– Våre sosiale liv blir mer teknologiske, og vi er nødt til å øke kunnskapen om hva det kan føre til, sier Philip Thingbø Mlonyeni.
I sitt doktorgradsarbeid ved OsloMet løfter han fram tre problemstillinger hvor moderne teknologi utfordrer sosiale relasjoner.
Han har undersøkt temaet både gjennom filosofiske og etiske perspektiver og ved hjelp av vanlige forskningsmetoder. Dette arbeidet avdekker en rekke konsekvenser han mener vi må ta på alvor.
Mister verdifull kaffeprat
– Den første utfordringen er fjernjobbing, eller hjemmekontor. Det er ikke noe nytt med det lenger, men trenden er at det kommer til å vedvare, og vi vet ikke nok om følgene på sikt.
Mlonyeni trekker fram to sider i kollegiale forhold: det profesjonelle aspektet og det han betegner som «kollegiale venner».
– Det profesjonelle forholdet går det normalt fint å opprettholde om man møtes digitalt, og denne relasjonen krever heller ikke at man kjenner hverandre veldig godt. Men vennedelen av kollegaforholdet kan lide voldsomt om ikke de sosiale møteplassene i jobbsammenhengen opprettholdes.
Doktorgradskandidat ved Senter for profesjonsforskning, Philip Thingbø Mlonyeni. Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet
Vennskapsdelen handler om å kjenne noen på et mer følelsesmessig plan. Det er det som oppstår når vi prater om løst og fast ved kaffemaskinen. Når vi snakker om noe annet enn det faglige og kommer tettere på hverandre.
– Vi ser også at det kollegiale vennskapet gjør arbeidet ekstra verdifullt for mange, spesielt der innholdet i selve jobben ikke er tilfredsstillende nok. Hvis denne delen av arbeidslivet forsvinner, kan man samtidig miste det som er aller viktigste for folk i jobbsammenheng.
Paradokset med overvåkningskulturen
Det andre dilemmaet i samspillet mellom teknologi og sosiale relasjoner som Mlonyeni har sett nærmere på, er overvåkningskulturen.
– Overvåkningspraksiser har blitt en helt vanlig del av folks liv. Før ble vi kjent når vi møttes, men nå googler vi hverandre først, og vi følger med på hverandre gjennom sosiale medier som den største selvfølgelighet.
Dette kan høres problematisk ut, særlig for folks rett til privatliv, men her spriker Mlonyenis funn.
– Mange filosofer mener at vi trenger et privat hjem hvor vi kan være oss selv og pleie sosiale relasjoner. Samtidig kan det virke som vi omfavner overvåkingskulturen uten at det har noen særlig innvirkning på hvordan vi lever livene våre, og det er et stort paradoks.
Mlonyeni mener nemlig at det kan oppstå store utfordringer som følge av overvåkingskulturen.
– De færreste som følger med på oss av nysgjerrighet har onde hensikter, og mange kan også føle en viss grad av frihet og sosial tilhørighet i overvåkningskulturen. Men selv om mangel på personvern ikke ser ut til å ha en direkte innvirkning på folks liv, gjør samtidig den utstrakte overvåkningskulturen at personvern kanskje er viktigere enn noen gang.
For selv om de fleste har et moralsk kompass som styrer egne handlinger, gjelder ikke det alle, ei heller når det kommer til teknologien.
– Dersom personlig informasjon havner i feil hender kan det slå veldig feil ut. Identitetstyveri og netthets er bare to av mange eksempler.
Din personlige KI-venn
Det tredje han løfter fram kan også få alvorlige følger. Du har sikkert googlet noe og fått opp en annonse på akkurat det samme i sosiale medier? De fleste begynner å bli kjent med hvordan algoritmene fungerer, men visste du at personlige KI-venner er i ferd med å bli mer utbredt og opptrer litt på samme måte?
– Personlige KI-venner kommer som apper man skriver og snakker med, og i fremtiden kanskje også som roboter man interagerer med. Teknologien er i alle fall forventet å bli mer og mer utbredt etter som den blir bedre, og derfor er det viktig å være svært bevisst på at innholdet i disse KI-vennene utvikles i takt med det vi mater dem med.
Prototype av en KI-robot presentert på Hannover industrimesse 2024 Foto: IMAGO/Rüdiger Wölk/NTB
Til forskjell fra ChatGPT, vil en personlig KI også reflektere den emosjonelle delen til brukeren og snakke til deg på en måte du liker. At KI speiler deg kan gjøre at du havner i det Mlonyeni kaller en «emosjonell boble».
– KI-vennen vil opptre som et ekkokammer. Du får dine egne meninger og følelsesregistre i retur, og bekreftet, og dermed blir du aldri utfordret.
Det blir en loop, en selvforsterkende dynamikk, som fratar deg den emosjonelle læringen og motstanden du får i møte med mennesker av kjøtt og blod, fortsetter han.
– Det er skremmende, og derfor må vi være svært bevisst på bruken av personlig KI i fremtiden. Om vi bare møter oss selv i døra blir vi mindre rustet. Det blir som å stenge verden ute og bare ta i mot det som er hyperselvbekreftende.
Som å snakke til med seg selv, fortsetter han.
– Det er farlig fordi det har en isolerende virkning og det fører ikke fremover fordi vi ikke får impulser av andre vi kan lære av.
Mlonyeni understreker likevel at han ikke er imot teknologi, men at det handler om å omfavne dens fordeler og reflekterer rundt ulempene.
– Samtidig er det en rekke moralske sider ved teknologien vi ikke har nok kunnskap om ennå. Men vi er allerede kommet til et punkt hvor teknologier er en sentral del i livene våre, og i noen tilfeller erstatter den andre sosiale relasjoner, og vi er helt nødt til å øke bevisstheten rundt dette.
Disputas
Mlonyeni disputerer for graden ph.d. i profesjonsstudier ved OsloMet, 6. desember.
