Forskerne Astrid Roe, Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette ved Universitetet i Oslo og Cecilie Pedersen Dalland ved OsloMet har gjennomført en spørreundersøkelse blant mer enn 4500 foresatte i grunnskolen, som har hatt hjemmeundervisning med barna mens skolene har vært stengt.
Undersøkelsen viser store forskjeller i kontakt med læreren, krav om oppmøte og i hvor stor grad skolene tar i bruk digitale verktøy.
Varierende grad av kontakt med læreren
– Mens et stort flertall av elevene på ungdomstrinnet har kommunisert med lærere opptil flere ganger daglig, er har en tredjedel av elevene på småtrinnet kommunisert med læreren en gang i uka eller sjeldnere, sier seniorforsker Astrid Roe.
Rett over halvparten av elevene på småtrinnet (54 prosent) hadde kontakt med læreren 2-3 ganger uka eller sjeldnere, mens 71 prosent av elevene på ungdomstrinnet hadde kontakt med læreren minst en gang om dagen.
Førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland forteller at i den delen av undersøkelsen der de foresatte skal beskrive utfordringer med hjemmeskole med egne ord, sier noen av dem som både har barn på ungdomstrinnet og barnetrinnet, at det eldste barnet har fått mye tettere oppfølging av lærerne sine enn det yngste.
Ulike krav til å melde oppmøte
Forskerne forteller at dette kan henge sammen med kravet til å vise oppmøte, der den vanligste måten var å logge seg på til en fast tid hver morgen.
På ungdomstrinnet har tre av fire elever hatt slik oppmøteplikt, på mellomtrinnet to av tre elever. Men på småtrinnet gjaldt dette bare en tredjedel, og her var det for 27 prosent av elevene nok å levere oppgaver, mens 23 prosent ikke hadde noen rutiner for å vise oppmøte i det hele tatt.
– Jeg synes det er overraskende at under halvparten av elevene på småtrinnet har vært i kontakt med læreren sin daglig og heller ikke har måttet vise at de er i gang med skolearbeidet i løpet av skoledagen, sier Astrid Roe.
– En av fire elever på småtrinnet har faktisk ikke måttet vise tilstedeværelse i det hele tatt, sier Astrid Roe.
Det går imidlertid ikke fram av denne undersøkelsen i hvor stor grad lærerne har forsøkt å få kontakt med elevene, uten å lykkes.
Digital undervisning er opp til den enkelte lærer
Digitalisering av undervisning har ofte vært helt opp til hver enkelt lærer også tidligere forteller professor Marte Blikstad-Balas.
Mens noen foresatte rapporterer om at appen Showbie har blitt fylt opp med diverse øvingsark i alle fag, er det andre igjen som rapporterer om at barna deres trives svært godt med hjemmeskole og får god oppfølging flere ganger daglig, gode oppgaver og gode samtaler med hverandre. Men, den siste gruppa er nok i mindretall, spesielt på småtrinnet.
– Det er spesielt de yngste barna, som jevnt over får minst oppfølging, forteller Marte Blikstad-Balas.
Hun synes ikke det er overraskende at skolene og lærerne i svært ulik grad var rustet til å gjøre all undervisningen digital.
– Forskningen har lenge pekt på at det er stor variasjon i hvorvidt skolene velger å digitalisere – og hvordan dette arbeidet skjer. Også innad på hver enkelt skole har digitalisering mange steder vært helt opp til hver enkelt lærer.
– Hjemmeskole var en overraskende situasjon for alle, og den har blitt løst svært ulikt, forteller Marte Blikstad-Balas.
Digital teknologi forsterker individuelle arbeidsmåter
Professor Kirsti Klette registrerer at lærerne i liten grad har brukt det sosiale rommet mange av plattformene faktisk legger opp til:
– Her viser våre funn, basert på de foresattes svar, de samme mønstrene som vi ser i klasseromsstudier av digital teknologi i skolen – nemlig at bruk av teknologi ofte forsterker individuelle arbeidsmåter i fagene.
Klette forteller at hun og Blikstad-Balas i en ny studie om hvordan digital teknologi blir integrert i undervisningen i norsk , fant svært lite samarbeid digitalt.
– Elevene jobbet mye individuelt med skriving – og det virker som det er disse måtene å bruke teknologi på som preger også hjemmeskolen.
Foresatte positive til innblikk i barnas skolehverdag
Et stort flertall av de foresatte på småtrinnet brukte mer tid enn vanlig på å hjelpe barna og fikk dermed mer innsyn i barnas skolearbeid, noe mange rapporterte som positivt.
– Når de foresatte selv skal beskrive fordelene med hjemmeskole, nevner nesten en av fem (19 prosent) at de har fått en helt annen innsikt i barnas skolearbeid, hva slags faglig nivå barnet er på og hvilke faglige utfordringer barna har i skolearbeidet, sier Cecilie Pedersen Dalland.
Dalland forteller at selv om det er en like stor andel som uttrykker at de har opplevd det som frustrerende å sjonglere den nye rollen hjemme med sin egen jobb, ble også mange positive faktorer nevnt.
– Vi ser at 17 prosent sier det har fungert bedre med hjemmeskole enn vanlig skole. De mener læringsutbyttet har vært høyere enn vanlig og at elevene har engasjert seg mer i arbeidet, forteller Cecilie Pedersen Dalland.
Forskerne understreker at det er viktig å få frem variasjonen i dette materialet. Det er stor forskjell i hvordan de foresatte har opplevd hjemmeskolen og store forskjeller på hva slags opplegg barna faktisk har fått.
Flere av de foresatte som er fornøyde, trekker frem at de er imponerte over lærernes innsats.
Krevende å kombinere hjemmekontor med hjemmeskole
De negative faktorene som ble nevnt av flest foresatte dreide seg om at det hadde vært vanskelig å kombinere eget arbeid hjemme med å skulle hjelpe barna.
15 prosent pekte på at det hadde vært svært utfordrende og krevende å skulle fungere som lærer for eget barn, og av disse påpekte flere at situasjonen med at foresatte skal fungere som lærere ofte resulterer i krangling.
20 prosent nevnte utfordringen med å kombinere det å hjelpe barna med å ha egen jobb ved siden av, og at de derfor måtte arbeide mye med egen jobb på kveldstid.
– Ville ikke ha hjelp
Enkelte nevnte også at elevene ikke ville ha hjelp, at de skjermet seg, at de snudde døgnet og at de foresatte ikke fikk innpass i arbeid og oppgaver.
En forelder beskriver det slik: «Vanskelig å få barnet ut for å røre seg, vil ikke ha hjelp fra oss og helst ikke snakke om hva han jobber med».
Dette samsvarer godt med funnene FAFO har gjort i sin undersøkelse med 349 foresatte om hjemmeskole.
– Av dem som pekte på utfordringen med å være lærer for egne barn, var det flere som nevnte at de ikke føler seg kompetente i rollen som lærer, verken faglig eller pedagogisk. De har ikke nødvendigvis samme troverdighet som læreren på hvordan ting skal gjøres, noe de beskriver som krevende.
– De synes det kan være vanskelig å igangsette og motivere eget barn, samt lære bort faglige temaer de er usikre på. Noen forteller for eksempel at det er krevende når barnet ber om hjelp i et fremmedspråk de foresatte ikke selv behersker, sier Marte Blikstad-Balas.
Om undersøkelsen
Spørreundersøkelsen er utviklet og gjennomført av Astrid Roe, Marte Blikstad-Balas, Kirsti Klette og Cecilie Pedersen Dalland. Den ble åpnet for svar 20.04.2020, og ble stengt 27.04.2020.
Forskerne arbeider nå videre med å analysere funnene, som etter hvert vil bli publisert, blant annet i vitenskapelige tidsskrift. Interesserte bes henvende seg til Astrid Roe.
Fakta om undersøkelsen
Fakta om undersøkelsen
Spørreskjemaet ble besvart av 4642 foresatte fra hele landet. Totalt 262 av landets 365 kommuner er representert med god geografisk spredning, og kategoriene store byer, mellomstore byer, små byer, store tettsteder og små tettsteder er også godt representert.
50 prosent representerte elever på småtrinnet (1-4), 30 prosent elever på mellomtrinnet (5-7) og 19 prosent elever på ungdomstrinnet (8-10). 96 prosent hadde barn i offentlig skole og 4 prosent i privat skole. Dersom de foresatte hadde flere barn i grunnskolen, valgte de ett av barna, og kjønnsfordelingen viste 46 prosent jenter og 54 prosent gutter.
Funnene viser til dels store forskjeller mellom småtrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, men også mellom skoler generelt.
Tilgang og kjennskap til digital plattform og utstyr
65 prosent av småtrinnselevene fikk digitalt utstyr fra skolen, dette gjaldt 71 prosent på mellomtrinnet og 88 prosent på ungdomstrinnet.
Mange elever har altså vært avhengige av å bruke de foresattes eller sitt eget utstyr. Men også svært mange av dem som fikk utstyr på skolen, har i tillegg brukt sitt eget. Mobiltelefon har vært i bruk til skolearbeid blant halvparten av elevene på ungdomstrinnet og over en tredjedel på mellomtrinnet.
36 prosent av elevene på småtrinnet var ikke kjent med utstyret eller den digitale plattformen på forhånd. Dette bare gjaldt 10 prosent av elevene på ungdomstrinnet, der 66 prosent var godt kjent med dette.
Undervisning, oppmøteplikt og kommunikasjon med lærer
Bare 15 prosent av småtrinnselevene hadde direkte undervisning (via Skype o.l.) med lærer, mens dette gjaldt 35 prosent på mellomtrinnet og 60 prosent på ungdomstrinnet. Rundt 30 prosent fra alle klassetrinn fikk innspilte videoer fra lærer. Fire av fem elever på ungdomstrinnet og tre av fire på mellomtrinnet har kommunisert med læreren og medelever via chat og lignende, dette har også halvparten av småtrinnselevene gjort. Resultatene sier ikke noe om hvor ofte dette har skjedd, og hva denne kommunikasjonen har bestått i.
Resultatene viser at elevene stort sett har sittet og gjort individuelle oppgaver mesteparten av skoledagen. På småtrinnet rapporterte 98 prosent av de foresatte at individuelt arbeid med oppgaver hadde dominert skolearbeidet. På mellomtrinnet gjaldt dette 94 prosent og på ungdomstrinnet 88 prosent.
Halvparten av de foresatte på småtrinnet rapporterte at barna har brukt mindre tid enn vanlig til skolearbeid. Dette gjaldt også 40 prosent på ungdomstrinnet, men på ungdomstrinnet var det samtidig 23 prosent som svarte at elevene har brukt mer tid enn en vanlig skoledag i denne tiden. Det kan bety at elevene på ungdomstrinnet har fått svært mange oppgaver knyttet til lærestoff i de har måttet lese seg til.
Men med lite eller ingen undervisning, blir det i stor grad læreboka som erstatter læreren. Lærebøker for grunnskolen er ikke laget for selvstudium, noe svært få elever er modne nok til. Uten en lærer til å forklare fagstoffet og samtale om det med elevene, kan oppgavene ha blitt tunge og tidkrevende for mange.
Mindre fysisk aktivitet, særlig blant de eldste elevene
Når elevene ikke har måttet gå til eller fra skolen eller vært ute i friminuttene, kan det ha blitt mer stillesitting, særlig blant noen av de eldste elevene. 23 prosent av elevene på ungdomstrinnet var fysisk aktive i mindre enn 15 minutter av skoletiden daglig, med unntak av eventuelle fysiske oppgaver i kroppsøvingsfaget. Dette gjaldt bare 10 prosent på småtrinnet, der 43 prosent var fysisk aktive i mer enn 60 minutter i løpet av en vanlig hjemmeskoledag.
Elevenes tilgang til hjelp fra foresatte
Hele 86 prosent av de foresatte oppga at de i stor grad hadde vært hjemme på dagtid. Bare 4 prosent hadde i liten eller ingen grad vært hjemme, og disse representerte i størst grad ungdomstrinnet.
På alle trinn ble det rapportert om litt større problemer med å få guttene i gang med skolearbeidet, sammenlignet med jentene.
Flertallet av de foresatte som hadde vært hjemme, hadde hatt hjemmekontor og derfor ikke anledning til å hjelpe barna til enhver tid. Flere av de foresatte hadde problemer med å forstå noen av oppgavene som elevene fikk, særlig på ungdomstrinnet, viser spørreundersøkelsen.
Særlig på småtrinnet måtte de foresatte få barna i gang med arbeidet og stadig hjelpe dem underveis, noe som i stor grad gikk ut over egne arbeidsoppgaver. 86 prosent av de foresatte på småtrinnet oppga å ha brukt 1 – 2 timer eller mer daglig på å hjelpe barna med skolearbeidet, mens dette gjaldt 55 prosent på mellomtrinnet og 24 prosent på ungdomstrinnet.
Bedre innsyn i barnas skolearbeid
Når de foresatte skulle nevne hva som hadde vært positivt med hjemmeundervisningssituasjonen fikk områdene «Bedre innsyn i barnas skolearbeid», «Mindre stress» og «Mer familietid» størst tilslutning totalt, og aller høyest blant foresatte med de yngste elevene. Foresatte med hjemmekontor og høy utdanning nevnte også disse faktorene i større grad enn øvrige foresatte.
Kontakt
Astrid Roe, Universitetet i Oslo (uio.no).
Marte Blikstad-Balas, Universitetet i Oslo (uio.no).
Kirsti Klette, Universitetet i Oslo (uio.no).
Referanser
Kirsti Klette, Fritjof Sahlström , Marte Blikstad-Balas , Jennifer Luoto, Marie Tanner , Michael Tengberg , Astrid Roe og Anna Slotte (2018) “Justice through participation: student engagement in Nordic classrooms” i Education Inquiry, Volume 9, 2018 - Issue 1: (duo.uio.no)
Marte Blikstad-Balas og Kirsti Klette (): Still a long way to go. Narrow and transmissive use of technology in the classroom (idunn.no).
