Lavere sykefravær med motiverende intervju

Muskelskjelettplager er verst for den som er rammet, men totalbelastningen på helsevesen og arbeidsliv er stor og koster samfunnet store summer hvert år.

Forskere ved OsloMet har i samarbeid med NAV undersøkt om to konkrete samtaletiltak kan bidra til lavere sykefravær og raskere retur til arbeid.

Forskerne testet også screeningmetoder for å fange opp høyrisikogrupper i en tidlig fase. Når tiltakene rettes mot de som trenger det mest, på et tidlig tidspunkt, vil effekten være bedre og mer kostnadseffektiv.

Begge tiltak ga positiv effekt

NAV har som mål å bidra til raskere retur til arbeid og forebygge langtidsfravær. En tidligere kartlegging avdekket at mange saksbehandlere i NAV kunne oppleve samtaler med langtidssykemeldte som krevende da mange sykmeldte kan ha komplekse utfordringer.

Saksbehandlerne pekte på behovet for et bedre verktøy i dialogen med de sykmeldte.  

Dette var utgangspunktet for prosjektet motiverende intervju i NAV som professor Margreth Grotle fra OsloMet har ledet. Prosjektet varte fra 2018 til 2023 og ble finansiert av Norges forskningsråd.

– I prosjektet undersøkte vi effekten av to ulike samtaletiltak. Det første er motiverende intervju (MI) gitt av sykefraværsoppfølgere i NAV. Det andre er en skreddersydd arbeidsrettet samtale gitt av fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. Denne kalles SVAI-intervensjonen.

– Det viste seg at begge disse hadde en positiv virkning på sykefraværet. Effekten var riktignok ikke kjempestor, men likevel målbar, forklarer Margreth Grotle.

Måle risiko tidlig og tilpasse tiltak

Vanlig praksis for oppfølging er at den sykemeldte har en samtale med arbeidsgiver etter syv til åtte ukers sykemelding, og så kobles NAV tettere på langt senere i forløpet.

– Vi vet at hvis du er sykmeldt i mer enn tre måneder, så reduseres sjansen for å komme tilbake til jobb betraktelig. Vi hadde derfor en hypotese om at for å kunne påvirke langtids-sykefravær må man sette inn tiltak tidlig, spesielt for de med høy risiko for langtidssykemelding, forteller Grotle.

Prosjektet rekrutterte derfor deltakere som hadde vært sykemeldt i syv til åtte uker.

Disse ble så tilfeldig fordelt i tre grupper for å kunne sammenligne effekten av vanlig NAV-oppfølging alene, vanlig NAV-oppfølging kombinert med motiverende intervju gitt av saksbehandler, og vanlig NAV-oppfølgning kombinert med en samtale med fysioterapeut.

I prosjektet testet forskerne norske versjoner av screeningverktøyene STarT MSK (muskhealth.com) og Musculoskeletal Health Questionnaire.

Dette er spørreskjemaer som bygger på selvrapportering. Disse ble vurdert og funnet pålitelige for norske forhold.

– I SVAI-gruppen ble samtalen tilpasset risikoprofilen som baserte seg på resultat fra screeningen. De med høy risiko for langvarig sykmelding fikk flere konsultasjoner enn de med lav risikoprofil. I motiverende intervju-gruppen fikk alle samme intervensjon uavhengig av risikoprofil.

Analyseresultatet viste at begge gruppene hadde effekt av tiltakene. I løpet av et år ble sykefraværet redusert med henholdsvis 15 arbeidsdager i motiverende intervju-gruppen og 17 arbeidsdager i SVAI-gruppen, sammenlignet med vanlig NAV-oppfølging, forteller Grotle.

Ga mer givende samtaler

Sykefraværsoppfølgerne i NAV fikk intensiv og grundig kursing av en psykolog og en psykiater som er spesialister i motiverende intervju.  

Fysioterapeutene fikk et tilsvarende opplegg der de lærte seg hvordan den arbeidsrettede samtalen skulle utføres.

I samtalen skulle de fokusere på hva deltakeren selv mente hindret arbeidsdeltakelse, og hvordan det kunne legges til rette for at deltakeren skulle komme tilbake til arbeid.

– Man må huske på at kvaliteten på samtalen avhenger av kompetanse og ferdigheter hos saksbehandler og fysioterapeut. Det krever innsats å lære seg metoden, og personlige egenskaper kan naturligvis påvirke kvaliteten, understreker Grotle.

Sykefraværsoppfølgernes tilbakemelding var at når de endret kommunikasjonsform, endret de også tilnærmingen til den sykmeldte.

De var vant til å informere om rettigheter og plikter, ut fra et nokså juridisk perspektiv.  

– Når saksbehandlerne lærte metodikken i motiverende intervju, ble de bedt om lene seg litt tilbake, være interessert i den sykmeldte og lytte til hva personen hadde å si. Spesielt skulle de prøve å få tak i hva som hemmet arbeidsdeltagelse og hva personen selv tenkte kunne gjøres for å legge til rette for å komme tilbake til jobb, forteller Grotle.

Sykefraværsoppfølgerne opplevde at samtalene med de sykmeldte ble mer konstruktive og givende.

– For NAV og beslutningstakere i helse- og sosialtjenester ga prosjektet nyttige verktøy og innsikt for å redusere belastningen på systemet, øke sannsynligheten for retur til arbeid og sikre mer effektiv ressursbruk gjennom tidlig identifisering av de som trenger tiltakene mest, avslutter Grotle.