet om hva de pleide å kjøpe, om de kjøpte lokalmat, og hvor de handlet, som i første intervjuet.
Hovedmålet var å tenke sammen om mat og kvalitetsmerking, men forskerne var også interessert å se om det hadde vært en utvikling. Hadde informantene fått et nytt blikk på maten i løpet av året de var med i prosjektet?
Hva fant de ut?
Det var egentlig liten endring å spore hos deltakerne når det gjelder egne meninger om bærekraftig matforbruk. For å forenkle kan vi si at de som var opptatt av bærekraft fortsatt var opptatt av bærekraft, og motsatt.
– Men det kom noe annet ut av samtalene, sier Amilien. – Selve samtalen, som altså var en form for reflekterende dialog, og det å ha vært med i prosjektet, bidro til å nye tanker.
Forskere og informanter snakker sammen om kvalitetsmat og smaker på maten underveis. Foto: fra prosjektet
Flere av deltagerne hadde tenkt på kvalitetsmat og kvalitetsmerking. De pekte på problemer og kom med flere gode råd til myndighetene, som for eksempel å innføre praktiske øvelser og refleksjoner om matkultur og matkvalitet allerede i skolen.
Og forskerne fant ut noe annet: Nesten ingen legger merke til kvalitetsmerker på mat, som SIFO har skrevet om tidligere.
– Ofte blir kvalitative studier brukt til å forberede for kvantitative studier. Her har vi gjort det motsatte. Vi begynte med en liten kvantitativ studie, deretter hadde vi en stor kvantitativ studie representativt på landsbasis. Så gikk vi i dybden kvalitativt, med hjemmebesøk og direkte kontakt. Vi fikk mer forståelse på hvorfor folk svarte som de svarte i undersøkelsene, sier Amilien.
Hybridforum
Amilien har flere metoder å dele, og hun er begeistret over å få prøve ut ting som ikke er prøvd tidligere. I en annen del av prosjektet, som handler om uenigheter om matprodukter i lokalsamfunn, har de nemlig utviklet en egen metode for demokratisk dialog som de kaller «hybridforum».
– Dette er en måte å demokratisere en samtale i et lokalsamfunn. Målet er ikke å få konkrete resultater, men å få folk til å høre på hverandre, sier hun.
Strength2Food arrangerte hybridforum i syv land, tre i hvert land i løpet av tre år, for å få en kontinuitet. I Norge handlet det blant annet om lokal fiskehandel i Sandefjord. Hva betyr fiskeritradisjonen for byens innbyggere? Er folk bevisste på at fisk er del av den lokale kulturen, og hvordan bør den styrkes og utvikles videre?
– Dette var veldig interessant og blir allerede brukt videre i andre prosjekter nå, sier Amilien.
Lær om kvalitetsmat og direktehandel via nettkurs
Og helt til slutt: prosjektet har utviklet et nettkurs, en såkalt MOOC, som finnes åpent tilgjengelig på nettsiden til prosjektet. I løpet av 75 minutter kan alle få vite mer om kvalitetsmerking og matforbruk!
Om prosjektet
Det EU-finansierte prosjektet Strength2Food (2016-2021) har sett på lokal produksjon og forbruk av mat i lys av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk. Målet er å styrke lokal utvikling av landbruk og fiskeri, og markedet for lokal- og økologisk produsert mat. SIFO har hatt ansvar for flere aktiviteter i prosjektet:
- Undersøke direkte- og lokalt salg av mat fra produsent til forbruker i seks europeiske land.
- Gjennomføre etnografiske studier av forbrukeres oppfatninger av matkvalitet, samt deres kunnskap om og bruk av kvalitetsmerker på mat.
- SIFO har ledet arbeidet med en metode for demokratisk dialog i lokalsamfunn, såkalt hybrid forum, i syv europeiske land.
