Hyperaktivitet hos ADHD-barn kan være «selvbehandling»

Gutt og jente løper og hopper paradis.

Fakta om studien

Forskerne bak studien har undersøkt om det var noen forskjell i antall transportører av melkesyre i blod-hjerne-barrieren hos rotter med ADHD-symptomer og kontrollrotter.

Ved å undersøke hjernesnitt fra rottene i et elektronmikroskop er det mulig å se hvor transportørene er og beregne antallet. Dermed kan man avdekke om det er noen ulikheter i hjernen mellom rottene med og uten ADHD-symptomer.

I en fersk forskningsartikkel publisert i tidsskriftet Behavioural Brain Research (www.sciencedirect.com) kommer forskerne nærmere svaret på om hyperaktivitet faktisk kan være bra for barn med ADHD.

– Vår studie tyder på at hyperaktivitet kan være en form «selvbehandling» av ADHD, sier forsker Tirill Medin ved OsloMet, en av flere forskere som står bak studien.

Hyperaktivitet er en av de tre viktigste symptomene ved ADHD. De to andre er konsentrasjonsvansker og impulsivitet. (Se faktaboks).

Portrettbilde av forsker Tirill Medin ved OsloMet.

– Funnene våre kan tyde på at hyperaktivitet ikke er noe man bør undertrykke, men tvert imot at økt fysisk aktivitet for denne gruppen kan være en form for behandling, sier forsker Tirill Medin ved OsloMet. Foto: Sonja Balci.

Kommer hyperaktivitet hjernen til gode?

Tidligere forskning har antydet at lav melkesyreproduksjon i hjernen kan føre til ADHD-symptomene, fordi nervecellene får for lite energi. Samtidig vet vi at også musklene produserer melkesyre når vi er fysisk aktive.

Kan melkesyren som produseres i musklene når ADHD-barn er hyperaktive komme hjernen til gode og faktisk dempe ADHD-symptomene?

– Hypotesen vår er at når barn med ADHD er hyperaktive, øker produksjonen av melkesyre i kroppen, slik at den kan fraktes inn i hjernen og kompensere for at det produseres for lite melkesyre der, sier Medin.

Endringer i hjernen hos ADHD-rotter

Forskernes funn i rotteforsøk kan tyde på at denne hypotesen stemmer.

– Resultatene våre viser at det var betydelig flere transportører av melkesyre i overgangen mellom blod og hjerne hos rotter med ADHD-symptomer enn hos rotter uten. Det kan bety at det er snakk om en kompensasjon for lav melkesyreproduksjon i hjernen, sier hun.

Denne endringen i hjernen hos ADHD-rottene ble påvist i hippocampus, et område i hjernen som er viktig for hukommelse og læring.

– Dere har undersøkt rotter. Kan dette overføres til mennesker?

– Genetisk er rotter og mennesker veldig like. Det er faktisk bare noen prosent forskjell i genmateriale, og de har veldig mange av de proteinene vi også har. Samtidig trenger vi flere studier, også flere studier med mennesker, for å komme nærmere et svar.

Fysisk aktivitet som behandling av ADHD?

Forskernes funn bekreftes av tidligere studier som viser at fysisk aktivitet reduserer ADHD-symptomer hos barn. Et eksempel er en nederlandsk studie (journals.sagepub.com) med barn mellom 3 og 18 år fra 2016.

– Funnene våre kan tyde på at hyperaktivitet ikke er noe man bør undertrykke, men tvert imot at økt fysisk aktivitet for denne gruppen kan være en form for behandling, sier Medin.

Samtidig understreker hun behovet for mer forskning.

– Vi trenger flere studier for å finne ut mer om hvordan fysisk aktivitet faktisk påvirker ADHD-symptomer. Forstår vi mer om hvordan dette fungerer, kan fysisk aktivitet være et alternativ til medisiner i fremtidig behandling av ADHD, avslutter Medin.

Fakta om ADHD

ADHD er en forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Kjennetegn på ADHD er store konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet.

I Norge er det anslått at om lag 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Forekomsten varierer med alder og kjønn, og det er flest gutter som får diagnosen.

For mange fortsetter funksjonsvanskene på grunn ADHD inn i voksen alder, selv om det er vanlig at symptomene avtar jo eldre man blir.

Kilde: Direktoratet for e-helse

Referanse

T. Medin, H. Medin, M.B. Hefte, J. Storm-Mathisen, L.H. Bergersen. Upregulation of the lactate transporter monocarboxylate transporter 1 at the blood-brain barrier in a rat model of attention-deficit/hyperactivity disorder suggests hyperactivity could be a form of self-treatment. Behavioural Brain Research, mars 2019.

Kontakt

Laster inn ...
Portrettbilde av Helge Øvreness.
Helse og sosialt arbeid

Fikk kreft som 21-åring: – Jeg opplevde en sorg over det livet jeg hadde sett for meg

Helge Øvreness (21) levde et aktivt hverdagsliv, men ble brått syk. Han glemmer aldri helsepersonalet han møtte i kampen for å komme tilbake til livet.

Illustrasjonsbilde av en jente som går alene på en vei.
Helse og sosialt arbeid

– Mange av barna må ta ansvar for både seg selv, søsken og foreldre

Stipendiat Jennifer Drummond Johansen har intervjuet 16 ungdommer som har vokst opp i en flyktningfamilie.

Illustrasjonsbilde av kvinne som drikker fra glass.
Helse og sosialt arbeid

Jodmangel hos mor kan påvirke barnets utvikling

Kan påvirke språkutvikling, finmotorikk og skoleferdigheter, viser fersk studie.

Publisert: 11.04.19
Sist oppdatert: 29.04.19
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Martin Langer / Plainpicture / NTB Scanpix