I løpet av 2022 vil verdens befolkning passere åtte milliarder mennesker. Forrige milepæl var i 2011 da jorda huset sju milliarder mennesker for første gang.
Hva vil prege verdens befolkning fremover?
Demografiforsker Marianne Tønnessen ved OsloMet og professor Torkild H. Lyngstad ved Universitetet i Oslo guider deg gjennom det viktigste vi vet om jordas befolkning de neste tiårene.
1. Jordas befolkning vil fortsatt vokse raskt
Det er ingenting som tyder på at antallet mennesker på jorda vil stabilisere seg i nærmeste fremtid.
– Befolkningen i verden vokser fortsatt raskt. Selv om veksten i prosent har sunket, er det fortsatt en høy befolkningsvekst i rene tall, forteller Tønnessen.
I prosent har befolkningsveksten på jorda sunket kraftig siden slutten av 1960-tallet. Da var det stor bekymring for befolkningseksplosjon.
– Nå har vi kanskje fått litt for lave skuldre igjen, sier Tønnessen.
NIBR-forsker Marianne Tønnessen ved OsloMet. Foto: StudioVest / OsloMet
Det er vanskelig å svare på akkurat når befolkningen på jorda slutter å vokse. Ifølge FNs befolkningsframskrivinger fra 2019 (population.un.org) vil det ikke skje før mot slutten av dette hundreåret. Da er vi nærmere 11 milliarder mennesker.
2. Kraftig vekst i Afrika – nedgang i Europa
Befolkningsveksten fremover vil være veldig ulik fra verdensdel til verdensdel.
– Mens stadig flere vil være fra Afrika fremover, vil Europas folketall fortsette å synke, sier Lyngstad.
De siste drøyt hundre årene har Europas andel av verdens befolkning gått fra en fjerdedel til en tidel. Denne andelen kommer sannsynligvis til å bli enda lavere fremover.
Samtidig er Afrika det kontinentet som har raskest vekst i folketallet. FN forventer at folketallet i Afrika dobler seg de neste 40 årene.
3. Vi blir stadig eldre - særlig i Europa og Øst-Asia
Det er liten tvil om at befolkningsveksten vil bli størst blant de eldste fremover.
– Befolkningen på jorda eldes raskt. Spørsmålet er om vi har nok folk til å pleie de gamle fremover, sier Lyngstad.
FN forventer en dobling i antall personer over 65 år fram mot 2050. Samtidig tror de at antall barn og unge ikke vil øke nevneverdig.
En aldrende befolkning vil særlig prege Europa og Øst-Asia fremover. Flere land her opplever lav fruktbarhet og stagnasjon eller nedgang i folketallet.
4. To giganter bytter snart plass
Lenge har Kina vært verdens mest folkerike land, men det varer ikke så lenge.
– Snart bytter de to demografiske gigantene India og Kina plass som verdens mest folkerike land, sier Tønnessen.
Alderssammensetningen i de to landene er veldig forskjellig. Mens fruktbarheten er relativt høy i India, har fruktbarheten lenge vært lav i Kina på grunn av den tidligere ettbarnspolitikken.
– Kina får snart en svær eldrebølge. De risikerer å bli gamle før de blir rike, og det kan bli en kjempeutfordring for dem, sier Tønnessen.
Det blir interessant å se hvilke geopolitiske konsekvenser det vil få at India tar over som det mest folkerike landet.
– Folketall er en av flere faktorer som avgjør den geopolitiske makten til et land. Men som vi har sett i forbindelse med krigen i Ukraina, er økonomisk makt og militærmakt vel så viktig, sier Lyngstad.
5. Hvor mange mennesker tåler kloden vår?
Men hvor går jordas tålegrense? Vil befolkningsveksten stoppe før grensen er nådd?
Ifølge FNs befolkningsframskrivinger passerer vi ni milliarder i cirka 2037 og ti milliarder i cirka 2056, men disse tallene er usikre.
– Spørsmålet om hvor mange mennesker som kan leve på jorda, har vært stilt en rekke ganger. Det er stor uenighet om dette, sier Lyngstad.
– Det er et mindretall av jordas befolkning som forbruker veldig mye. Hadde alle på jorda forbrukt like mye som de rike landene, er det klart at det hadde gått galt, sier Tønnessen.
Klarer imidlertid den rike delen av verden å forbruke mindre og finne tekniske løsninger som ikke belaster kloden like mye, kan jorda kanskje tåle en del flere mennesker.
– Frykten for at jorda ikke tåler flere har vært der lenge, men hittil har vi alltid funnet løsninger, avslutter Tønnessen.
Vil du vite mer om verdens befolkning? Da kan du lese Marianne Tønnessens blogginnlegg på Bybloggen (urban.oslomet.no).
