Kokainbruk blant ungdom: Festkultur på «russeskolene» øker risikoen

Nærbilde av beina til russ som sitter i en sidestilt russebuss.

Sammen med kolleger på NOVA ved OsloMet og Universitetet i Oslo har Lars Roar Frøyland undersøkt betydningen av individ, nabolag og skole for kokainbruk blant elever i videregående skole i Oslo. 

Forskerne fant at skolens festkultur har større betydning for kokainbruk enn hvor elevene bor og hvilken sosioøkonomisk bakgrunn de kommer fra. Og det er særlig elever på det som gjerne omtales som «russeskoler» som er i faresonen.

Russegutter som drikker mye, bruker oftere kokain

– Totalt er det i underkant av 10 prosent av Oslo-ungdommene som sier at de har brukt kokain det siste året, sier Frøyland. 

– Det er kanskje ikke kjempehøyt, men det er noen grupper som oppgir mye høyere bruksnivå enn dette. Blant eldre gutter som oppgir å drikke mye alkohol, svarer så mange som én av tre at de også har brukt kokain. 

Det er særlig guttene i tredje klasse på videregående, altså de som er russ, som har dette bruksmønsteret.

Frøyland understreker at de viktigste årsakene til at noen ungdommer velger å bruke kokain er individuelle. Likevel mener han at festkulturen ved skolene ikke må undervurderes. 

portrett av forsker Lars Roar Frøyland

Skoler med sterk festkultur

Forskerne har laget en indeks over hvor viktig russetiden er på de ulike skolene. Dette handler både om hvordan elevene stiller seg til russetiden, hvor mye penger de planlegger å bruke på feiringen, og om skolen har en sterk russebusskultur. 

«Russeskolene» er preget av en sterk festkultur gjennom alle tre årene på videregående, og elevene organiserer seg gjerne i bussgrupper fra første klasse – eller allerede før de begynner på videregående. 

– Det har vært en uttalt bekymring at en del av russemiljøet skaper sosiale arenaer som fremmer både utstrakt bruk av alkohol, men også ulovlige rusmidler som kokain, sier Frøyland.

Det kan bidra til en kultur der ulovlige rusmidler blir mer tilgjengelige og bruken blir sosialt akseptert, og kanskje til og med forventet i noen miljøer. 

– Hvis du allerede i første trinn på videregående etablerer en gruppe som fester sammen i tre år, kan du få en gradvis normalisering innad i denne gruppen. Da tror jeg fort man kommer i en situasjon der dette ikke er uvanlig lenger, sier Frøyland. 

En del unge legger til seg et ganske skummelt forbruksmønster for alkohol, som forutsetter at de har tilgang til kokain for å regulere dette. – Lars Roar Frøyland

– Bør være bekymret for kombinasjonen av alkohol og kokain

Selv om de fleste unge vil lande på beina etter russetiden, på tross av rusbruk, har forskeren noen bekymringer. 

– Kokain er blant de mest avhengighetsskapende rusmidlene vi har og bruken har vært koblet til både vold og risiko for akutte skader, særlig i kombinasjon med alkohol.

– Vi bør være bekymret for den tette koblingen mellom rusmidlene. Det lovlige, aksepterte rusmiddelet, alkohol, som “alle” bruker og som veldig mange kommer til å bruke gjennom store deler av livet, og et rusmiddel som kokain.

Frøyland forteller at mange bruker kokain for å regulere alkoholrusen. Det får dem til å føle seg klarere og mindre beruset, og gjør det mulig å drikke enda mer. 

– En del unge legger til seg et ganske skummelt forbruksmønster for alkohol, som forutsetter at de har tilgang til kokain for å regulere dette. 

Dermed kan det høye alkoholforbruket i seg selv bli et problem den dagen de bestemmer seg for å kutte ut kokainen. 

Hva kan skole og foreldre gjøre?

Frøyland tror forskningen kan bidra til forebyggende tiltak direkte mot skoler og miljøer med en slik festkultur. 

– For foreldre kan det være nyttig å ha et bevisst forhold til at dette kan være et miljø som barna dine møter, hvis de begynner på en skole som er preget av festkultur.

– Det gir jo et grunnlag for å kunne snakke om at man vet at det er noe som skjer og være mer åpen angående forebygging.

Referanse

Frøyland, Lars Roar; Pedersen, Willy; Enstad, Frøydis; von Soest, Tilmann (2025). School Party Culture as a Driver of Cocaine Use Among Norwegian Adolescents: A Cross-Classified Multilevel Analysis (sciencedirect.com). Drug and Alcohol Dependence. 

Om forskningen

Forskerne har brukt data fra Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2023. Undersøkelsen ble gjennomført på 83 skoler i perioden januar til mars 2023.

Studien er basert på svar fra 9741 elever fra 25 videregående skoler i Oslo.  

Ung i Oslo er Oslo sin Ungdata-undersøkelse. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har på oppdrag fra Oslo kommune gjennomført undersøkelsen.

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Silhouette av ungdom som fester
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i Oslo

Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en ny undersøkelse fra NOVA, OsloMet.

Tre unge jenter som kommuniserer på smarttelefon. Rødhåret jente med gul genser i forgrunnen.
Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år

– Det har skjedd store endringer i tenåringenes liv de siste 30 årene, og det er spesielt fire ting som skiller seg ut, sier forsker.

En liten jente med ryggsekk ser rett i kamera, leies av en mann.
Nabolag påvirker barn, og foreldre skaper nabolag

Foreldres aktive valg og handlinger påvirker ikke bare barna deres, men også nabolaget, byutvikling og samfunnet som helhet, sier byforsker Ingar Brattbakk.

Jenter på fest som ler og drikker.
Ungdommer om festovergrep: – Fulle jenter er lette bytter

Fersk forskning viser at jenter pålegger seg selv ansvaret for å unngå festovergrep.

To unge gutter og en jente samarbeider om skoleoppgave.
Det står bra til med ungdom i Oslo. På flere områder bedre enn før

Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.