Slik blir du mer miljøbevisst når du handler klær

Er du blant dem som går hjem fra klesbutikken med en dårlig følelse i magen?

Klesindustrien er en klimaversting. Ifølge tall fra FN-alliansen for bærekraftig mote (unenvironment.org) står klesindustrien for større utslipp enn internasjonal flytrafikk og sjøfart til sammen. Hvordan kan hver enkelt ta smartere og mer miljøvennlige valg i klesbutikken?

– Den største feilen folk gjør når de handler klær er å handle billig på impuls, sier førsteamanuensis Wenche Lyche ved Institutt for produktdesign på OsloMet. Hun har bakgrunn innenfor skreddersøm og bærekraftig klesdesign.

Lyche har flere gode råd for å ta mer bærekraftige valg i klesbutikken.

Miljømerking av klær

Svanemerket: Minst 10 % av bomullen som brukes til produksjon av svanemerket tekstil skal være økologisk dyrket eller dyrket i overgang til økologisk dyrking. Svanemerkede klær skal heller ikke inneholde kjemiske stoffer, fargestoffer og tungmetaller som kan skade mennesker og miljø. Les mer på svanemerket.no.

Økotex: Øko-Tex Standard 100 er et internasjonalt test– og sertifiseringssystem for tekstiler. Produkter med dette merket skal ikke inneholde allergifremkallende fargestoffer eller kreftfremkallende fargestoffer. Merket gir også en garanti for at produktet er testet for innhold av klorerte fenoler, ftalater, organiske tinnforbindelser mm. Les mer på oeko-tex.com.

Ø-merket: Garanterer for at varen er produsert på en økologisk og bærekraftig måte. Det tas også mer hensyn til dyrevelferd i økologisk produksjon. Les mer på debio.no.

Blomsten: Et felles europeisk miljømerke som gir deg mulighet til å velge helse- og miljømessig trygge produkter. Blomsten er opprettet av EU-kommisjonen, og gjelder i hele Europa. I Norge håndteres Blomsten av stiftelsen Miljømerking. Les mer på ecolabel.no.

GOTS (The Global Organic Textile Standard): Verdens ledende merkeordning innen økologisk tekstilproduksjon og standard for organiske fibre. Skal sikre at tekstiler er produsert på en bærekraftig måte uten ugunstige stoffer. Sikrer også sosiale kriterier og sikkerhet for arbeidere. Les mer på global-standard.org.

Bluesign: Miljømerke for bærekraftig produksjon av tekstiler med strenge krav til kjemikaliebruk og utslipp i hele produksjonskjeden. Miljømerket er innført av det Sveits-baserte selskapet Bluesign Technologies. Les mer på bluesign.com/en.

1. Trenger jeg virkelig dette?

Det første du kan spørre deg selv er: Trenger jeg virkelig dette?

– Tenk gjennom hva du har fra før, hvilke type plagg du faktisk bruker og om det nye plagget passer inn i resten av garderoben din, anbefaler Lyche.

Ifølge SIFO-rapporten «Klesforbruk i Norge» (oda.oslomet.no) har nordmenn i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet, og hvert femte plagg blir aldri eller sjelden brukt.

– Spør deg selv om dette er enda et plagg du ikke kommer til å bruke så mye. Vi kan alle bidra ved å handle mindre klær og bruke de klærne vi allerede har lenger.

2. Se etter kvalitet

Det er ikke alltid lett å se om klær er av god kvalitet eller ikke, men det er noen ting du kan være obs på.

– Pris sier ofte noe om kvalitet og levetid. Når noe er veldig billig, har det konsekvenser for miljø og produksjonskjeden.

Hun råder også til å undersøke og kjenne på plagget.

Nordmenn kan bli mye bedre på å klage. Når vi bruker pengene våre, bør vi kunne forvente en del. – Førsteamanuensis Wenche Lyche

– Er passformen god? Hvordan er finishen? Hva står på vaskelappen? Står det at plagget bare kan vaskes på 30 grader, er det grunn til å bli skeptisk. Tåler ikke bomullsplagget mer enn 30 grader, kan det som oftest ikke være snakk om god kvalitet.

Vær heller ikke redd for å spørre om klesplagget i butikken.

– Vi bør bli enda flinkere til å kreve informasjon om produktene fra butikkpersonalet. Spør om produksjonsland, forholdet for arbeiderne og transport. Kan de ikke svare, kan det hende de skaffer seg mer informasjon til neste kunde spør.

3. Velg bærekraftige materialer

Materialet som er brukt kan ha mye å si for hvor klimavennlig plagget er.

For å unngå spredning av mikroplast, er det lurt å unngå oljebaserte, syntetiske fibre slik som akryl, polyester, elastan/lycra og nylon.

Lyche anbefaler heller naturfibre som ull, silke, hamp, lin eller økologisk bomull. Hun slår et ekstra slag for ulla.

– Ull er det beste vi kan bruke. Den er mer bærekraftig og mer holdbar. Og du trenger ikke vaske ull så ofte.

Lyche råder forbrukeren om å unngå klær som består av flere ulike materialer så langt det er mulig.

– Det er vanskelig å vite om det fungerer å vaske slike materialer. For eksempel plagg med både ull og bomull: Skal de vaskes på 30 eller 60 grader? Ull blir ødelagt på 60, mens bomull blir ikke rent på 30 grader.

4. Tenk brukbarhet og komfort

Er plagget godt å ha på? Har det riktig størrelse? Passer designet og fargen deg? Kan det brukes i ulike sammenhenger? Liker du stilen?

– Hvis du kan svare ja på alle disse spørsmålene, vil plagget gli lettere inn i garderoben din og du vil sannsynligvis bruke det mer. Det vil også kunne redesignes og restyles, sier Lyche.

Det kan være et godt tips å ikke følge moten slavisk. Da kan plagget fort virke passé etter en sesong eller to.

– Det betyr ikke at du bare skal velge klassiske plagg, men vær sikker på at du liker stilen og at du ikke blir lei den raskt.

5. Vær obs på miljømerking

Miljømerking er ennå lite utbredt på klær.

– Ofte står det kun produksjonsland og hvilket materiale plagget er laget av på vaskelappen. Her må klesbransjen skjerpe seg, sier Lyche.

Men det finnes noen miljømerker man kan se etter: Svanemerket, Blomsten og GOTS er noen av dem (se faktaboks).

6. Ikke vær redd for å klage

– Ingenting er tristere enn å kjøpe ting som ikke holder. Klær og tekstiler skal ikke bli stygge etter kort tid. De skal ikke krympe, strekke seg, revne, gå opp i sømmene, tape seg i farge, miste passform eller få nupper.

Skjer dette, bør vi som forbrukere gå tilbake til butikken å klage, mener Lyche.

Det betyr ikke at du bare skal velge klassiske plagg, men vær sikker på at du liker stilen og at du ikke blir lei den raskt. – Førsteamanuensis Wenche Lyche

– Nordmenn kan bli mye bedre på å klage. Når vi bruker pengene våre, bør vi kunne forvente en del. Det gjelder både dyre og billige klær. Det er lettere å klage på dyre klær, men plaggene skal ikke være dårlige selv om de er billige.

Det kan også være lurt å handle i butikker som tilbyr reparasjon av klær.

7. Skaff deg mer kunnskap om klær

Til sist oppfordrer Lyche alle til å lære seg mer om klær.

– Jo mer du vet, jo mer fornuftige valg kan du ta når du skal kjøpe klær.

– En god start er å lære seg mer om ulike typer tekstiler, og hvordan produksjonen til de ulike tekstilene foregår. Det er også greit å ha oversikt over hvordan de ulike miljømerkene ser ut og hva de betyr, avslutter hun.