Da barnehagene stengte ned i midten av mars, gjennomførte forskere ved OsloMet spørreundersøkelser blant barnefamilier og ansatte i barnehagen.
Undersøkelsene ble sendt til 1500 familier med barn i barnehager og nærmere 500 ansatte i barnehager i Bydel Søndre Nordstrand. Med sine 40.000 innbyggere gjenspeiler bydelen en mangfoldig befolkning, sosioøkonomisk, språklig og kulturelt, som er typisk for et forstadsområde.
– Undersøkelsene er derfor også relevante utover Oslo og i storbyer spesielt, sier Mette Tollefsrud, som leder forskningsmiljøet REACH ved OsloMet.
– Med dette unike innblikket i barnefamiliers og barnehageansattes opplevelser og håndtering av hverdagen under koronakrisen, håper vi at undersøkelsene gir både Oslo og andre kommuner nyttig kunnskap om hvordan trangboddhet, kommunikasjon og tilgjengeligheten av informasjon påvirker hverdagen, sier hun.
Barnefamilier med minst plass sliter mest
Undersøkelsen gjort blant familiene dokumenterer at barnefamilier som bor trangt, hadde større utfordringer med den spesielle tilværelsen med korona-stengte barnehager enn familier med romsligere boliger.
– Vi ser at ulike levekårsutfordringer både på grunn av boforhold og andre faktorer, har betydning for hvordan familiene opplever den pågående koronasituasjonen, sier AFI-forsker Ingar Brattbakk, en av forskerne i REACH-prosjektet.
– Fra tidligere studier vet vi at barn i trangbodde familier sliter med å få gjort lekser hjemme og i mindre grad enn andre har med venner hjem. Ofte fører trengselen til at eldre søsken tilbringer mer tid ute. Dessuten øker familiestresset når familier har liten plass, krevende boforhold og økonomiske bekymringer, sier han.
Vi ser at ulike levekårsutfordringer både på grunn av boforhold og andre faktorer, har betydning for hvordan familiene opplever den pågående koronasituasjonen.– Ingar Brattbakk, forsker
– Denne undersøkelsen bekrefter dette og viser hvordan situasjonen for disse familiene har vært ekstra utfordrende når de fleste barn og voksne har vært hjemme samtidig som skolebarn skal følge hjemmeundervisning og mange foreldre har hatt hjemmekontor, sier Brattbakk.
Bekymret for familieøkonomien
Selv om mange har utfordringer, oppgir de aller fleste at de klarer seg bra i hverdagen - også de som bor trangt.
Likevel er flere familier bekymret for den økonomiske situasjonen de har havnet i. Også dette rammer de trangbodde familiene mer enn de som bor mer romslig.
Halvparten av de trangbodde oppgir også at minst én i familien er permittert og 28 prosent oppgir at inntekten er redusert i denne perioden.
Føler seg mer isolert
8 av 10 familier svarer at de har mange å snakke med og å få støtte fra, og at familien kommer nærmere hverandre i denne tiden.
– De som bor trangt opplever i enda sterkere grad at de føler familien kommer nærmere hverandre, men føler seg samtidig mer isolert og har mindre kontakt med naboer i denne tiden, sier Brattbakk.
Mer skjermtid
Nesten én av tre familier i undersøkelsen sier også at de opplever det som vanskelig å aktivisere barna på en positiv måte i denne perioden, men nesten alle benytter uteområder for å ta med barna ut av huset for å leke eller gå tur.
Selv blant de barnefamiliene som bor mest romslig, og som også har best tilgang til hage og uteområder, oppgir 40 prosent at de opplever det som vanskelig å aktivisere barna på en positiv måte.
Likevel er det de trangbodde som opplever dette mest (58 prosent), og det er også noe færre av de som bor trangt som tar med barna ut for å leke eller gå tur Dette gjelder for 7 av 10 av de trangbodde mot 9 av 10 blant dem har mest plass å boltre seg på hjemme.
Undersøkelsen dokumenterer at mange barn bruker digitale plattformer mer enn til vanlig.
Totalt oppgir 75 prosent at barna bruker digitale plattformer mer enn ellers. Mange av de spurte familiene sier også at barna har fått nye leker i denne perioden, noe som i større grad gjelder de trangbodde.
