Rapport om Oslo-barnehager: Barna bør få mer støtte i leken

Det viser en rapport om kvaliteten i kommunale Oslo-barnehager. Rapporten er skrevet av forskere ved OsloMet på oppdrag fra Oslo kommune.  

Forskerne kombinerte intervjuer med ansatte i Oslos barnehagesektor med feltarbeid, der de observerte lek og samspill i 21 barnehagegrupper i 14 barnehager på tvers av byen. Rapporten tar for seg flere aspekter ved barnehagehverdagen. I tillegg til strukturelle forhold som antall ansatte, størrelsen på barnegruppene og utforming av bygg, ser den på kvalitet på lek og samspill og de ansattes involvering. 

Barna bør få mer støtte til utvikling og læring 

I alle de observerte barnehagene var de ansatte vennlige og hyggelige mot barna, og det var et svært lavt konfliktnivå mellom barna og mellom voksne og barn. 

Barnehagene har imidlertid uutnyttede muligheter når det gjelder hvordan de ansatte støtter barnas utvikling og læring.  

– For eksempel så vi noen ganger at i stedet for å utvide perspektivet og legge til nye momenter når et barn sa noe, svarte de ansatte med enstavelsesord eller gjentok det barnet sa, sier førstelektor Ellen Os, en av forskerne bak rapporten.  

– Det ligger muligheter for å være mer i forkant i samspillet med barna, sier en av medforfatterne, professor Leif Hernes.  

– I denne sammenhengen handler det om å ha kunnskap om lek. Hva består den i? Hvordan kan man gå inn i den uten å ødelegge den? Hvordan kan man løfte den? 

Observerte noen «vandrere» 

Forskerne observerte noen «vandrere» blant barnehagebarna. Dette er barn som ser ut til å ha vansker med å ta kontakt med andre barn og med å bli inkludert i lek, og dermed ofte sees på vandring fra den ene leken til den andre. Det kan være de ikke mestrer konvensjonene i leken.  

For at alle barn skal kunne delta i leken, også «vandrerne», må det være rom for ulike typer lek i samme rom. Da trengs det ansatte som ser og respekterer leken. Noen ganger må de delta, og andre ganger må de være tilgjengelige og støtte leken og hjelpe til ved eventuelle konflikter eller andre hindringer.  

– Det handler alltid om en balansegang. Som barnehageansatt skal man ikke dominere, men man skal være tilgjengelig, og bidra når det er naturlig, sier Os.  

I flere barnehager var personalet gode til å hjelpe barna i gang med leken. Mens i andre barnehager forholdt personalet seg mer passive. De kan da gå glipp av viktig innsikt i hva slags lekekompetanse barna har, og blir dårligere rustet til å støtte utviklingen av denne.  

Utfordringene gikk særlig ut på å legge til rette for samspill som støtter barnas språk og utvikling og ikke minst relasjoner barna imellom.  

Vil ikke forstyrre leken 

Det var særlig med de eldre barna på 3-6 år at de ansatte kunne være tilbaketrukne. Det virket som de ansatte ikke ville forstyrre barna for mye i leken.  

– Det varierer om de ansatte er flinke til å se hvem som trenger støtte og hvem som ikke trenger det, forteller Hernes.   

– Barnehagen er et gruppeliv. Da må være også være rom for at det enkelte barn kan være for seg selv, men det skal ikke være slik at noen går alene mye av tiden.  

Det varierer om de ansatte er flinke til å se hvem som trenger støtte og hvem som ikke trenger det. Barnehagen er et gruppeliv. Da må være også være rom for at det enkelte barn kan være for seg selv, men det skal ikke være slik at noen går alene mye av tiden. – Leif Hernes, professor

De små barna på 0-3, fikk ofte mer individuell oppfølging enn de større barna. Det ser imidlertid ut til å være mer krevende for de ansatte å ha kommunikasjon og samspill med småbarna i grupper. Ettersom ikke alle barn oppsøker de voksne like mye, betyr dette at noen barn vil kunne falle utenfor og få mindre oppmerksomhet.  

– Kombinert med et marginalt antall ansatte, og alle de andre oppgavene barnehageansatte skal utføre utover å ha kontakt med barna, er det nok en tendens til at noen barn ikke blir sett, sier Os.  

– Derfor er det viktig å kunne se grupper av barn og inkludere flere barn i en gruppe samtidig.  

Ser lignende resultater i andre studier 

Forskerne peker på flere mulige årsaker til utfordringene. Dette kan være de ansattes arbeidsvilkår og arbeidsmåter eller utilstrekkelig pedagogisk og didaktisk kompetanse. En annen mulig årsak kan være utfordringer rundt holdninger til å støtte samspillet med barna – enkeltvis og i grupper.   

De understreker likevel at på dette punktet er ikke undersøkelsen er stor nok til at det er mulig å konkludere. 

– Vi har for lite materiale i denne undersøkelsen til å konkludere på hva årsakene er. Når det er sagt, finner man de samme tendensene i landsomfattende undersøkelser, og internasjonalt, sier Os.   

Uegnede bygg 

Barnehagene har også utfordringer når det gjelder fysisk miljø. Noen bygninger er gamle og nedslitte, eller ikke så godt egnet som barnehager. Her kompenserer barnehagene ved å utnytte rommene godt og tilrettelegge inventar og leker best mulig.    

– Barnehagebygg kan være veldig forskjellige og likevel fungere godt, forteller Os.  

– Vi så også at lokaler som ikke opprinnelig var bygget som barnehage som fungerte utmerket. Men noen av byggene har en utforming som gjør logistikken i hverdagen krevende.  For eksempel der garderobene er veldig trange, hvis trapper og korridorer tar mye av arealet, eller hvis de ansatte må gå langt for å hente mat til barna.   

Styrer knytter barnehagen sammen 

Forskerne så at hvis barnehagen hadde en tilstedeværende styrer som ivaretok både barnehagens innhold og personale, hadde dette stor betydning for de ansattes mulighet til å gjøre en god jobb.  

De fleste bydelene i Oslo følger prinsippet om én styrer per barnehage, mens noen styrere har ansvar for to eller tre barnehager. I barnehager som ikke hadde egen styrer, så forskerne at det var vanskeligere å utvikle barnehagen helhetlig. Dette kan føre til store forskjeller mellom avdelinger og baser innad i barnehagen.  

De så også at styrere som bare har ansvar for én barnehage hadde bedre muligheter for å følge opp barnehagens organisatoriske og pedagogiske drift. De hadde også bedre muligheter for å følge opp, de ansattes faglige utvikling og forebygge sykefravær. 

Bedre bemanning er øverst på ønskelista 

Når informantene som ble intervjuet i undersøkelsen blir spurt om hva de ville ønsket seg for å skape bedre kvalitet i barnehagen, hvis de kunne velge på øverste hylle, nevner de aller fleste mer personale. Dette behovet stemmer overens med forskernes observasjoner. 

– For liten bemanning i barnehagene er en utfordring som går igjen i flere forskningsprosjekter på barnehage, også de landsdekkende, sier Os. Hun viser blant annet til Blikk for barn-prosjektet. 

–  De ansatte er ofte alene om morgenen og på ettermiddagen. Det foregår også mye i løpet av barnehagedagen som trekker oppmerksomheten bort fra barna.  

En viktig forutsetning for høy kvalitet barnehagetilbudet, er at det må være nok bemanning for å løse logistiske utfordringer og for å ha en god arbeidsdeling mellom personalet. Å øke grunnbemanningen vil derfor ha stor betydning å øke kvaliteten. – Ellen Os, førstelektor

Hun mener vi bør være oppmerksomme på at bemanningsnormen i barnehagen er knyttet til antall barn, og tar ikke hensyn til åpningstid og barnas oppholdstid.   

– En viktig forutsetning for høy kvalitet barnehagetilbudet, er at det må være nok bemanning for å løse logistiske utfordringer og for å ha en god arbeidsdeling mellom personalet. Å øke grunnbemanningen vil derfor ha stor betydning å øke kvaliteten. Når det er sagt, er det også viktig at de ansatte som er til stede er motiverte og dyktige, understreker Os. 

Oslo har allerede satt i gang tiltak 

Undersøkelsene ble gjort i 2019 og 2020, før nedstengningen i mars 2020. I sine satsinger for å forbedre kvaliteten i barnehagene, er Oslo kommune allerede i gang med flere av tiltakene som rapporten anbefaler. Blant annet har noen bydeler satt i gang prosjekter med økt bemanning.  

Referanse 

Leif Hernes, Trine Monica Myrvold, Tona Gulpinar, Ellen Os, Nina Winger, Hilde Hatleskog Zeiner (2021): Mulighetenes barnehage. Kvalitet i Oslo kommunes barnehager (oda.oslomet.no).