En av deltakerne i en fersk studie hadde drømt om å få jobbe i butikk og klarte med tett oppfølging å stå i en praksisplass, tross sin funksjonsnedsettelse. Hun stortrivdes i jobben sin. Arbeids- og inkluderingsbedriften (AI-bedriften) hun vanligvis jobbet for mistet derimot inntekten fra hennes vanlige produksjonsarbeid.
Internasjonal forskning viser at arbeidsmarkedstiltak som bygger på arbeidstrening og oppfølging i ordinære virksomheter har bedre effekt enn opplæring i skjermet virksomhet.
Men ny forskning kan tyde på at produksjons- og inntjeningskrav gjør det vanskeligere for utviklingsshemmede å få den jobben de egentlig ønsker seg.
Supported employment (SE), tidligere kjent som arbeid med bistand, er et godt eksempel på et slikt tiltak for personer med utviklingshemming, ifølge den ferske rapporten «Veier mot målet - arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming», som ble lansert på Inkluderingskompetanse-konferansen torsdag 24. oktober (egencia.qondor.com).
Forskergruppen har studert tre case-virksomheter: En videregående skole, et kommunalt dagsenter og en arbeids- og inkluderingsbedrift.
Felles for de tre virksomhetene er at de har personer med utviklingshemming blant sine deltakere, og at de har som mål at deltakerne skal i jobb eller annen aktivitet på kortere eller lengre sikt.
Ved prosjektets slutt hadde det skjedd endringer i alle virksomheter med tanke på bevisstheten om bruk av Supported employment. Ved resultatmåling viser det seg at dagsenteret har lyktes best og fått sju personer i jobb.
Vi har kunnskap om hva som virker, og Supported employment virker på folk med utviklingshemming, det har vi beviser for.
– Ingen hadde jobb med ordinære arbeidskontrakter og lønn, men de var i praksis med oppfølging, noe som er kjempemessig, sier Grete Wangen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.
Krever innsats, dedikasjon og kreativitet
Arbeids- og inkluderingsbedriften hadde fått én ut i praksis. Hvorfor klarer dagsenteret å få flere i jobb?
– Et svar fra AI-bedriften var at det var vanskelig å balansere hensynet til bedriftens produksjons- og inntjeningskrav opp mot hensynet til den enkelte arbeidstakers ønske og mål om å få ordinær jobb. Dagsenteret, på sin side, viser til en ledelse som gir slingringsmonn når det kommer til bruk av Supported employment og rom for kreative løsninger, sier Wangen.
– Vi har kunnskap om hva som virker, og metoden virker på folk med utviklingshemming, det har vi beviser for. Det krever imidlertid innsats og dedikasjon til oppgaven, mot og evne til å bygge relasjoner, og evne til kreativitet og problemløsning. Veilederen må kunne se folk i øynene, være til stede og snakke med arbeidsgivere om hvordan de best kan legge til rette for de forskjellige arbeidssøkerne.
Raskt i jobb
Supported employment for personer med utviklingshemming oppnådde gode resultater på 1990-tallet, forteller forskeren, både internasjonalt og i Norge, mens det i dag er svært små sjanser for at utviklingshemmede får jobb i ordinært arbeidsliv.
Undersøkelser viser at så godt som alle personer med utviklingshemming er helt utenfor det ordinære arbeidsmarkedet.
I takt med endringer i tiltaksapparatet og utvidelsen av Supported employment til også å inkludere personer i andre målgrupper, ser det ut til at målet om å få utviklingshemmede ut i tilpasset, ordinært arbeid ble faset ut allerede på begynnelsen av 2000-tallet, sier Grete Wangen.
Organisasjoner og arbeidsgivere må anerkjenne at det er en viktig del av deres samfunnsoppdrag å få alle slags folk ut i ordinær jobb.
Essensen i denne metoden er å få folk raskt i jobb, enten dette er en jobbsmak, en lengre arbeidsutprøving eller en varig jobb, og tilpassing av arbeidsoppgaver for den enkelte arbeidssøker gjennom jobbutvikling og jobbsnekring, forklarer forskeren.
For å lykkes forutsetter det imidlertid jobbstøtte til både arbeidssøker og arbeidsgiver fra en ekstern jobbspesialist med kunnskap om inkludering og Supported employment-metodikk.
En viktig del av samfunnsoppdraget
Grete Wangen har lang erfaring fra sosialkontor, arbeidsmarkedsbedrifter og arbeid med psykisk utviklingshemmede. Og hun har vært en av foregangspersonene i Norge innen Supported employment, eller arbeid med bistand, i Norge.
– Organisasjoner og arbeidsgivere må anerkjenne at det er en viktig del av deres samfunnsoppdrag å få alle slags folk ut i ordinær jobb. Det handler både om holdninger og kunnskap om at folk med utviklingshemming har et arbeidspotensial, det ser vi igjen og igjen, slår forskeren fast.
Metoden krever mer ressurser i starten av en oppfølging, enn en produksjonslinje på et verksted. Men på lengre sikt, om du får til en god jobbmatch, så kan jo veilederen trekke seg ut, og da koster det mindre, forklarer Wangen.
– Om det også er slik at arbeidstakeren får lønn, så slår det raskt positivt ut på samfunnsregnskapet. I tillegg får de flere mestringsopplevelser, som er en stor gevinst! Det å føle at en mestrer noe, kan ikke måles i penger.
Veien til uføretrygd starter tidlig i skolealderen
– Prosjektskolen vi studerte ble valgt fordi de hadde mye kontakt med lokalt næringsliv, og et uttalt ønske om å bruke ordinære bedrifter i opplæringen av elever, men det ser ikke ut som de gjør det i særlig grad, sier Wangen.
– Det var vanskelig å få tak i hvordan skolen jobber, og hva som er barrierene for at de skal samarbeide mer med det ordinære arbeidslivet, fortsetter hun.
Én utfordring, sier forskeren, er at skolene ikke kommer så tidlig i kontakt med Nav som de kunne ønske. Nav kommer oftest inn etter at elevene er ferdig på videregående, men det finnes unntak der de kan gå inn fra eleven er 16 år. Det vanligste nå er ifølge Wangen at utviklingshemmede blir uføretrygdede ved fylte 16 eller 18 år, uten å få en reell arbeidsevnevurdering.
– For det første må Nav inkludere også utviklingshemmede i sine arbeidsevnevurderinger. Slik det er nå, er det svært få, om noen, som i det hele tatt får en slik vurdering.
Videre må arbeidsevnevurderingen bygge på prinsipper og metodikk i Supported employment, dersom den skal være hensiktsmessig for personer med utviklingshemming. Dette handler om å bruke arbeidsplasser for å prøve ut de utviklingshemmedes faktiske ferdigheter direkte i arbeidssituasjonen, utdyper Grete Wangen.
Viktig med kompetanse og holdninger
Kompetanse og holdninger er viktig, påpeker hun:
– Vi trenger ansatte med en holdning om at de utviklingshemmede har arbeidspotensiale. Det er også viktig med kompetanse på jobbspesialistrollen og kunnskap om hvordan man kan bruke ordinære bedrifter for å kartlegge hva slags kompetanse den enkelte arbeidssøkeren faktisk har, sier hun.
– Minst like viktig er det å finne de bedriftene som er motivert for å ta inn arbeidskraft med oppfølgingsbehov, og som er villig til å gjøre de nødvendige tilpasningene som kreves for en god jobbmatch – med oppfølging fra jobbspesialist.
Fakta
Prosjektet «Veier mot målet» er finansiert med forskning og utviklings-midler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet, i samarbeid med Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) ved NTNU i Trondheim.
Hensikten med prosjektet har vært å undersøke hvilke muligheter virksomhetene har til å bruke metoden Supported Employment innenfor egne rammer og formål. Forskerne har hatt kontakt med de arbeidslederne, veilederne og lærerne som jobber tettest med brukerne, og disse fikk en og en halv dags opplæring i Supported Employment, et kurs Grete Wangen har utviklet. Før prosjektet startet svarte også lederne på en del spørsmål om sine praksiser. Ingen av bedriftene brukte Supported Employment i særlig grad ved prosjektstart.
Rapporten konkluderer med at økt bruk av metoden er mulig innenfor samtlige virksomheter, og at det både er engasjement og ønske om å realisere dette.
Referanse
Grete Wangen: Veier mot målet - arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming. AFI-rapport nr. 4-2019 (fagarkivet.oslomet.no).
