– Mer lek i klasserommet og en mer fleksibel og variert skoledag vil være viktige tiltak for å gjøre skolen best mulig for første- og andreklassingene, sier Elisabeth Bjørnestad, professor ved OsloMet.
Hun har ledet arbeidet der forskere fra OsloMet har undersøkt hva som har skjedd med de yngste barnas skolehverdag de siste 20 årene.
Forskerne har siden 2020 observert det som skjer i klasserommene, snakket med elever, lærere, skoleledere og skoleeiere, og samlet inn data via spørreundersøkelser.
Nå foreligger sluttrapporten. Her oppsummerer forskerne funn fra de to foregående rapportene, og belyser hvordan de yngste barna ivaretas i skolen i dag og i hvilken grad intensjonene i seksårsreformen er ivaretatt i dagens skolesystem.
Les sluttrapporten: Klasserommets praksisformer 20 år etter. En evaluering av seksårsreformen (udir.no)
Det har blitt mer faglig læring og mindre frilek
– Det er mye som er bra i dagens skole. Men vi er langt fra intensjonen i seksårsreformen, sier Bjørnestad.
Sluttrapporten viser at det har blitt mindre frilek, mer faglig læring og et mer lærerstyrt klasserom. Det har blitt mindre høytlesning, men mer variasjon i undervisningsaktivitetene. Klasserommene har blitt mindre, og det er færre barnehagelærere som jobber i skolen.
– Lærerne er fantastiske og gjør en utrolig god jobb. De bryr seg om elevene sine, de er opptatt av å inkludere, og vi ser veldig gode relasjoner i klasserommene. Når vi likevel ser mindre av den lekinspirerte pedagogikken som skulle prege skolen etter seksårsreformen, har det med rammebetingelsene å gjøre.
Sluttrapporten inneholder flere konkrete forslag til hvordan skolen kan bli bedre for de yngste elevene. Blant disse er:
- To pedagoger per klasse over 15 barn på førstetrinn.
- Økt vekt på at barna utvikler leseglede, gjennom mer høytlesning.
- Bedre fordeling mellom norsk- og matematikkfaget i førsteklasse.
- Skolearealer som er mer egnet for lek.
- Å øke lærernes kompetanse på de yngste barna.
- Å øke lærernes handlingsrom.
- Heldagsskole på første- og andretrinn, i samarbeid med SFO.
- Statlige veiledere for arbeidet med de yngste elevene.
- Statlig støtte til utviklingen av kommunenes skoleeierskap.
Anbefaler flere pedagoger i klasserommet
I undersøkelsene fant forskerne at det gjennomsnittlig var 18 elever i klasserommet, og én til to lærere. I spørreundersøkelsen rapporterte over halvparten av lærerne at de var eneste pedagog i klasserommet, men mange hadde en annen voksenperson med seg deler av dagen.
I sluttrapporten foreslår forskerne større pedagogtetthet på førstetrinn, med to pedagoger i hver klasse som har mer enn 15 elever.
Det er mye som er bra i dagens skole. Men vi er langt fra intensjonen i seksårsreformen.– Elisabeth Bjørnestad
– For å kunne møte variasjonen i elevgruppa med tanke på kognitiv, sosial og emosjonell modenhet, er det behov for å ha flere pedagoger sammen i klasserommet. Da blir det mulig å være mer fleksibel i hvordan skoledagen organiseres, og utnytte potensialet i leken bedre, sier Bjørnestad.
Hun mener én av de voksne i klasserommet gjerne kan være en pedagog som har mer kompetanse på å tilrettelegge for lek, for eksempel en SFO-pedagog eller barnehagelærer. En slik ressurs kan supplere læreren, som fortsatt skal ha hovedansvaret for undervisningen. I årene rett etter seksårsreformen var det vanlig at lærere og barnehagelærere samarbeidet i klasserommet. Intensjonen var å kombinere det beste fra barnehage og skole.
– Flere profesjoner i klasserommet kan bidra til en bedre skolehverdag ved at vi får økt kompetanse på den yngste aldersgruppa, mener Bjørnestad.
Mer lek i klasserommet og en mer fleksibel og variert skoledag vil være viktige tiltak for å gjøre skolen best mulig for første- og andreklassingene.– Elisabeth Bjørnestad
Anbefalinger for norskundervisningen: Mer høytlesning
Evalueringen har også sett spesielt på norsk- og matematikkundervisningen. I norskundervisningen er Bjørnestad overrasket over at det ikke er mer høytlesning. Det ser ut til at bokstavopplæring kan gå på bekostning av skriving og av høytlesing av litteratur.
– Høytlesning er noe som bør prioriteres høyere enn i dag. Vi ser svært lite av dette i dagens klasserom. I mange klasserom er ikke høytlesing en del av norskundervisningen, og elevene får oppleve lite, kanskje ikke noe, barnelitteratur.
Forskerne finner dette bekymringsfullt med tanke på utviklingen av lesemotivasjon og det å bli glad i å lese.
– Vi vet også at høytlesing kan være viktig for flerspråklige elever, blant annet for utvikling av ordforråd.
Anbefalinger for matematikkundervisningen: Bør starte tidligere
– Vi har sett at bokstavinnlæringen til dels overskygger matematikken på førstetrinn. Det er en fordel om også matematikkundervisningen kan starte tidlig i førstetrinn, sier Bjørnestad.
Et av målene med dette vil være å tilrettelegge bedre for barn som er “mestere i tall”, og som vil bli motivert av å få drive mer med matematikk. Bjørnestad ser også et uutnyttet potensial om å videreføre elementene fra barnehagens rammeplan om rom, form, mengde og størrelse.
Lek: Store forskjeller mellom skolene
Undersøkelsene viser stor variasjon i hvordan første- og andreklassinger leker på skolen. Det gjelder både hvor mye de leker, og hva slags lek det er snakk om. På noen skoler er dagen gjennomgående preget av lekinspirerte aktiviteter, mens andre steder er det nesten ingen leking i det hele tatt.
– Det er ikke bra at det er et så stort sprik. Vi ønsker at alle elevene skal få gode lekemuligheter, sier Bjørnestad.
Forskerne ser også at det er veldig ulikt hvor mye læreren involverer seg i lek, og hvilken rolle læreren tar.
– De fleste skolene i vår undersøkelse har noe lek og lekinspirerte aktiviteter, men det er også noen få skoler på hvert ytterpunkt, sier Bjørnestad.
Det er kjempeviktig å gi lærerne enda bedre kompetanse i hvordan de kan legge til rette for gode leke- og læringsøkter for barna.– Elisabeth Bjørnestad
På det ene ytterpunktet beskriver hun det man kan kalle lekinspirerte skoler, med mye lek i selve undervisningen, og mye frilek. Her kan lærerne støtte og engasjere seg i barnas lek gjennom for eksempel å ta med rekvisitter som lekepenger, og å kle seg ut.
– Disse skolene oppfyller i stor grad visjonen fra Reform 97 om at læring skal gi næring til leken, og lek skal gi næring til læringen.
På det andre ytterpunktet er det skoler hvor leken så og si er fraværende, bortsett fra i friminuttene.
Forskerne har registrert en utvikling i retning av mer positiv holdning til lek i skolen på alle nivåer i sektoren, men ser at det trengs mer kompetanse på området.
– Det er kjempeviktig å gi lærerne enda bedre kompetanse i hvordan de kan legge til rette for gode leke- og læringsøkter for barna. Barna har behov for å prøve ut det de har lært på sin egen måte, og ikke bare i aktiviteter som er styrt av læreren, understreker Bjørnestad.
Hvordan få til mer lek: – Ta med uteskolen inn!
Selv om det har blitt mindre lek i skolen, er uteskolen fortsatt en arena for mye god lek.
Så å si alle skolene som er med i undersøkelsene har uteskole, og her ser Bjørnestad mulighet for å ta med seg de utforskende og motiverende aktivitetene inn.
– Ungene elsker uteskole, og vi ser at de har mange engasjerende arbeidsoppgaver ute. Det gjelder både ved uteskole i skolegården, og på tur utenfor skolen. Her er det arbeidsmetoder som det også er mulig å ta med seg inn i klasserommet, sier hun.
Hun mener kombinasjonen av fri lek og utforskende læringsaktiviteter som man ser i uteskolen, både samsvarer med intensjonene i seksårsreformen, og med det nye læreplanverket fra 2020.
Trenger bedre lokaler inne
Dette krever imidlertid rom som er bedre tilrettelagt for aktivitet.
– En av de store endringene vi ser siden Reform 97, er at klasserommene er blitt mindre. Det er færre synlige lekesoner i klasserommene og mindre lekemateriell. Den fysiske utformingen av rommene er mindre tilpasset seksåringen enn det de var på tidlig 2000-tall, sier Bjørnestad.
Forskerne så at de fleste klasserommene i dag ikke egner seg til fysisk lek og bevegelse.
– I rapporten anbefaler vi at skoleeiere legger vekt på elevenes mulighet for lek i planlegging og rehabilitering av skoler. Vi mener også det bør være føringer for hvor mye areal det bør være per barn for de yngste elevene.
Kan heldagsskole gi en mer fleksibel dag?
En løsning med en form for heldagsskole i samarbeid med SFO kunne også gitt lærerne større fleksibilitet i oppfølgingen av første- og andreklassinger, mener forskerne.
– Det hadde vært en fordel om førstetrinn ikke måtte være så avhengige av strukturen ved resten av skolen. Vi anbefaler å se nærmere på om et tettere samarbeid mellom skolen og SFO kunne gitt mer fleksibilitet og et større spillerom for lærerne, skolen og ungene. Blant våre skoler har vi sett et eksempel på at slikt samarbeid kan fungere godt, sier Bjørnestad.
Savner statlige veiledere
Med de store variasjonene i tilnærmingen til og tilrettelegging for lek, mener forskerne det kan være hensiktsmessig at det lages statlige veiledere for skolens arbeid med de yngste elevene.
– Vi mener ikke at staten skal styre dette, men at skoleledere og lærere kunne fått anbefalinger om arbeidsmetoder, elevmedvirkning, utforskende læringsmåter og bruk av lek, forklarer Bjørnestad.
Ønsker statlig støtte til utviklingen av skoleeierskap
I evalueringen av seksårsreformen har forskerne sett stor variasjon i kommunenes forvaltning av sitt skoleeierskap. Både kompetanse og kapasitet varierer mellom kommunene.
– Staten benytter store midler på etter- og videreutdanning i skolen. Vi mener det er viktig at skoleeierne sørger for at kompetanseheving i begynneropplæring prioriteres i disse ordningene, sier Trine Myrvold.
Hun er seniorforsker By- og regionsforskningsinstituttet NIBR og har sett spesielt på statlige myndigheters og skoleeiernes rolle i tilrettelegging for de yngste elevene i skolen.
Forskerne peker også på at ordningen med lærerspesialist i begynneropplæring er avviklet, og mener ordningen bør gjeninnføres med særlig fokus på første- og andretrinn.
Evaluering av seksårsreformen
- Evalueringen er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet mellom 2020 og 2024.
- Evalueringen skal gi et kunnskapsgrunnlag om de yngste elevene og hvordan de ivaretas i skolen i lys av intensjonene i seksårsreformen.
- Det ble publisert delrapporter i 2022 og 2023.
- Sluttrapporten oppsummerer de foregående rapportene, og inkluderer også resultater fra observasjoner og intervjuer med elever og lærere i andreklasse. I tillegg ser sluttrapporten på rammene for arbeidet med de yngste barna i skolen, lekens vilkår i første- og andreklasse, og endringer over tid.
- Forskningen bygger på både kvalitative og kvantitative data. I de kvalitative undersøkelsene inngår gruppesamtaler, intervjuer og observasjoner i 15 førsteklasser og åtte andreklasser fra åtte forskjellige skoler i åtte ulike kommuner. I fire av kommunene har de også data fra barnehager. De kvantitative dataene kommer fra spørreundersøkelser til skoleeiere, skoleledere og førsteklasslærere.
- Forskerne i prosjektet har vært Elisabeth Bjørnestad, Trine M. Myrvold, Cecilie Pedersen Dalland, Silje Hølland, Ingvill Krogstad Svanes, Trude Sundtjønn, Emilia Andersson-Bakken og Annbjørg Håøy.
Referanser
Bjørnestad, E.; Dalland, C. P.; Hølland, S.; Myrvold, T. M.; Svanes, I. K.; Andersson-Bakken, E.; Sundtjønn, T.; Håøy, A. (red.) (2024): Klasserommets praksisformer 20 år etter. En evaluering av seksårsreformen (udir.no), OsloMet – storbyuniversitetet
Bjørnestad, E.; Myrvold, T. M.; Dalland, C. P.; Hølland, S.; Andersson-Bakken, E.; Håøy, A.; Svanes, I. K.; Sundtjønn, T. (2023): Et blikk inn i førsteklasserommet – lek, læring og vennskap (udir.no), OsloMet – storbyuniversitetet
Bjørnestad, E; Myrvold, T.M.; Dalland, C.P; Hølland, S. (red.) (2022): “Hit eit steg og dit eit steg" – sakte, men sikkert framover? En systematisk kartlegging av premisser for og trekk ved førsteklasse (skriftserien.oslomet.no), OsloMet – storbyuniversitetet
Les mer om forskningsprosjektet
Klasserommets praksisformer 20 år etter
