Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

Håndholdt mobil viser ungdom som trener fotball gjennom mobilkamera. Foto: Madeleine Valø

Idrett er en viktig del av de fleste ungdommers liv, og hele 75 prosent av de mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden.

– I en klasse med 30 elever betyr det at 23 vært innom ungdomsidretten, forteller Anders Bakken. – Dette er imponerende høye tall, som vi finner de fleste steder i landet. Ingen andre organiserte fritidsaktiviteter rekrutterer en så stor del av ungdomsbefolkningen.

Samtidig er frafallet fra idrettslagene stort i løpet av ungdomstiden. Nærmere seks av ti av de som har vært med i ungdomsidrett, har sluttet før de er kommet i 17–18-årsalderen.

Forskerne understreker at det ikke nødvendigvis er et problem at unge slutter med organisert idrett. Ungdomstiden er en tid der mange utvikler nye interesser og det er naturlig at mange velger andre måter å være fysisk aktive på.

Problemet handler mer om de sosiale skjevhetene i frafallet, der de som vokser opp i høyere samfunnslag blir værende lengre i idretten enn unge fra lavere sosiale lag. I et folkehelseperspektiv er det også en utfordring at mange av de som slutter i ungdomsidretten, slutter helt å trene, eller at de nedjusterer aktivitetsnivået sitt betraktelig.

– Å få ungdom til å drive mer med fysisk aktivitet, er viktig i en tid der mange bruker mye tid på stillesittende aktiviteter, sier Bakken. Her spiller idrettslagene en viktig samfunnsrolle, men også treningsstudioene, som har økt mye i utbredelse de siste årene.

Anders Bakken har ledet arbeidet med forskningsprosjektet «Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden», som er et samarbeid mellom NOVA ved OsloMet og Norges idrettshøgskole. Funn fra prosjektet er nå publisert i en ny rapport.

Studien gir svar på mange spørsmål knyttet til hvor mye ungdom trener, hvem som deltar i den organiserte idretten, og hva som kjennetegner de som slutter i idrettslagene.

Frafallet fordeler seg jevnt utover ungdomstiden

– Det er ikke ett bestemt tidspunkt i ungdomsårene der frafallet fra organisert idrett er spesielt stort, frafallet er jevnt økende utover i ungdomstiden fram til 16–17 års alder, sier Bakken. Men en del slutter i overgangen fra barne- til ungdomsidretten, og 17 prosent slutter før de begynner på ungdomsskolen.

På Valle i Oslo har tre 14-åringer tatt en pause fra gamingen en lørdag for å sparke ball. Ole-Jørgen Aarhoug, Sondre Gudmundsønn Wisløff og Eivind Ra har alle vært med i fotballag siden de var 5–6 år. Nå spiller de på Lille Tøyen fotballklubb og har treninger to ganger i uken.

– Du får trent samtidig som du møter venner og har det gøy, sier Sondre på spørsmålet om hvorfor han fortsatt spiller fotball i en klubb. – Jeg kommer nok til å fortsette så lenge jeg synes det er gøy.

 

Tre 14-årige gutter spiller ball på Valle fotballbane. En gutt med blå jakke ser i kamera. Foto: Nina Eriksen

Ole-Jørgen Aarhoug, Sondre Gudmundsønn Wisløff og Eivind Ra har tatt turen til Valle med en ball lørdag ettermiddag. Foto: N. Eriksen

Store forskjeller i hvem som deltar i idrettslag

Har alle ungdommer i Norge de samme mulighetene til å være med i idrettslag?

–  Idretten står sterkt de fleste stedene i landet, men svarene fra de 225 000 ungdommer som har deltatt i Ungdataundersøkelsen, viser at idretten er en arena med tydelige sosioøkonomiske forskjeller både når det gjelder hvem som rekrutteres inn og hvem som slutter.

Det er for eksempel fem ganger større sjanse for at unge fra lavere sosiale lag aldri har vært med i organisert sammenliknet med de fra høyere sosiale lag. Og blant de som har vært med i barne- og ungdomsidrett, er det langt større sjanse for å slutte dersom foreldrene har lav sosioøkonomisk status. Det gjelder helt fram til 15–16-årsalderen – etter det jevner forskjellene seg noe ut.

Det er helt i starten av ungdomsidretten at de sosiale forskjellene i frafall øker mest. Bare i løpet av 8. trinn har 16 prosent fra lavere sosiale lag sluttet, mens det samme gjelder 7 prosent av ungdom fra høyere sosiale lag.

Guttene på Valle er opprørt over at alle kanskje ikke har råd til å være med på den idretten de ønsker. – Hvis noen finner ut at de ikke skal satse videre, og det er dyrt samtidig. Da er det kanskje lettere at de slutter, selv om de fremdeles synes det er gøy på trening, mener Sondre.

– Det burde ikke koste noe å være med på idrett, legger Eivind til.

 

Om studien

Studien analyserer resultater fra Ungdata-undersøkelsene for å få mer kunnskap om hvem som rekrutteres til ungdomsidretten og hvem som slutter – og hvordan dette varierer med ungdommers alder, kjønn, sosial bakgrunn og hvor i landet de bor.

Rapporten tar også for seg forholdet mellom trening i den organiserte idretten og trening på andre arenaer og variasjoner i ungdoms fysiske aktivitet. Rapporten er basert på selvrapporterte svar fra rundt 225 000 ungdommer i alderen 13–18 år.

Prosjektet "Idrettens sosiale posisjon i ungdomstiden" er et samarbeid mellom NOVA og Norges idrettshøgskole og finansiert av Kulturdepartementet.

De som slutter har lavere livskvalitet

– Et viktig funn i rapporten er at det ikke er tilfeldig hvilke ungdommer som slutter, forteller Bakken.

Analysene viser at de som slutter i idrettslag bruker mer av fritiden sin på digitale aktiviteter, det er vanligere å bruke ulike former for rusmidler, og flere er involvert i ulike former for regelbrytende atferd, både som utøver og som offer.

De kommer også dårligere ut på de fleste indikatorene for god livskvalitet.

I Norge er det omtrent like mange gutter og jenter som har vært med i barne- og ungdomsidrett, men resultatene viser at jentene slutter tidligere i idrettslagene enn guttene gjør.

Færre med innvandrerbakgrunn deltar

Ungdom med innvandrerbakgrunn er klart underrepresentert i ungdomsidretten. Hovedårsaken er at mange aldri har vært med i organisert idrett, mens frafallet når de først er med, er omtrent på samme nivå som ungdom med norskfødte foreldre. Dette gjelder også blant de som har bodd lenge eller som er født i Norge.

Ser vi bare på jenter med innvandrerbakgrunn, er forskjellene likevel store. Sammenliknet med jenter med norskfødte foreldre, har de 27 prosentpoeng lavere deltakelse i organisert idrett. Blant guttene er denne forskjellen 9 prosentpoeng. Jentene med innvandrerbakgrunn som er aktive i idrettslag, slutter også tidligere med organisert idrett enn andre jenter.

Positiv effekt av å være med i et idrettslag?

Rapporten viser hvor mange som trener, også utenfor den organiserte idretten. Ett av funnene er at mange bruker mye tid på å trene, og at ungdom trener mer enn for tre år siden.

Ser vi ulike treningsformer under ett, er egentrening det flest ungdom i Norge driver med.  I aldersgruppen 13–18 år er det rundt 60 prosent som sier de trener på egen hånd minst én gang i måneden, mens litt under halvparten trener i idrettslag, 36 prosent trener på treningsstudio, og 20 prosent på andre organiserte måter. De fleste treningsøktene finner likevel sted i regi av idrettslagene, fordi de som er med i et lag, trener oftere.

Ungdata-analysene viser at trening i idrettslag er den sterkeste faktoren som påvirker hvor ofte ungdom er så fysisk aktive at de blir andpustne eller svette, mens trening i treningsstudio har økende betydning gjennom ungdomsårene.

At bruken av treningsstudio øker i omfang gjennom ungdomsårene, skyldes ikke bare at ungdom slutter i organisert idrett og begynner på treningsstudio.

– Mange av de som driver med organisert idrett, trener også i treningsstudio, påpeker Bakken. Og 20 prosent av de som slutter i idrettslag i ungdomsårene, slutter helt å trene.

– Dersom det er en målsetting at vi skal ha en aktiv ungdomsbefolkning med god helse, så ser det ut som idrettslagene spiller en spesielt viktig rolle gjennom hele tenåringsfasen, sier Bakken.

Forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.

Anders Bakken anbefaler å utvikle tiltak som kan føre til enda bredere rekruttering til barneidretten enn det man får til i dag. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

De som slutter å trene i idrettslag, trener nemlig mer enn de ungdommene som aldri har vært med i ungdomsidrett. Det gjelder særlig trening på treningsstudio, men det er også vanligere at de som har sluttet med ungdomsidrett, driver med mer egentrening enn de som aldri har vært med.

Må få til bredere rekruttering

Bakken anbefaler å utvikle tiltak som kan føre til enda bredere rekruttering til barneidretten enn det man får til i dag, men også å jobbe med tiltak som hindrer eller begrenser at det oppstår sosiale ulikheter i frafall i overgangen til og i starten på ungdomsidretten.

– Når det gjelder kjønnsforskjeller i idretten, vil det være relevant å se nærmere på hva som gjør at guttene holder lenger i ungdomsidretten enn jentene. Vi trenger også mer kunnskap om hvorfor rekruttering av jenter med innvandrerbakgrunn fortsetter å være på et så lavt nivå, avslutter han.

  • Idrettens posisjon i ungdomstida

    Ungdatasenteret ved NOVA/OsloMet og Norges idrettshøgskole har inngått et langsiktig forskningssamarbeid for å studere ungdoms idrettsdeltakelse.

Referanse

Bakken, Anders (2019): Idrettens posisjon i ungdomstida. Hvem deltar og hvem slutter i ungdomsidretten? NOVA Rapport 2/19

Les mer om Ungdata-undersøkelsene på ungdata.no

Publisert: 04.03.19
Sist oppdatert: 06.03.19
Tekst: Nina Eriksen
Foto: Madeleine Valø