Hva kan vi lære av Bob Dylan?

Etter at rockeartisten Bob Dylan fikk Nobels litteraturpris i 2016 har forskning på ulike sider ved hans omfattende sangverk økt betraktelig.

Sju forskere fra Norge og en fra Danmark har sett på ulike sider ved religionens betydning hos den amerikanske artisten.

– I innledningen påpeker vi det paradoksale i at Dylan ikke er spesielt begeistret for ordet religion, sier dosent Robert W. Kvalvaag ved OsloMet, som har redigert Dylan-boka.

– Dylan har uttalt at religion primært handler om det ytre, om det som kan kategoriseres og puttes i en bås. I stedet for religion foretrekker Dylan ordet tro (faith). Mens religion har et navn, er tro en betegnelse på det som ikke fullt ut kan forstås eller uttales.

Dylans leksikon og bønnebok

Bokas tittel, En Gud i tid og rom, er hentet fra et intervju med Dylan, hvor han sier at han tror på en Gud i tid og rom, og at denne troen særlig er knyttet til den amerikanske tradisjonsmusikken, som han omtaler som sitt leksikon og sin bønnebok.

Boka inneholder åtte kapitler om Dylan og religion.

– Vi ønsket å få fram mangfoldet i synet på Dylan og den religiøse dimensjonen. Kapitlene spriker derfor i mange retninger, sier han.

Den som ikke er opptatt med å bli født, er opptatt av å dø – Bob Dylan

Boka inneholder blant annet analyser av ulike sangtekster, en sammenligning av 24 Dylan-portretter på albumforsider med førmoderne religiøs kunst, bruk av Dylan-sanger i gudstjenester i protestantiske kirker og Dylans mange «omvendelser» i løpet av en lang karriere.

Hva kan du lære av Dylan?

Her er også Dylans «ti bud», det vil si ting man kan lære av Dylan.

– Dylan har selv aldri laget budene, men disse ti reglene utgjør en slags sammenfatning av hva vi som lyttere kan lære av en artist som hele tiden er i endring, sier Kvalvaag.

Suge til seg alt som en svamp
Holde tidsånden på en armlengdes avstand
Kjenne godt til tradisjonen
Bruke tradisjonen til å skape noe nytt
Godta kaos
Finne sin oppgave eller sitt kall
Forlate det som holder deg nede
Legge til og ikke trekke fra
Finne sammenhengen mellom religion og musikk
«Den som ikke er opptatt med å bli født, er opptatt av å dø».

– Det siste budet er et sitat fra sangen «It’s All Right, Ma, (I’m Only Bleeding)», fra 1965, sier Kvalvaag.

Kunst utfordrer religion

– Et annet viktig poeng er at kunst bidrar til å utfordre religiøse tradisjoner, fordi kunst ikke er bundet av religiøse dogmer.

Dylans «kristne periode», den såkalte gospelperioden, varte fra 1979 til 1982. Men mange av hans låter både før og etter denne perioden henspiller på tekster og motiv fra Bibelen.

I ett av bidragene i antologien påpekes det at sitater fra og henvisninger til Bibelen går som en rød tråd gjennom Dylans sanger, og at han bruker tematikken forbundet med syndflod og apokalypse til å kritisere den sekulære moderniteten.

Mange av låtene hans er tidløse og handler om eksistensielle spørsmål som berører mennesker uansett tro og livssyn – Robert W. Kvalvaag

– Denne kritikken formuleres i et modernistisk billedspråk, slik at Dylan kan karakteriseres som en kristen modernist.

Et varsel om Dylans omvendelse

I et annet bidrag blir Dylans sanger fra den kristne perioden betraktet som sangverkets omdreiningspunkt, i den forstand at gospelsangene øker lytterens mulighet til å oppleve betydningsrikdommen og meningsmangfoldet i sangene, både før og etter Dylans omvendelse. Et konkret eksempel på dette er det første kapitlet i antologien, som handler om sangen «Señor» fra 1978, ifølge Kvalvaag.

– Denne låten kan tolkes på flere ulike måter, og mange oppfatter den som et varsel om Dylans omvendelse.

– Men den hører samtidig med til en tradisjonslinje av Dylan-sanger som strekker seg helt fra begynnelsen av 1960-tallet og fram til i dag, der han tar opp grunnleggende menneskelige tema knyttet til historie, samfunn, sosiale relasjoner, religion og livet generelt.

Den store katastrofen

Selv skriver Kvalvaag om coverlåten på Dylans siste album med egne sanger, Tempest, fra 2012.

– Dette er en lang sang som tar utgangspunkt i Titanics forlis i 1912, sier Kvalvaag.

100 år etter at katastrofen inntraff laget Dylan en låt hvor han bruker elementer fra filmen Titanic, samtidig som han synger om menneskeheten som beveger seg mot den store katastrofen.

Dylan beskriver ulike passasjerer og hvordan de forholder seg til den kritiske situasjonen. Gjennom låten løfter Dylan Titanics undergang ut over den historiske konteksten i 1912, slik at det blir til en fortelling som er relevant også for vår egen tid, påpeker Kvalvaag.

Dylan er ikke spesielt begeistret for ordet religion – Robert W. Kvaalvaag

– Dylan tolker det som skjer i lys av bibelske tekster om apokalypse og undergang. Hans skikkelse Jack blir en frelserskikkelse. I «Tempest» er det mange hint til det religiøse og det bibelske materialet, men uten at dette eksplisitt brettes ut.

Bruker Dylan i undervisningen

Kvalvaag bruker også Dylans tekster og musikk aktivt i lærerutdanningen.

– Mange av låtene hans er tidløse og handler om eksistensielle spørsmål som berører mennesker uansett tro og livssyn, sier Kvalvaag.

– I sjangeren rock er det ingen som kan matche Dylan. Dylan er en fargerik og mangetydig artist. Denne boka er et godt eksempel på at det er mange ulike innganger til temaet Dylan og religion, sier Kvalvaag, som har valgt engelsk som språk for antologien for slik å kunne nå ut til flere Dylan-forskere og bidra til det internasjonale Dylan-miljøet.

Hør også OsloMets podkast Viten og Snakkis om hvilken Dylan-låt som er det beste soundtracket til vår urolige tid.