En av tre elever på yrkesfag fullfører ikke videregående opplæring i løpet av seks år, ifølge SSB. Mange tiltak har vært forsøkt for å gjøre noe med dette.
«Simon» beskriver seg selv som en vanlig gutt som vokste opp uten noen spesielle skolevansker. Han var imidlertid skolelei og det han kaller “litt pøbelaktig”, og ungdomsskolen var slitsom. Da han ikke kom inn på ønsket utdanningsprogram etter ungdomsskolen, mistet han motivasjonen og droppet etter hvert ut. Ved hjelp av skolens rådgiver fikk han imidlertid raskt tilbud om praksisbrev i en salgsbedrift.
Praksisbrevet er et av de mindre kjente tiltakene for å forhindre frafall i videregående skole. Det er et alternativt opplæringstilbud i form av et toårig løp for elever ved yrkesfaglige linjer, hvor mesteparten av opplæringen skjer gjennom praksis hos en bedrift. Hensikten er å hjelpe elever som trenger mer praktisk opplæring til å få arbeidskompetanse, og helst gå videre til fagbrev.
Orker ikke være på skolen
Førsteamanuensis Evi Schmid ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet har forsket på praksisbrevordningen. Sammen med førsteamanuensis Nils Breilid har hun gjennomført spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer med ansatte i fylkeskommunene, som er ansvarlige for ordningen, og innhentet statistikk. Forskningen er publisert i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. Dataene tegner et klart bilde av den typiske praksisbrevkandidaten.
– Dette er ungdommer med lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen, og ofte mye fravær, og som sliter med lav motivasjon. De er flinke til å jobbe og har absolutt forutsetninger til å ta et fullt fagbrev, men orker ikke å være på skolen, forteller Schmid.
Sammen med yrkesfaglærer Åshild Tårnesvik har Schmid også sett på intervjuer med noen av ungdommene som har fullført praksisbrevet og søkt seg videre til ordinær lærekontrakt, og analysert dem i en forskningsartikkel. Eksempelet “Simon” er hentet fra denne artikkelen. Her kommer det fram at ungdommene som blir praksisbrevkandidater ofte har dårlige skoleerfaringer, lavt selvbilde, og lave forventninger til egen mestring.
– De kan for eksempel fortelle om at de har blitt tatt mye ut av klasserommet for ikke å forstyrre de «normale» elevene, sier Schmid.
Med praksisbrevordningen slik den praktiseres i dag, gir den et tilrettelagt tilbud utenom det ordinære løpet, samtidig som den motiverer elevene til å ta et fullt fagbrev med den yrkeskompetansen som arbeidslivet trenger.– Evi Schmid, førsteamanuensis ved OsloMet
Brukes lite, men fungerer bra
Praksisbrevet brukes per i dag i et svært beskjedent omfang. Schmid og Breilid fant at det var få fylker som har innført praksisbrevordningen, og få kandidater som har deltatt (se faktaboks).
Selv om omfanget er lite, ser man veldig gode resultater for ungdommene som deltar i ordningen. To av tre går over til ordinær lærekontrakt i etterkant av å ha gjennomgått praksisbrevordningen og fullfører med fagbrev. Forskerne mener ordningen klarer å ivareta elevenes og arbeidslivets behov samtidig:
– Alternative opplæringstilbud får ofte mindre anerkjennelse i arbeidsmarkedet enn ordinære. Med praksisbrevordningen slik den praktiseres i dag, gir den et tilrettelagt tilbud utenom det ordinære løpet, samtidig som den motiverer elevene til å ta et fullt fagbrev med den yrkeskompetansen som arbeidslivet trenger. På den måten ivaretar ordningen både økonomiske og sosiale hensyn, sier Schmid.
Fakta fra undersøkelsen
Undersøkelsen til Schmid og Breilid viste at seks av dagens elleve fylkeskommuner har hatt praksisbrevkandidater i tidsrommet 2016–2021, med et totalt antall praksisbrevkontrakter på 129.
De aller fleste kontraktene ble inngått i Oslo, etterfulgt av Møre og Romsdal og Rogaland.
Litt over halvparten av kontraktene ble tegnet i salgsfaget, ellers var det representasjon fra en rekke ulike fag.
Et stort flertall av praksisbrevkandidatene er gutter.
Mange har ikke innført ordningen
Også fylkeskommunene oppgir at ordningen fungerer bra for de ungdommene som blir tilbudt den. Likevel er det ikke et tilbud de ønsker å gå bredt ut med, ifølge intervjuene.
Schmid mener ikke nødvendigvis at praksisbrevet skal være mulig å søke på eller tilbys bredt, men påpeker at det er viktig at det finnes alternative løsninger og fleksible veier til fagbrev.
– Mange fylkeskommuner oppga at de ikke hadde iverksatt ordningen, og heller ikke hadde tenkt å gjøre det. Det var overraskende, siden dette egentlig var innført som en plikt.
Tungvint for fylkeskommunen
Fylkeskommuner som ikke hadde innført ordningen, begrunnet dette hovedsakelig med at de brukte andre ordninger, som lærekandidatordningen, og derfor ikke så behov for praksisbrevordningen.
Den offentlige debatten rundt ordningen har også vist at den oppfattes som tungvint, og at fylkeskommunene synes det er vel mye organisering for én enkeltelev. Ordningen kan også være kostbar, i og med at eleven først går to år med praksisbrev og deretter går videre og fullfører fagbrevet. Da får de til sammen fire år som lærling.
Praksisbrevordningen har også noen svakheter fra et faglig ståsted, mener Schmid.
– Elevene får ikke undervisning i programfag, altså yrkesteori, da det er meningen at dette skal ivaretas i bedriften. De har tre av fellesfagene i videregående skole – samfunnsfag, norsk og matematikk, og mangler dermed engelsk og naturfag for å kunne gå videre til fagbrev. Da kreves det fleksible løsninger for at de skal få full kompetanse i etterkant.
Fikk endelig være en del av et arbeidsfellesskap
I salgsbedriften fikk “Simon” god støtte og opplæring, og opplevde stadig økende mestring. Han bestemte seg i løpet av det andre året for å gå videre og fullføre med fagbrev.
Han forteller at følelsen av felleskap og støtte på arbeidsplassen, opplevelser av mestring, og muligheten til å jobbe praktisk, var grunnene til at han klarte seg så bra.
Schmid tror at flere praksisbrevkandidater har opplevd å bli behandlet som «vanskelige» elever, og ikke har fått erfare å være en del av et fellesskap i skolen.
Jeg synes det er gøy å jobbe. Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb. Det er ikke noe jeg gruer meg til. Det er nok motivasjon for meg.– "Simon", tidligere praksisbrevkandidat
– Gjennom å jobbe i bedrift, får de kanskje for første gang oppleve å være en del av et lærings- og arbeidsfellesskap.
Bør være én av flere mulige modeller
Det ligger an til at praksisbrevordningen videreføres i den nye opplæringsloven som er ventet tidligst i 2023. Dette til tross for at Opplæringslovutvalget (NOU 2019:23) foreslo å droppe den fylkeskommunale plikten til å tilby ordningen.
– Liedutvalget foreslo å videreutvikle ordningen slik at det blir definert som en fireårig utdanning med en mellomstasjon etter to år. Det støtter jeg. Det viktigste er at man anerkjenner at det er ulike behov blant elevene i videregående opplæring, og at det må finnes alternative løsninger for de som ikke klarer den ordinære veien, sier Schmid.
Referanser
Schmid, Evi og Nils Breilid (2022): For dem som ønsker å gå en annen vei: Implementering og praktisering av praksisbrevordningen i fylkeskommunen. Søkelys på arbeidslivet vol. 39, Universitetsforlaget (idunn.no).
Tårnesvik, Åshild, & Schmid, E. (2022). Å velge bort læring i skolen til fordel for læring i praksis: En casestudie om veien frem til fagbrev via praksisbrev. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE), 6(3). (journals.oslomet.no)
