Helt siden den industrielle revolusjon har vi opplevd bølger av automatisering av arbeidskrevende, farlige eller kjedelige jobber.
– Hvis teknologi også kan løse arbeidsoppgaver man til nå har trengt en lang utdannelse for å utføre, vil det være noe helt nytt, sier Karl Joachim Breunig, som er professor i strategisk ledelse ved Handelshøyskolen på OsloMet.
Breunig er skeptisk til tabloide spekulasjoner om at roboter i fremtiden kan erstatte advokater, konsulenter, ingeniører – eller medarbeidere i Universitets og høyskolesektoren. Han mener spørsmålet snarere bør være hvilke oppgaver som kan utføres mer effektivt ved hjelp av teknologi, og hvilke som bør forbli som de er.
Fremover blir det interessante å se hvilken effekt kombinasjonen av ny digital teknologi, dyktige mennesker og gode prosesser har for virksomheters konkurransekraft.– Karl Joachim Breunig
Spesielt er han opptatt av hvordan ny digital kognitiv teknologi – slik som kunstig intelligens – kan føre til automatisering av kunnskapsintensivt arbeid.
Hva jobber du med akkurat nå?
– Digitale teknologier, slik som kunstig intelligens, blockchain, tingenes internett eller big data, er antatt å medføre store endringer. Likevel eksisterer det foreløpig lite forskning som beskriver bruken av dem. I spekulasjonene om hvordan digital teknologi vil påvirke våre liv i fremtiden handler det ofte om å forstå teknologien i seg selv, og ikke den sosiale kompleksiteten i den konteksten teknologi blir tatt i bruk.
– Vi mangler strategisk kompetanse knyttet til hvordan arbeidspraksis, organisering og forretningsmodeller endres når digital teknologi innføres i organisasjoner. Det vil forskergruppen min, DISKO (Digital Innovasjon og Strategisk Kompetanse i Organisasjoner), gjøre noe med. Vi vil særlig se på hva ny digital teknologi betyr for organisasjoners strategi og forretningsutvikling.
Hva er det viktigste du har funnet ut det siste året?
– Jeg holder på med en studie om fremtidens advokatfirmaer. Ett interessant funn er hvor effektivt rimelig og enkel teknologi viser seg å være. I media får vi til stadighet høre om hvordan roboter i fremtiden vil erstatte nesten halvparten av arbeidsstyrken. Slike roboter er basert på avansert kognitiv teknologi, men i vår studie ser vi at smart bruk av rimelig, enkel og ofte gratis teknologi har større effekt.
– De fleste endringer i virksomhetenes organisasjon og forretningsmodell kommer i dag som følge av utstrakt bruk av helt standard teknologi, som for eksempel Skype, skylagring, markedsføring via sosiale medier, virtuelle rom og så videre. Dette erstatter det fysiske rommet i virksomheter og har selvsagt konsekvenser for forretningsutviklingen.
– Så det å lage en strategi for digitalisering handler om mye mer enn å gå til anskaffelse av ny, dyr og avansert teknologi. Vi ser at det vanskeligste er kultur- og organisasjonsendringene som må til for å kunne dra nytte av den nye teknologien. Det er også nødvendig å tenke litt utenfor siloen og legge til rette for ideutvikling.
Hva håper du å forske på om tre år?
– Jeg kommer nok til å fortsette å samle inn nye data om digitalisering om tre år. Det å følge med på denne utviklingen er utrolig spennende. Det er viktig å huske på at det er mange fordeler med ny digital teknologi, det vil løse mange problemer.
– Men det er ikke bare å plugge inn en stikkontakt så er oppgaven løst. De nye måtene å gjøre ting på skaper nye utfordringer som vi må ta stilling til. Mange virksomheter kommer til å måtte omstille seg ganske mye. Vi har jo bare sett starten på de endringene digitaliseringen kommer til å medføre.
– I Norge er vi godt rustet for denne omstillingen fordi vi har en høyt utdannet befolkning, vi har en høy grad av tillit til hverandre, vi er gode på samarbeid, og i tillegg har vi en velferdsmodell som gjør det mulig for oss å ta en viss risiko. Men, velferdsmodellen kan også fremover bli truet.
– Hvis flere og flere selskaper gjør som for eksempel Apple, vil skatteinngangen bli kraftig truet. Apple er registrert i Irland og betaler kun to prosent skatt på alt de tjener i Europa. Hvis vi samtidig ser at vi mister oljeinntektene kan dette bli skrekkelig spennende å følge med på. Kanskje kan da digitalisering bli en løsning både for norsk næringsliv og for effektiv organisering av offentlige tjenester.
Hva er aller morsomst ved jobben din?
– Det som motiverer meg mest i hverdagen er å jobbe med dyktige mennesker jeg kan lære spennende ting sammen med. Jeg går fort lei hvis ting blir rutine. Jobben min som forsker går jo ut på å prøve å finne ut av nye ting, så læringskurven er bratt og arbeidsoppgavene varierte.
– I tillegg er jeg glad for at jeg noen ganger få lov til å ha ordentlig konsentrasjonsarbeid, noe som jeg mener det er underskudd på i det moderne hektiske samfunnet. I en stadig mer flyktig verden er det nesten ikke rom til å sitte å fokusere eller fordype seg i noe lenger – i hvert fall ikke særlig ofte.
– Samtidig liker jeg å være en del av den «raske verden». Utveksle ideer med mange dyktige mennesker – både kolleger, studenter og i dialog med et næringsliv der alt skjer i et veldig hurtig tempo og ingen greier å ha full oversikt over hvilken vei utviklingen går.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på hioa.no 27. april 2018.
