Hvorfor er det nesten ingen jenter som sier de vil satse på idrett?

Guttebein sparker fotball på gressmatte.

I et intervju i Dagbladet vinteren 2018 uttalte trenerlegenden Marit Breivik følgende:

– Det idrettspolitiske systemet må finne en bedre løsning som stimulerer jentene til å satse på idrett.

Hun antyder her at det finnes en skjevfordeling av muligheter mellom kjønnene innen den fritidsaktiviteten som engasjerer aller flest barn og unge i samfunnet, idretten.

En fersk studie utført av NOVA-forskerne Ingunn Marie Eriksen og Idunn Seland går i dybden på dette temaet. De har sett på hvilken betydning kjønn har for hva ungdom velger å gjøre på fritiden, og hva som motiverer dem til å delta i ulike aktiviteter.

For å få svar på dette har forskerne intervjuet et utvalg 13-åringer fra fire ulike steder i landet.

I tillegg gir NOVA ut rapporten Barn og unges fritid i et likestillingsperspektiv, som er en litteraturgjennomgang av forskningen på feltet.

Få jenter sier de vil satse

Forskerne finner tydelige kjønnsmønstre i de unges valg av fritidsaktiviteter. Gutter og jenter holder sjelden på med aktiviteter sammen med noen av det motsatte kjønn. Det gjelder både organiserte og uorganiserte aktiviteter.

Dette kan forklares med idrettens organisering, personlige preferanser, familiens veiledning eller ønsker, og ungdom­menes behov for sosial tilhørighet og vennskap.

– Det mest overraskende funnet i studien var nok at så mange gutter og så få jenter ga uttrykk for at de ønsket å satse på idretten de holder på med, forteller prosjektleder Ingunn Marie Eriksen.

– På en måte er det kanskje ikke så rart at 13-åringer har lyst til å bli proffe i det de liker best å holde på med. Samtidig er det uventet at kjønnsforskjellen er såpass stor her.

Handler om normer og forventninger

Noe av forklaringen på at jentene har lavere ambisjoner enn guttene i idretten de bedriver, kan ifølge forskerne ha sammenheng med normer og forventninger knyttet til kjønn i samfunnet. Disse kan få konsekvenser for den enkeltes opplevelse av valg og muligheter.

– Jenters motivasjon og tro på egne muligheter til å satse ser ut til å være langt mer begrenset enn guttenes kanskje noe optimistiske selvtillit. Det er ikke sikkert at dette dreier seg om reelle forskjeller i muligheter, men at det sier mer om guttenes ambisjoner om å drive med toppidrett, sier Eriksen.

– Imidlertid kan guttenes uttalte mål om å satse få mer håndfaste konsekvenser ettersom mye av ungdomsidretten er basert på prinsippet om at det skal satses, legger hun til.

Få krysser kjønnsgrensa

Omtrent like mange jenter som gutter deltar i organiserte fritidsaktiviteter, og idretten dominerer for begge kjønn. Forskerne finner at ungdommenes fritid likevel er svært kjønnsdelt. Med unntak av fotball, tennis og ski hører det til unntakene at gutter og jenter holder på med de samme aktivite­tene. Det er sjelden noen krysser kjønnsgrensa på idrettsarenaen, og i de få tilfellene det skjer, er det primært jenter som beveger seg over i guttedominerte aktiviteter.

Jentene i utvalget ser ut til å ha en noe større spredning i hva slags type organiserte fritidsaktiviteter de driver med sammenlignet med guttene.

Om studien

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for #UngiDag-utvalget, et offentlig oppnevnt utvalg som skal utrede likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike arenaer. Oppdraget er finansiert av Barne- og likestilingsdepartementet.
Intervjuutvalget omfatter 81 ungdommer i 8. klasse i fire lokalsamfunn i Norge. Rapporten er den første som er basert på den kvalitative, longitudinelle intervjustudien Ungdom i endring, og analysen framstilt her er basert på de første intervjuene foretatt da de 40 jentene og 41 guttene i utvalget var 12 og 13 år, høsten 2018.

Inaktivitet betyr ikke det samme for gutter som jenter

I studien skiller forskerne mellom de aktive og inaktive ungdommene, både innenfor organisert idrett og andre aktiviteter. Fordi ungdommers fritid i dag er styrt i svært stor grad, kan det være vanskelig å være sosial utenfor den organiserte fritiden, om det er idrett eller andre aktiviteter.

Å delta i organisert idrett krever også at en allerede mestrer både det sosiale og det fysiske. Her ser forskerne også en kjønnsforskjell.

– De minst aktive guttene ser ofte ut til ha dårligere forutsetninger på ulike områder enn de minst aktive jentene, spesielt når det gjelder vennskap og inkludering, hevder Eriksen.

– Det betyr i praksis at konsekvensene av å stå utenfor ikke bare begrenser disse guttenes muligheter til å oppnå god fysisk og psykisk helse, men også deres muligheter for tilhørighet og vennskap. I dette ligger det en potensiell likestillingsutfordring.

I motsetning til guttene ser mange av de inaktive jentene ut til å kunne opprettholde sine sosiale liv også utenfor de organiserte fritidsaktivitetene.

Sosial tilhørighet og vennskap er viktig

En viktig forklaring på kjønnsdelingen i ungdoms valg av fritidsaktiviteter handler om sosial tilhørighet og vennskap.

– At vennene er med, er den viktigste grunnen til at man begynner med en aktivitet. Og hvis man senere bestemmer seg for å fortsette med fritidsaktiviteten, er det fordi det er der vennene er, forteller Eriksen.

– Vi ser også hvor viktig det er at det man holder på med på fritiden, bekrefter identitet og gruppetilhørighet – noe som er ekstra viktig i ungdomstida. Siden de fleste intervjuede ungdommene først og fremst har venner av samme kjønn, forsterkes kjønnstradisjonelle valg.

Samtidig sier mange av ungdommene at det blir lite tid til å være sammen venner utenfor fritidsaktivitetene. Mange som har trappet ned på deltagelsen, forteller at grunnen er at de vil ha mer tid til venner og til å ha helt fri, og at skolearbeidet krever mer tid.

Om Ungdom i endring

Ungdom i endring er et unikt prosjekt i norsk sammenheng. Forskerne skal følge de 81 ungdommene gjennom ungdomstida, fra de er 13 til 19 år. Formålet med Ungdom i endring er å få kunnskap om hvordan det er å vokse opp som ungdom i dag, gjennom ungdommenes egne fortellinger over tid, for å finne ut hvordan det er å være ungdom i dag, hvordan ulikhet skapes og opprettholdes og hvordan dette forandrer seg gjennom ungdomstida.

Aktiviteter som dominerer

I lokalmiljøene er det gjerne en aktivitet som får sosial forrang.

– Det å spille fotball, organisert eller sammen med venner, er en aktivitet som i flere av lokalsamfunnene får en svært sentral posisjon for guttene. Mange av ungdommene opplever det som vanskelig å stå utenfor disse aktivitetene, sier Eriksen.

Jenter står friere

Den dominerende posisjonen som fotball har for guttene, finner ikke forskerne på samme måte blant aktivitetene som jentene driver med. Jentedominerte fritidsaktiviteter får i mindre grad den samme opphøyde posisjonen som fotballen ser ut til å ha blant guttene.

Når det gjelder valg av idrett, kan det se ut som om jentene i dette utvalget sett under ett opplever at de står noe friere enn guttene.

– Jenter som velger idretter som domineres av gutter, ser ut til å signalisere litt mer selvtillit – de forteller om mestring, ser ut til å oppleve at de er litt tøffe, og krysser også andre kjønnsgrenser, for eksempel ved at de spiller bordtennis i friminuttet, noe som anses i miljøet som en gutteaktivitet, forteller Seland.

– Svært få av guttene i materialet gjør slike valg på tvers av kjønn, legger hun til.

Referanser

Eriksen, I.M. & Seland, I. (2019). Ungdom, kjønn og fritid. NOVA Rapport 6/19.

Seland, I., Persson, M. & Eriksen, I.M. (2019). Barn og unges fritid i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Litteraturgjennomgang. NOVA Rapport 5/19.

Les også

Håndholdt mobil viser ungdom som trener fotball gjennom mobilkamera. Foto: Madeleine Valø
Oppvekst, skole og utdanning

Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

Unge studenter spiller badminton i gymsal
Oppvekst, skole og utdanning

– En sekser i kroppsøving krever at du er god i idrett

Toppkarakterene er forbeholdt de som har bakgrunn fra idretten, viser ny doktorgradsavhandling.

Publisert: 20.05.19
Sist oppdatert: 21.06.19
Tekst: Halvard Dyb
Foto: Colourbox