Studien er del av OsloMet-stipendiat Ida Hellum Sandbekkens doktorgrad som omhandler etterlevelse av håndhygiene på sykehjem. I prosjektet ser hun og flere andre forskere på hvordan håndhygiene blir opprettholdt over tid, og rutiner som blir glemt.
Studie gjennom pandemien
I studien gjennomførte 105 sykepleiestudenter som var ute i praksis mer enn 7 000 observasjoner på 20 forskjellige sykehjemsavdelinger i en stor kommune i februar og mars 2021. Observasjonene ble utført i løpet av en periode av pandemien da besøk på sykehjem ikke var tillatt. Forskerne bak studien hadde heller ikke tillatelse til å være på sykehjemmene. Derfor var det studenter ute i praksis som utførte observasjonene.
– Den eneste grunnen til at studien kunne gjennomføres var at sykepleiestudenter som skulle ut i praksis kunne utføre observasjonene, forteller Sandbekken.
Studien var i utgangspunktet generell og dreide seg ikke om korona, men ettersom den ble utført underveis i pandemien, ble håndhygiene i sammenheng med smitteutbruddet del av studien.
Stort hygienesprik
Observasjonene viser at håndhygiene ble utført riktig i mer enn 58 prosent av tilfellene. Etterlevelsen ble dårligere fra februar til mars, fra 66 til 51 prosent. Sandbekken mener at dette er for lite til å hindre spredning av alle typer infeksjoner.
– 58 prosent riktig utført håndhygiene er relativt høyt på verdensbasis, men litt over halvparten av tilfellene er uansett ikke godt nok. Spesielt ikke når det sammenlignes med en norsk studie fra Oslo fra før pandemien som viste omtrent 57 prosent etterlevelse, kommenterer Sandbekken.
– Det er interessant at det på tross av en pandemi, ikke opprettholdes god håndhygiene, kommenterer Sandbekken.
I tillegg varierte etterlevelsen mye mellom avdelingene. Avdelingen med høyest etterlevelse hadde 83 prosent, mens avdelingen med lavest hadde 26 prosent.
– At det var så stort sprik, overrasket oss mest, sier Sandbekken.
To vaksinedoser i mars = dårligere håndhygiene?
At tallene for godt utført håndhygiene i mars skulle bli dårligere enn for februar, var noe Sandbekken stusset over.
– Årsaken til den sterke nedgangen fra februar til mars kan vi ikke vite, men vi har en teori om at gjennomføring av god håndhygiene ble slappere i mars da pasientene hadde fått to vaksinedoser mot covid-19, forteller Sandbekken.
– Vaksineringen startet julen 2020, og fram til februar hadde pasientene fått kun én dose, samtidig som det var mye fokus på håndhygiene og smittevern før alle hadde fått to doser.
Hansker erstatter ikke håndhygiene
Gjennom pandemien lærte mange å bruke hansker, som i matbutikker. I studien ble det observert at hvis helsepersonellet brukte hansker, droppet de i større grad å utføre håndhygiene.
– På sykehjem tror vi at mange som velger å bruke hansker har en slags oppfattelse av at de kan gjøre som de vil, uten å bytte hansker, sier Sandbekken. Studien viser at det er 30 prosent dårligere utføring av håndhygiene når hansker er blitt brukt.
– Andre studier har vist at årsaken til dårlige håndhygiene ved hanskebruk er at man ikke gidder å skifte hansker, og fordi hansker blir byttet for ofte – eller for sjelden. I tillegg er det en del som spriter hanskene og mener det erstatter håndhygiene, sier Sandbekken.
Utfører håndhygiene for å beskytte seg selv
I studien ble det også sett på når håndhygiene ble utført ved kontakt med pasienten, der det ble skilt mellom før og etter kontakt. I studien ble det registrert forskjeller på opptil 20 prosent, der flest utførte håndhygiene etter kontakt med pasienten.
– Å gå inn til pasienten med rene hender, uavhengig av om man utfører andre oppgaver imellom kontakt med pasientene, er uansett veldig viktig. Det var dette helsearbeiderne i studien var dårligst på, kommenterer Sandbekken.
– Det å utføre håndhygiene etter kontakt med pasienten kan tolkes som at helsepersonell i større grad ønsker å utføre håndhygiene for å beskytte seg selv.
Yrke og utdanning spiller en rolle
Studien viser at yrke spilte en rolle for om håndhygiene ble utført. Hvis helsepersonellet hadde et yrke med lengre utdannelse, utførte de oftere håndhygiene. Yrkene med liten eller ingen formell utdanning hadde lavest etterlevelse.
– Yrkesgruppene vi kan si mest om befinner seg mellom ufaglærte og sykepleiere. Flere av studentene som var i praksis forteller at de ikke fikk opplæring i riktig håndhygiene. Vi antar derfor at det også er mangelfull opplæring av ansatte.
Når håndspriten ikke er tilgjengelig, går det galt
Studentene som gjennomførte observasjonene avdekket at håndsprit i noen tilfeller var utplassert helt andre steder enn der stell av pasienten skulle utføres.
– Et veldig enkelt grep som sykehjemmene kan ta er å sørge for at håndsprit er plassert på tilgjengelige steder. Også Verdens helseorganisasjon sier at tilgjengelighet av håndsprit påvirker utførelsen av håndhygiene, sier Sandbekken.
Viktig med påminnelser og oppdatert informasjon
Selv om håndhygiene er noe alle burde kunne, viste observasjonene i studien at helsearbeiderne hadde lite kunnskap om når håndhygiene skal utføres.
– De som ikke har lært vet ikke når de skal gjøre hva. En tenker kanskje at hvis alle hadde lært mer om god håndhygiene, så hadde alle gjort det bedre. Men ingen er perfekt, og mange trenger kanskje en påminnelse som gjør det lettere å opprettholde god håndhygiene over lengre tid, utdyper Sandbekken.
Sandbekken viser til at Folkehelseinstituttet har mengder av informasjon med fokus på å forbedre håndhygiene.
– FHI har også en egen håndhygienedag 5. mai. Til og med Tegne-Hanne har laget mye om håndhygiene, nevner Sandbekken.
Sykepleierstudenter mest oppdatert på smittevern
På OsloMet har sykepleieutdanningen hatt økt fokus på håndhygiene og smittevern etter at mikrobiologi og smittevern kom inn som eget emne. Sandbekken var emneleder for faget da det ble lansert høsten 2020.
– Sykepleiestudentene som var ute i praksis og som utførte observasjonene i studien, hadde selv hatt håndhygiene som emne gjennom høstsemesteret 2020. Dermed bidro studentene til et løft i prosentene på god etterlevelse av håndhygiene, forteller Sandbekken.
Studentene var i tillegg gjennom smittevernkurs før de skulle ut i praksis vinteren 2021 og var blant de mest oppdaterte på håndhygiene på sykehjemmene som er med i studien. Studentene var derfor blant dem som fikk høyest uttelling på praktisering av håndhygiene.
Referanser
Ida Hellum Sandbekken, Åsmund Hermansen, Inger Utne, Ellen Karine Grov og Borghild Løyland (2022): Students’ observations of hand hygiene adherence in 20 nursing home wards, during the COVID‑19 pandemic (springer.com)
