Ukrainske flyktninger utgjør 1,5 prosent av Norges totale befolkning. Nær 90.000 hadde søkt om kollektiv, midlertidig beskyttelse da 2025 startet.
– I fjor var det en nedgang i antall ankomster og bosetninger i norske kommuner, sammenlignet med de to foregående årene. Men tallene er fortsatt rekordhøye sammenlignet med tidligere tilstrømninger av flyktninger, sier Vilde Hernes.
Hun er seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og ansvarlig for rapporten om ukrainske flyktningers integrering i Norge.
Usikkerheten rundt fremtiden preger ukrainerne betydelig mer enn tidligere.– Vilde Hernes
Veldig fornøyde
At det er mange ukrainere som kommer på en gang, ser ikke ut til å ha påvirket hvordan vi tar dem imot.
– Ukrainerne har overordnet sett vært veldig fornøyd fra første stund i 2022, og de var enda mer fornøyde i 2023, sier Hernes.
I 2024 dybdeintervjuet forskerne enkelte ukrainere før de sendte ut en spørreundersøkelse til langt flere. I intervjuene hørte de mer pessimisme enn tidligere år.
– Vi trodde derfor at ukrainerne skulle være mindre fornøyde enn tidligere. Men det viste seg ikke å stemme. De er fortsatt svært fornøyde med mottaket og velkomsten i Norge, sier Hernes.
Mottakelsen får 4,7 av 5 mulige poengscore også i 2024.
– Vi finner stabile og høye score, alle godt over 4 av 5, for nasjonale aktører som IMDi, UDI, NAV, og lokale aktører som kontaktpersoner i kommunene, frivillige og norsklærere, sier Hernes.
Noen grupper skiller seg ut som aller mest fornøyd:
- De eldre
- De som kom i 2024
- De som har fått seg jobb
- De som har lært seg norsk godt
- De som bor mer urbant til
Jobb viktigste endring
Én av tre ukrainere oppgir at de er økonomisk selvstendige og klarer seg selv.
– Det betyr at 70 prosent mottar en eller annen form for offentlig, økonomisk støtte, sier Hernes.
Halvparten av alle ukrainerne sier imidlertid at deres husholdnings økonomiske situasjon er tilfredsstillende.
– Men de som har fått seg jobb, sier det er den viktigste endringen i livet deres i Norge, sier Hernes.
30 prosent av ukrainerne oppgir at de er i arbeid.
Mange av dem trekker frem de positive, kulturelle forskjellene mellom norsk og ukrainsk arbeidsliv.
– I Norge får de mer tillit og støtte på jobben, og de føler seg mindre stresset enn de gjorde i Ukraina. I tillegg opplever de en bedre jobb-hjem-balanse, sier Hernes.
Forskernes analyser viser at enkelte grupper i større grad får jobb i Norge:
- De som kan norsk godt
- De som har barn
- De som har lang botid i Norge
- Yngre
- De med god helse
- De som bor i mindre byer
Å kunne engelsk eller ha et norsk nettverk fra før, hadde overraskende nok ingen innvirkning på om de ble ansatt.
– Manglende norskferdigheter er fortsatt den klart største barrieren for å få jobb i Norge, sier Hernes.
Veier ut av midlertidigheten
Blant ukrainerne selv, trekker om lag halvparten frem midlertidige oppholdstillatelser som en barriere for å få jobb, eller for å få en mer relevant jobb.
– De opplever at den midlertidige oppholdstillatelsen gjør at arbeidsgivere er mer skeptiske til å ansette dem i faste stillinger. Mange ønsker en fast fulltidsjobb, og sier at midlertidige stillinger gjør den generelle usikkerheten de lever med enda større, sier Hernes.
2024-undersøkelsen viser også at ukrainere i større grad aktivt søker etter jobber på egen hånd.
– Mange tenker at om de får en fast jobb, kan de få en arbeidstillatelse, heller enn midlertidig beskyttelse. De mener det vil gi mer kontroll over egen status og mulighet for å bli i Norge, hvis regjeringen begrenser eller stopper den kollektive, midlertidige beskyttelsen, sier Hernes.
Stortinget vedtok i november å utvide den kollektive beskyttelsen for ukrainere fra tre til fem år.
Men denne tiden teller ikke om de skal få rett til permanent opphold. Da må de ha minst tre nye år med lovlig opphold.
Østerrike er foreløpig det eneste landet som har åpnet for at ukrainske flyktninger med tilbud om jobb kan få permanent opphold når den midlertidige beskyttelsen faller bort.
Der var NIBR-forskerne på studietur i høst.
– Bortsett fra dem, er det ingen land som har staket ut noen vei til permanent eller varig opphold for ukrainske flyktninger. Men utviklingen er tydelig: Jo lengre tid det går, jo flere har lyst til å bli permanent i Norge, sier Hernes, og legger til:
– Derfor blir det mer akutt med «midlertidig status»-avklaringer, og mulige veier til permanent opphold. Usikkerheten rundt fremtiden preger ukrainerne betydelig mer enn tidligere.
Hvem er ukrainerne i Norge?
- Per oktober 2024 hadde Norge mottatt 86.000 søknader om kollektiv, midlertidig beskyttelse fra ukrainere.
- De utgjør 1,5 prosent av Norges totale befolkning.
- I 2022 var det betydelig flere voksne ukrainske kvinner som kom, men andelen menn har økt. Blant dem som kom i 2024 var det kun en liten overvekt av kvinner.
- I fjor var det også en klar økning i andelen mannlige tenåringer i alderen 16-17 år som kom til Norge.
- 78 % av ukrainske flyktninger har slektninger som bor i Norge, men de fleste ha også nære familiemedlemmer igjen i Ukraina. Over halvparten har foreldre igjen i Ukraina, og 14 % har sine barn der.
- Omtrent halvparten er i Norge med sin partner, 41 % er her med barn under 18 år. 24 % hadde sin partner igjen i Ukraina i 2022, mens bare 6 % sa det samme i 2024.
- 60 prosent kommer fra de østlige eller sørøstlige delene av Ukraina, altså områder som har vært mest berørt av krigen. Litt under 40 % kom fra territorier som tidligere hadde vært, eller for tiden var, okkupert av russiske styrker.
- Halvparten av flyktningene hadde ikke et eksisterende nettverk i Norge da de kom. En tredjedel kjente andre ukrainske flyktninger, og 12-14 % kjente nordmenn eller ukrainere som bodde i Norge før 2022.
- Nesten 80 % arbeidet før de ankom Norge. De fleste ukrainske flyktninger har også høyere utdanning: omtrent to tredjedeler har fullført høyere utdanning, og ytterligere 15% har ufullstendig høyere utdanning. 14% har yrkesfaglig utdanning.
- Bare 38 % snakker grunnleggende engelsk. Blant dem som kom til Norge i 2022, sier 10 prosent at de snakker godt norsk, mens 50 prosent mener de snakker grunnleggende norsk.
- I Norge bor 25 prosent i større byer, 45 prosent i mindre byer og 29 prosent i rurale strøk. 45 prosent er usikre på om de kunne tenke seg å flytte innad i Norge, mens 40 sier de ikke planlegger å flytte. 15 prosent planlegger aktivt å flytte internt i Norge.
