Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under korona

Analyser av tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen elever i 1. og 2. klasse som mottar spesialpedagogisk hjelp har gått ned under pandemien. Nedgangen har først og fremst skjedd i områder med mye smitte. Forskerne bak studien mener det er vanskelig å slå fast hva som er årsaken.

– Hvorfor vi ser en nedgang, er vi usikre på. Det kan skyldes at barna som begynte på skolen under pandemien har hatt mindre behov for spesialpedagogiske tiltak. Men det kan også være at pandemien har gjort det vanskeligere å identifisere og utrede barn med behov for hjelp, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Hun er en av forskerne bak studien «Koronapandemiens konsekvenser for overgang mellom barnehage og skole», utarbeidet i samarbeid med forskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) og Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) ved OsloMet, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Funnene presenteres i to rapporter:

• En rapport om konsekvenser av koronapandemien i barnehagesektoren: «Koronapandemiens konsekvenser for barnehagesektoren. En oppfølgingsstudie» (oda.oslomet.no)
• En rapport om håndtering av koronapandemien for skolestarterne: «Koronapandemiens konsekvenser for overgang mellom barnehage og skole» (oda.oslomet.no)

Bedre organisering for barna

I tillegg til å se på hvordan det har gått med skolestarterne under pandemien, har forskerne også studert pandemiens konsekvenser for barnehagesektoren. Mange av de som selv jobber i sektoren, mener at en del barn hadde godt av den endrede organiseringen av barnehagehverdagen.

Pandemien ga barnehagene store utfordringer, og de ansatte har lagt ned en enorm innsats for å sikre barna god omsorg under pandemien. Mye fravær på grunn av sykdom og karantene, og store problemer med å få tak i vikarer, ga krevende dager, hvor det blant annet var vanskelig å få planlagt og gjennomført pedagogiske opplegg i barnehagen.

Samtidig er det mange i sektoren som mener at den smitteverntilpassede organiseringen i små grupper med faste voksne, var bra for barna. Spesielt for de minste barna ga det trygghet, nærhet og omsorg. Små kohorter ga også de stille, forsiktige barna større plass og rom for deltakelse, og for å bli sett og hørt.

– Kontinuitet i kontakten mellom barna og personalet kan ha gitt mulighet for aktiviteter som var tilpasset det enkelte barns behov og forutsetninger, sier Myrvold.

Til tross for strenge rammer, kan organiseringen ha betydd at barna fikk større innflytelse på sin egen hverdag i «koronabarnehagen».

Dårligere samarbeid med private

Undersøkelsene gjennomført under pandemien tyder på at private barnehager er mindre integrert med andre kommunale tjenester enn kommunale barnehager. De private barnehagene oppgir at samarbeidet med tjenester som barnevern og PPT er dårligere under krisen. Kommunene ser også ut til å ha ulike strategier for de private barnehagene.

– Noen kommuner tok de private med i dialogen om krisehåndtering, mens andre kommuner bare inkluderte kommunale barnehager i fora der pandemien ble drøftet, sier Myrvold.