Hvordan kan vi redde mat på vei til søpla og samtidig møte andre i nærmiljøet vårt gjennom et godt måltid og gode samtaler? Det fikk nylig elever fra Sagene skole oppleve i regi av den sosiale entreprenøren Kompass & co og et forskningsprosjekt ved OsloMet.
– Å lære om matsvinn og klimakrisen er viktig, men å gi unge mennesker praktiske muligheter til å forandre noe i sitt nærmiljø er kanskje enda viktigere, sier SIFO-forsker Virginie Amilien.
Sammen med kollega Gun Roos leder hun et europeisk forskningsprosjekt om den rollen mat spiller i det offentlige rom. Forskerkollega Clara Julia Reich og Kompass & co bidro til at det ble arrangert et overskuddsbord ved Sagene skole som en del av prosjektet.
Mestringsarena og felles møteplass
Elevene i mat- og helsefaget ble invitert til å lage et overskuddsbord – et festmåltid av overskuddsmat – og til å samles, spise og slappe av sammen med venner. Sammen utforsket de hvordan spiselig mat havner i søppelkasser eller hos matsentralen, og de lærte å lage god mat av noe som ellers ville blitt kastet.
Samtaler om mat kan være starten på å knytte sosiale bånd og bidra til følelsen at man hører til.– Virginie Amilien
– Overskuddsbord kan være en mestringsarena både for de som skaper den felles møteplassen og de som møter opp rundt bordet. Dette har Kompass & co god kjennskap til, sier Amilien.
Slike møteplasser er kanskje spesielt viktige etter at samfunnet åpnet igjen etter covid-19, tror forskerne.
Henter overskuddsmat i butikker
Et overskuddsbord handler om mye mer enn bare å spise. Det er en mulighet til å treffe andre, lære fra hverandre og, ikke minst, tenke mat og matsvinn på en ny måte.
Prosjektpartner Kompass & co har drevet med overskuddsbord i flere år, og hjalp ungdommene ved Sagene skole å få tak i maten til overskuddsbordet.
De forteller at det kan organiseres av en eller flere frivillige initiativtagere som henter overskuddsmat fra butikker eller matsentralen og tilbereder et gratis måltid, dekker og inviterer til bords. Dette er en fin mulighet til å bli kjent med nye mennesker, å dele mat og historier og engasjere seg for nærmiljøet.
Mat knytter sosiale bånd
– Mat er et godt samtaletema som kan åpne for utveksling av gamle og nyere minner knyttet til smak og lukt av nære og fjerne steder, sier Amilien.
– Det kan være inspirerende å høre hva smaken av hjem er for andre, hvilke yndlingsretter andre har og hvordan de bruker råvarer. Samtaler om mat kan være starten på å knytte sosiale bånd og bidra til følelsen at man hører til.
Forskningsprosjektet Food2Gather ved OsloMet handler om samspillet mellom migrasjon, matpraksis og steder, og derfor var et overskuddsbord et perfekt eksempel å studere.
– Vi valgte å samle mennesker rundt mat i et offentlig rom, i dette tilfellet Sagene skole, en lokal skole i Oslo kommune med elever med ulik kulturell bakgrunn, forteller Amilien.
God mat og god stemning
Som en del av pilotprosjektet ved Sagene skole ble det også laget et oppskriftshefte, som kan lastes ned fra nettsiden til Food2Gather (uni.oslomet.no).
Ungdommene hadde forberedt seg på forhånd, og at de virket glade for å få være med på prosjektet. "Jeg likte at vi var alle samlet og at det var god stemning!" Foto: Clara Julia Reich/OsloMet
Stipendiat Clara Julia Reich forteller at ungdommene hadde forberedt seg på forhånd, og at de virket glade for å få være med på prosjektet.
– En elev skrev i evalueringen: "Jeg likte at vi var alle samlet og at det var god stemning."
– Og en annen elev skrev: "Jeg likte det fordi vi fikk til masse mat. Maten var veldig god, og alle likte det, tror jeg", forteller Reich.
Miljøengasjement i praksis
Å tilberede deilig, spiselig mat i stedet for å kaste den sparer energi, klimagassutslipp og er bra fra et etisk perspektiv når vi tenker på det arbeidet som brukes for å produsere maten.– Virginie Amilien
Forskerne kaller overskuddsbord for miljøengasjement i praksis.
– Å tilberede deilig, spiselig mat i stedet for å kaste den sparer energi, klimagassutslipp og er bra fra et etisk perspektiv når vi tenker på det arbeidet som brukes for å produsere maten, sier Amilien.
Men det var mer enn overskuddsmaten som gjorde festmåltidet på Sagene bærekraftig. Forskeren peker på fire dimensjoner av bærekraftig forbruk: miljø, økonomi, det sosiale og det kulturelle.
– Hva er mer miljøvennlig enn mat fra lokale butikker? Hva er bedre økonomi enn å bruke mat som skulle kastes? Hva er mer sosialt enn å samle elever, lærerne og foreldrene til et felles måltid der de kan bli kjent mer hverandre på en ny måte? Hva er mer kulturelt enn å diskutere mat og oppskrifter med familiene, uansett bakgrunn og opprinnelse, og dele sammen alt som ble lært?
Overskuddsbord + deg = sant?
Hva hvis flere hadde prøvd seg på et overskuddsbord? Tenk hvis borettslag, skoler og bedrifter hadde satt inn overskuddsbord som en del av sine årlige aktiviteter?
– Da kunne vi ha flere felles møteplasser i nærmiljøet, vi kunne bidra til at det kastes mindre mat og sammen reflektere over våre vaner og engasjere oss for miljøet og ikke minst føle mestringsglede og fellesskap, sier Amilien.
Vil du prøve deg? I 2019 laget Foodstudio en håndbok for Oslo kommune (klimaoslo.no). Her er gode tips og mange oppskrifter. Foodstudio er en organisasjon som jobber for et mer bærekraftig matsystem i Norge. De arrangerer blant annet sosiale eventer med mat i sentrum.
Last også ned oppskriftsheftet fra Food2Gather-prosjektet! (uni.oslomet.no)
Foodstudios tips til overskuddsbord
- Tilby måltidet gratis til alle deltakere. Påmelding kan være en mulighet om etterspørselen blir for stor og donasjon kan være et alternativ for å dekke kostnader knyttet til leie av lokaler og råvarer.
- Frem samarbeid og læring underveis i matlagingen. Få deltakerne involvert og la dem oppleve mestringen det er å redde matvarer. Mestringsfølelsen er den som virkelig skaper en endring, og som gir motivasjon til å gå hjem og fortsette.
- Tenk på matsikkerhet. Les deg opp på mattilsynet sine regler, fjern risikoprodukter som er lett fordervelige, tildel en rolle som matansvarlig og allier deg med noen som har relevant kompetanse/fagbrev.
Food2Gather – forskning på mat og offentlige rom
Food2Gather, et europeisk forskningsprosjekt som ledes av SIFO, OsloMet, undersøker hvilken rolle mat spiller i å skape det offentlige rom. Les mer på bloggen FOOD2GATHER (uni.oslomet.no). Prosjektpartner Kompass & co er en sosial entreprenør som skaper mestringsarena for ungdommer. Les mer på nettsiden til Kompass & Co (kompassogco.no).
