Mye usunn mat og drikke i idrettskioskene

Oda Lunde selger vaffel til en gutt i kiosken til Hauerseter sportsklubb

I kioskene er det vanlig å selge brus, pølser, is, potetgull og kaker. Ofte finnes det ikke noe for de som ønsker sunn mat og drikke.

– Det trenger ikke å være så vanskelig å få til noen sunnere alternativer, sier Mari Myhrstad.

Hun er førsteamanuensis i ernæring ved OsloMet og har ledet prosjektet, som er et samarbeid mellom OsloMet og Høgskolen i Østfold.

Mari Myhrstad og forskerkollegene ville undersøke hva slags mat som tilbys og selges i idrettskioskene, og det kom klart frem at den er usunn.

Ønsker endringer

De undersøkte også hva det er som gjør at vi ikke har sunnere idrettskiosker.

Studien viser at over 80 prosent av idrettslagene i undersøkelsen tilbyr brus med sukker, søtsaker og snacks. I tillegg tilbyr over 60 prosent kaker. 

Bare under halvparten av klubbene som var med i studien, tilbyr frukt, grønnsaker og bær.

Myhrstad forteller at da de intervjuet foreldrene og klubblederne, var det veldig klart at de opplever mattilbudet i kioskene som usunt. De ønsker også endringer.

Portrettbilde av Mari Myhrstad ved en mørk vegg.

– Mange barn og unge er organisert i idrett, og mattilbudet burde være bedre, sier Mari Myhrstad. Foto: Sonja Balci

Forskjeller på klubbene

Barrierene for idrettsklubbene er økonomi og tap av inntekt. I Norge er driften av kioskene ofte basert på frivillighet, og inntjening betyr mye for klubbene. 

For å øke inntjeningen er det vanligvis foreldrene som står for mattilbudet. 

En annen barriere er at de ofte har et begrenset og lite kjøkken i kiosken. Derfor må det som tilbys, være enkelt. Oppbevaring og tilbereding av maten kan være vanskelig.

– Vi opplevde også at det forskjeller på klubbene. Noen har engasjerte ledere og bedre økonomi, og som likevel klarer å få til et sunnere tilbud, sier Myhrstad.

– Men generelt er det en del utfordringer.

Kosen er viktig for foreldrene

I intervjuene kom det frem at selv om foreldrene sier at de ønsker et sunnere tilbud i idrettskioskene, er de samtidig opptatt av å ha det hyggelig og belønne barna med usunn mat.

– Kos og hygge er nok ofte assosiert med usunn mat, forteller Myhrstad.

Ungdommene som ble intervjuet, var derimot ikke opptatt av kosen. I hvert fall nevnte de ikke det i intervjuene. De sa at de ønsker å kunne velge sunt, og de ønsker seg endringer.

Prisen betyr en del for ungdommene når de handler i kiosken, og de kjøper helst det som er billig.

Portrettbilde av Mari Myhrstad ved en murvegg.

Mari Myhrstad er førsteamanuensis i ernæring ved OsloMet. Foto: Sonja Balci

Kos og hygge er nok ofte assosiert med usunn mat. – Mari Myhrstad

Den første studien om idrettskioskene

Forskerne fant videre at klubbene som hadde sponsoravtaler eller hadde lagd noen retningslinjer, kunne tilby flere sunnere alternativer i kiosken.

– Det hjelper mye at man er bevisste på dette, understreker forskeren.

– Vi kan lage en vaffelrøre sunnere med havregryn for eksempel. Klubbene kan også velge bort godteri og snacks fra utsalgsstedet.

Hun påpeker at det i dag ikke finnes nasjonale retningslinjer for hva som skal tilbys i idrettskioskene.

– Vi ønsker å bruke denne forskningen til å få til det på sikt, sier Myhrstad.

– Så vidt vi vet, er dette den første studien som har undersøkt mattilbudet på idrettsarrangementer for barn og ungdom i hele Norge. Vi har publisert tre artikler fra studien, og vi ønsker å fortsette å rette søkelyset på mattilbudet på idrettsarenaen.

Om studien

  • Forskerne har brukt spørreskjema for å undersøke hva som tilbys og selges i idrettskioskene. 
  • I tillegg har de intervjuet klubbledelse, foreldre og ungdommer i alderen 11 – 14 år. Resultatene fra undersøkelsene er publisert i tre artikler.
  • Spørreskjemaet ble sendt ut til over 2000 klubber innenfor fotball, håndball, turn og langrenn i hele landet. 301 klubber svarte på spørsmålene.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Illustrasjonsbilde av en ung kvinne som sitter i en seng og tar seg på hodet
Muskel- og skjelettsmerter kan starte allerede i barndommen

Og ofte er det flere ting som plager ungdommene som får disse smertene. Forskere har sett på hva det er.

Unge jenter i aksjon under en fotballkamp.
Dette kan klubbene gjøre for å få unge til å holde på med organisert idrett lenger

En fersk forskningsrapport fra OsloMet har noen klare tips til idrettsklubbene.

Håndholdt mobil viser ungdom som trener fotball gjennom mobilkamera.
Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

Seks av ti ungdommer slutter med organisert idrett i løpet av ungdomstiden, og unge fra lavere sosiale lag faller først fra, viser nye analyser av Ungdata.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 29.05.2024
Sist oppdatert: 29.05.2024
Tekst: Sonja Balci
Foto: Sonja Balci