Fem grønnsaker eller frukt om dagen og fisk til middag to-tre dager i uken: Helsemyndighetenes kostholdsråd er velkjente, men vanskelig å overholde. Hvorfor får vi ikke barn og unge til å spise mer fisk og grønnsaker?
– I likhet med unge voksne, er fisk- og sjømatinntaket blant barn og unge lavere enn ønskelig. Det samme gjelder inntaket av frukt, bær og grønnsaker, sier Annechen Bahr Bugge, som i en årrekke har kartlagt nordmenns mat- og spisevaner.
Nå har Bugge og kollegaer ved SIFO sett nærmere på barn og unges spisevaner og hva som påvirker hva barna spiser. Undersøkelsen er gjort blant 1058 foreldre med barn i alderen 1-16 og publisert i en ny rapport om barn og forbruk, med vekt på mat, klær og kropp.
Deler matgleden med barna
Foreldrenes utdanningsnivå har en del å si for hva slags mat som serveres hjemme. Hva som handles inn, altså hvor tilgjengelige ulike matvarer er hjemme, påvirker også hva barn og unge spiser.
Men den aller største effekten handler om familienes generelle interesse og glede over mat og matlaging. Både denne og tidligere SIFO-studier viser at foreldrenes engasjement påvirker barnas interesse for mat og hva og hvor mye de spiser.
– Det var betydelig høyere inntak av fisk, sjømat og grønnsaker blant barn som vokste opp i hushold hvor foreldrene ga uttrykk for interesse for matlaging, sier Bugge.
– Vi fant det samme når barna regelmessig deltok i tilberedning av familiens måltider, sier hun.
– For å få til en økning i fisk- og grønnsaksforbruket må vi involvere barna enda mer i familiens mathverdag, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge. Foto: Eivind Røhne
Ikke bare mas med barn i butikk
Nettopp det å la barna delta i matlagingen og rutinene rundt måltidene har Bugge og kollegene funnet i tidligere undersøkelser. Å ha med små barn på handletur kan fremstå som et mareritt. Men en SIFO-studie fra 2016 viser at turen i matbutikken kan være en viktig læringsarena for barna.
– Overraskende mange mente det var positivt og hyggelig å ta med barna i butikken, sier Bugge.
– Foreldrene så på det som en positiv arena der de kunne lære barna om planlegging, råvarer og innkjøp. Hele 83 prosent er enige i at det som oftest er en hyggelig opplevelse å ha med barna i butikken.
La barna delta i matlagingen
Bugge oppfordrer foreldre til å la barna delta i familiens mathverdag, med for eksempel å hjelpe til på kjøkkenet og dekke på bordet.
– La barna være med å bestemme. Da spiser de mer fisk, sjømat, grønnsaker, sier Bugge.
Undersøkelsen viser også at barna spiste mer frukt, grønt og fisk dersom de fikk samme mat som de voksne, og ikke egen barnemeny.
Det å servere barn egen mat er relativt lite utbredt, ifølge studien til Bugge. Syv av ti mente dette passet svært eller ganske dårlig. Nesten halvparten av foreldrene rapporterte imidlertid at barnet deres gjerne fikk bestemme hva familien skulle spise til middag én eller flere ganger i uka. Én av ti barn var daglig med i tilberedning av familiens måltider, mens fire av ti deltok ukentlig.
Hvorfor vil de ikke spise fisk?
Fisk, sjømat og grønnsaker toppet listen over hva de yngre barna helst ville unngå å spise. Dette skyldtes i all hovedsak at barnet ikke likte smaken, forteller Bugge.
Få uttrykte at barna var allergiske mot slike produkter. Åtte av ti foreldre rapporterte at barna deres «tålte alt», altså at de ikke hadde matallergier eller intoleranser. Det produktet flest mente barna deres var allergisk eller intolerant mot var melk. Én av ti svarte altså dette.
En av ti har alltid søtsaker hjemme
Tidligere studier viser en sammenheng mellom hvilke matvarer som er tilgjengelig hjemme og hvor mye barna i familien spiser. For eksempel vil barna spise mer frukt og grønt dersom dette er tilgjengelig hjemme.
SIFO-studien viser at barnefamilier ofte har matvarer som det er anbefalt å spise mer av – grønnsaker, frukt og bær.
Tilgjengeligheten av matvarer som det er anbefalt å spise mindre av – sukker, brus, saft, godteri, matvarer med mye salt – er lavere enn tilgjengeligheten av matvarer som det er anbefalt å spise mer av. En av ti sier at de har alltid søtsaker, iskrem, sukkerholdig saft/brus og salt snacks hjemme.
– Tilgjengelighet hjemme er en av flere faktorer som kan påvirke barns matinntak. Jeg anbefaler foreldre å ha mye spis-mer-matvarer hjemme, og lite spis-mindre-matvarer, sier Bugge.
Referanse
Gun Roos, Ingun Grimstad Klepp, Kirsi Laitala, Vilde Haugrønning, Annechen Bahr Bugge, Silje Elisabeth Skuland, Kamilla Knutsen Steinnes og Helene Fiane Teigen: Barn og unges forbruk: Klær, mat og kropp (oda.oslomet.no). SIFO-rapport nr. 13-2020
