Dajana Mehdin kom til Oslo fra Sverige med vennene sine våren 2008. Hun ble i omtrent fem måneder.
– Vi hadde hørt at det var lett å få jobb i Oslo og at det var bedre betalt, sier hun.
Selv opplever ikke Mehdin at «partysvenske» merkelappen passer henne. Hun dro ofte hjem til Sverige i helgene.
– Jeg kom til Norge for å få jobb og for å tjene mer penger enn jeg kunne i Sverige.
Forskerne Andrea Monti fra Stockholms universitet og Mälardalens universitet, og Marianne Tønnessen fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, har fulgt inntektsutviklingen blant svenskene før de dro, mens de var i Norge, og etter at de flyttet tilbake.
De har brukt registerdata fra både Norge og Sverige.
Resultatene viser at «partysvenskene», de unge svenskene som kom til Norge i perioden 2010 - 2012, tjente langt mer mens de var i Norge enn jevnaldrende i Sverige. De tjente også klart bedre enn norske jevnaldrende.
Men etter å ha flyttet tilbake til Sverige opplevde de et stort inntektsfall.
– Det er uvanlig at internasjonale migranter etter retur har så lite økonomisk gevinst av et utenlandsopphold, sier Tønnessen.
Inntektsfallet kan ha flere mulige forklaringer.
Noen ganger føltes det dumt å ha vært i Oslo og skapt kontakter der, i stedet for å jobbe hjemme og bygge nettverk i Sverige.– Dajana Mehdin
Overgangsrituale
En doktoravhandling fra 2014 (duo.uio.no) tyder på at mange reiste til Norge for å legge seg opp penger til «den store reisen».
Selv om Mehdin ikke sparte penger til en lengre reise, var likevel målet med Norges-oppholdet å legge opp penger.
– Det var alltid tanken å bare jobbe noen måneder i Oslo for å tjene penger, sier hun.
Forskerne argumenterer med at denne migrasjonen skiller seg fra tradisjonell arbeidsinnvandring, og at denne unge svensk-norske migrasjonen kan være et eksempel på livsfasen «ung voksen».
En slik type migrasjon fungerer som et overgangsrituale. Unge mennesker utforsker hvem de er og hva de vil bli, før de tar fatt på voksenlivet.
– Det kan godt hende dette er tilfellet for mange unge svensker som flyttet til Norge i 2010 - 2012. De ville kanskje utforske seg selv og verden, ikke bare tjene penger, sier Tønnessen.
De unge svenskene som reiste til Norge bidro til å hjelpe både norsk og svensk økonomi, på en tid da arbeidsledigheten var høy i Sverige og Norge trengte arbeidskraft.– Marianne Tønnessen
Verdifull mobilitet
Tønnessen mener at denne unge mobiliteten er svært verdifull for de nordiske landene.
– De unge svenskene som reiste til Norge bidro til å hjelpe både norsk og svensk økonomi, på en tid da arbeidsledigheten var høy i Sverige og Norge trengte arbeidskraft. Men våre funn tyder på at den økonomiske gevinsten for de unge selv, ikke var så stor på lang sikt.
Mehdin begynte å studere på universitetet sommeren etter at hun hadde jobbet i Norge.
– Så ja, jeg fikk absolutt et fall i inntekten, sier hun.
Mange år etter tilbakeflyttingen, tjente svenskene i registerdataene fortsatt mindre enn jevnaldrende svensker som hadde blitt boende i Sverige hele tiden.
– Dette gjelder både de som var i Norge i mindre enn ett år og de som ble værende i mange år, sier forsker Marianne Tønnessen.
Hun utdyper at noe av forskjellen henger sammen med at svenskene som hadde vært i Norge kom senere i gang med studier i Sverige. Men selv etter å ha kontrollert for det å være under utdanning, fant forskerne lavere inntekter blant svenskene med Norge på CV-en.
Mehdin søkte ikke aktivt jobb mens hun studerte da hun kom tilbake til Sverige.
– Noen ganger føltes det dumt å ha vært i Oslo og skapt kontakter der, i stedet for å jobbe hjemme og bygge nettverk i Sverige.
Hun opplever at en del venner som ble i Sverige hadde fordeler på det svenske arbeidsmarkedet senere fordi de kunne jobbe ved siden av studiene.
Det var også verdifullt å bo i et annet land, og jeg lærte mye om meg selv.– Dajana Mehdin
Gevinst mer enn penger
Den langsiktige gevinsten for de unge svenskene, som kom til Norge for å jobbe, kan likevel ha vært noe annet enn økonomisk.
Mehdin hadde ingen store problemer med å finne seg jobb etter studiene, og heller ikke på slutten av studietiden. Hun opplever at det var flere fordeler med oppholdet i Norge.
– Jeg kunne jobbe og spare mye penger på kort tid. Det gjorde det lettere da jeg skulle begynne å studere. Det var også verdifullt å bo i et annet land, og jeg lærte mye om meg selv.
På kort sikt var det økonomisk lønnsomt, men på lang sikt ga oppholdet avkastning på andre måter.
Unik studie
Tallene fra norske Statistisk sentralbyrå (SSB) og den svenske statistikkmyndigheten SCB er nesten identiske.
– Det er sjeldent i internasjonal migrasjonsstatistikk. Vanligvis gir ulike kilder ganske ulike tall for den samme migrasjonsstrømmen, sier Tønnessen.
I internasjonal migrasjonsforskning er derfor dette en nokså unik studie.
– Det skyldes først og fremst dataene vi har hatt tilgang på, samt metoden der vi identifiserer samme gruppe i ulike nasjonale registre, forklarer Tønnesen.
Studien er også unik på grunn av funnene.
