Foreldre er viktige for kvaliteten i skolen

Drift av skoler skjer ikke i vakuum. Faktisk er foreldre, elever og lokalsamfunnet rundt en skole såpass viktig for drift av skoler at de omtales som utdanningsledere, i den ferske UNESCO-rapporten «Ledership in education». 

Hva menes med utdanningsledelse?  

– Utdanningsledelse er all koordinert aktivitet som er i tråd med skolens mål, og i grunnen all innsats som kan styrke elevers læring. Det involverer en mengde mennesker fra lovgivernivå til foreldre og elevene selv, sier Idunn Seland.  

Seland er førsteamanuensis ved skolelederutdanningen ved OsloMet og forsker på skolepolitikk, skoleledelse og inkludering.

Hvorfor er foreldre så viktige i denne sammenhengen?  

– Foreldre er tallmessig den største gruppen i skolen, og hvis alle disse trekker i samme retning og jobber på lag med skolen, kan en få til ganske mye, sier Seland.

Dette kan foreldrene gjøre

Det er mye foreldre kan bidra med utenfor skolen, som barnets språkutvikling, å støtte barnet i kritisk tenkning og problemløsning, hjelpe til med lekser og utvikle barnets sosiale ferdigheter.  

Men foreldre kan også bidra med mye på skolen.

– Foreldre kan delta i foreldremøter og påvirke, og gjøre seg kjent med skolens mål og utfordringer, sier Seland.

Fra 1980-tallet til 2000-tallet gikk skolen fra å være et sted man leverte barna, til en leverandør av en tjeneste – Idunn Seland

Foreldre bør også fremsnakke skolen og målene til barna. Få barna med på laget.  

Er det foreldrene som skal utforme skolens mål?  

– Som forelder kan du naturligvis velge å gå inn i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) for å påvirke skolens mål og virksomhet der, men først og fremst kan du støtte lærerne i det de kan best: å lære bort, sier Seland. 

Foreldrene må stole på lærerne

At foreldrene omtales som utdanningsledere innebærer derfor ikke at foreldrene skal overstyre lærerne

– Foreldrene må ha tillit til at lærerne kan det de driver med, sier hun.  

Seland mener også at en måte å påvirke kvaliteten i skolen på er å stemme i lokalvalg og tenke på skolen som en del av lokalmiljøet.

Synet på skolen har forandret seg

– Det er nok slik at synet vårt på skolen har forandret seg gjennom tiårene etter andre verdenskrig. I starten overlot man barna til skolen og tenkte at det var OK, sier hun.  

Så kom 1980-tallet og synet på skolen forandret seg.  

– Fra 1980-tallet til 2000-tallet gikk skolen fra å være et sted man leverte barna, til en leverandør av en tjeneste, sier Seland.  

Idunn Seland har i din doktorgrad spesialisert seg i skolepolitikk for medborgerskap og integrasjon. Foto: Pål Arne Kvalnes

Med det nye synet på skolen kom også mer involverte foreldre. Altså foreldre som brydde seg mer om hva som skjedde i og utenfor klasserommet.

– Man stiller krav til en leverandør av tjenester. Men jeg håper at foreldre klarer å se skolen som en felles institusjon, sier Seland.  

Seland håper engasjementet til foreldrene i disse institusjonene ikke bare er for deres egne barn, men alle barn som går der.

Barn av engasjerte foreldre har mer tillit til skolen

– Det er ofte foreldre med middelklassebakgrunn som har mest kontakt med skolen. Og de gjør det med større selvfølge enn foreldre med arbeiderklassebakgrunn, sier Seland.  

Barn som har foreldre som engasjerer seg får ofte et tillitsforhold til skolen også. De føler at skolen er for dem.

– Mens barn som har foreldre som føler seg fremmede overfor skolen og kommunikasjonen med den ofte føler på det samme, legger hun til.

Foreldre med minoritetsbakgrunn faller utenfor

Dersom foreldre har norsk som andrespråk vil det også være en høyere terskel for å engasjere seg i skolen.  

– Det blir vanskeligere å kommunisere med skolen, sier hun.  

Seland mener skolen her har et ansvar for å dra med seg foreldre som faller utenfor på grunn av en språkbarriere.

Referanse

UESCO 2024: Leadership in education. Lead for learning (PDF fra unesco.org).