Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn

Vi vet ganske mye om de generelle forskjellene mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og majoritetsungdommene i Norge, men ikke så mye om hvordan ulike innvandrergrupper har det og hvordan de tilpasser seg skolen.

Nå har NOVA-forskerne Anders Bakken og Christer Hyggen ved OsloMet brukt Ungdata til å studere de 20 største innvandrergruppene i videregående opplæring. Ett av funnene er at det er store karakterforskjeller avhengig av hva slags land foreldrene har innvandret fra. Mye av disse forskjellene forklares av sosial ulikhet og forskjell i botid.

Stort utdanningsdriv trekker opp

Rapporten viser at mange av innvandrergruppene har et stort driv mot utdanning, og at dette i mange tilfeller kan kompensere for lav sosioøkonomisk status og kort botid.

Med noen unntak bruker unge med innvandrerbakgrunn betydelig mer tid på skolearbeid, flere tror de vil ta høyere utdanning, og flere mener at det å være god på skolen, øker statusen i vennemiljøet enn det som er vanlig blant majoritetsungdom.

– Trolig ville forskjellene mellom gruppene vært enda større dersom disse ungdommene ikke hadde dette utdanningssdrivet, mener Hyggen.

Aller størst betydning har dette utdanningsdrivet for ungdom som har foreldre født i Pakistan, Sri Lanka eller Somalia, der beregninger viser at det kan telle så mye 0,2 karakterpoeng i pluss.

Ungdom med foreldre født i Somalia blir ofte trukket fram som en gruppe som har mange utfordringer. Denne rapporten viser fram en annen side, nemlig at det er en gruppe med ungdommer som satser på skole og har ambisjoner om utdanning.

Store forskjeller mellom gruppene

Selv om mange har et sterkt utdanningsdriv, er det store forskjeller mellom gruppene.

– Det skiller nesten ett helt poeng på karakterskalaen mellom de gruppene som oppnår de beste og dårligste resultatene, forklarer Bakken. Dette er karakterforskjeller som er langt større enn for eksempel forskjellene mellom gutter og jenter i skolen.

Av 20 innvandrergrupper finner vi seks som presterer på nivå med majoritetselevene. Dette gjelder ungdom som har foreldre innvandret fra Vietnam, Tyskland, Bosnia-Hercegovina, Norden, Russland eller India. Åtte innvandrergrupper ligger noe dårligere an: ungdom med foreldre fra Iran, Sri Lanka, Litauen, Kosovo, Marokko, Pakistan, Filippinene eller Polen.

For seks av innvandrergruppene avviker karaktergjennomsnitt mer enn 0,5 karakterpoeng fra majoriteten. Ungdom med bakgrunn fra Thailand skiller seg ut med det laveste gjennomsnittet, mens ungdom med foreldre fra Eritrea, Afghanistan, Somalia, Irak og Tyrkia ligger noe høyere.

Sosioøkonomisk bakgrunn betyr mye

At barn og unge med høyt utdannede foreldre og god tilgang til materielle ressurser oppnår bedre skoleresultater enn de som vokser opp med færre sosioøkonomiske ressurser, er vel kjent. En slik sammenheng bekreftes også i denne undersøkelsen.

Studien viser at de aller fleste innvandrergruppene har vesentlig mindre tilgang til slike ressurser enn majoritetselevene. Samtidig er det store variasjoner mellom de ulike gruppene: Elever med foreldre født i Eritrea, Somalia, Afghanistan, Marokko eller Tyrkia har færrest ressurser, mens elever født i Norden, Tyskland, Russland og Litauen ligger på nivå med eller noe under majoritetselevene.

– Ulik tilgang til sosioøkonomiske ressurser forklarer mye av karakterforskjellene mellom ulike innvandrergrupper, forteller Bakken.

Når forskerne sammenlikner elever med ulik innvandrerbakgrunn, men som vokser opp med tilsvarende sosioøkonomisk status, reduseres karakterforskjellene betydelig.

Et annet interessant funn, er at ungdom med foreldre født i Vietnam viser seg å prestere hele 0,3 karakterpoeng bedre enn majoritetselevene når en sammenlikner elever som har tilsvarende lik sosioøkonomisk bakgrunn. Denne gruppen har langt bedre resultater enn noen av de andre innvandrergruppene.

For de øvrige åtte innvandrergruppene bidrar sosioøkonomiske forhold til å forklare omtrent halvparten av karakterforskjellene til majoritetsgruppen.

Botid er en viktig faktor

Blant innvandrergruppene som inngår i undersøkelsen, er det stor variasjon både i grunner til og tidspunktet for innvandring. Mange er etablerte innvandrergrupper der de aller fleste av ungdommene er født og oppvokst i Norge. Noen av foreldrene kom hit som flyktninger fra land som Vietnam og Kosovo, andre som arbeidsinnvandrere fra Pakistan og Marokko.

På den andre siden har vi relativt nye innvandringsgrupper, der ungdommene har generelt mye kortere botid i Norge, både flyktningegrupper fra land som Afghanistan og Somalia og arbeidsmigranter fra Litauen og Polen.

Forskerne finner at botid har en god del å si for elevenes karakterer. Men det er først og fremst de med relativt kort botid som skiller seg ut med svakest resultater. Sammenliknet med ungdom med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, skiller det i gjennomsnitt 0,4 karakterpoeng mellom de med kortest og lengst botid.

Botid forklarer altså en god del av forskjellene mellom de ulike innvandrergruppene. Noen grupper presterer likevel godt, selv om de har kort botid, som ungdom med foreldre fra Tyskland, Russland og Litauen.

– Det er viktig å få fram at selv om vi ser at botid, sosioøkonomisk bakgrunn og utdanningsdriv forklarer mye av forskjellene, forklarer ikke dette alt, understreker Bakken.

Det er også mange forhold som vi ikke har undersøkt, som for eksempel språksituasjonen til de unge eller hva slags innvandringshistorikk ungdommene har hatt. Trolig ligger det mye her som kan bidra til å forklare en del av de forskjellene som gjenstår.

Kilde

A. Bakken & C. Hyggen (2018). Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående. Hvordan forstå karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn? NOVA Rapport 1/18 (fagarkivet.oslomet.no)

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no  27. februar 2018.